Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skarpe raser" -hva betyr det? Noen med erfaringer med f.eks malenois?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Var et interessant ord valg. Skarp er lik hunder med bitetrening feks i mitt hode ( politihunder, forsvarshunder med tilleggsutdannelse i biting feks). Det kan hende det er pga måten rasen er på, de er kjappe, reagerer kjapt. Men hva som ble lagt i skarp rase i diskusjonen du har lest vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Nuka skrev:

Leste en tråd om malenois og så ordet "skarp rase" ble brukt.

hva betyr egentlig dette? Hvilke raser regnes som skarpe? Noen her som har eid en slik rase, og ikke lyktes? På hvilken måte?

Det kommer sikkert litt an på sammenhengen det ble brukt i, jeg ser uttrykket brukt litt forskjellig, men oftest i sammenheng med de typiske politi og tjenestehundene for skarpe oppdrag (altså de som tar folk). Antar det er den settingen du har lest om det i ettersom det var en artikkel om malinois. Det betyr jo i praksis hunder som kan utvise en reel trussel mot folk, ikke bare bjeffe/varsle/jage vekk, men det vil jo alltid være store variasjoner innenfor rasen uansett. For min del så vil jeg si malle, hollender og schæfer er de som går som skarpe. Det finnes jo individer innenfor andre raser som er gode politi og forsvarshunder feks, men der synes jeg ofte de skarpe individene er i mindretall og ikke helt representativt for rasen nødvendigvis, lengre.

Jeg har jo en malle omplasseringshund som jeg tok over 2,5 år gammel. Hun er i aller høyeste grad skarp selv om hun ikke er trent i noe slikt. I henne ligger det veldig latent til, hun har mye vakt, mye alvor, mye meninger og hun tar det som sin livsoppgave å passe på, og hun blir sint. Det skal heldigvis en del til før hun blir skarp(hun har litt andre problemer også), men ikke nok. For hennes del så går det nok også mye på litt dårlige nerver fra opprinnelsen av samt en litt dårlig start på livet som gjør at jeg får mer og passe på. 

Jeg har en hollender også, men hun er ikke voksen enda og enn så lenge ikke spesielt skarp (selv om hun også er litt usikker av seg og kan nafse i rett/feil situasjon, men det er ikke det samme som å være skarp.)

Har man en stødig hund, altså en som er godt sammensatt genetisk, trygg på seg selv osv så skal det jo i teorien ikke være så voldsomt stor forskjell på en skarp hund og en ikke skarp hund. Fordi en trygg stødig skarp hund vil jo ikke føle behov for å ta frem skarpheten annet enn i reelt truende situasjoner (og hvor ofte opplever man det liksom), utfordringen er jo bare ofte at ikke alle er 100% trygge og stødige og da får man jo mer å jobbe med, mer å passe på da de kan reagere på helt vanlige situasjoner og se på de som truende. 

Edit: Om man feks ønsker seg malinois, men ikke ønsker en skarp hund så finnes det mange linjer å velge fra hvor fokus er mer på sportshunder som ikke er skarpe heller enn tjenestehundlinjer o.l. så i bunn og grunn kommer det alltid an på linjer og individ. Også er det forskjell på de forskjellige rasene også. Schæfer feks synes jeg virker mye stødigere og tryggere selv om der også finnes mange skarpe hunder, mens malle og hollender feks er mer plaget med usikre og usosiale individer, samt at de gjerne har et annet reaksjonsmønster, mye lettere for å ty til biting om de blir usikre, stressa osv. Igjen så er det jo ikke dette som er skarphet, men verdt å merke seg. Finnes mange gode individer også altså :) 
 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er hunder som har tyngde til å følge opp truslene skarpe. Da prater jeg ikke om angstbitere,  men hunder med høyt forsvar .

Jeg har hatt 2 skarpe hunder, en Laekenois og en Groenendael.  Groenendaelen var i tilegg nervesvak,  noe som gjorde den farlig , Laekenoisen var bare slitsom for hodet mitt. 

Jeg liker ikke tanken på at hunden min kan bite fremmede som valser inn døra og oppfører seg rart hvis  jeg ikke er til stede. Jeg vet mange synes det er ok , men jeg er ukomfortabel med det fant jeg ut. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kennel XO skrev:

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Papillon skrev:

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Hvor mye/lite man ser av dette i hverdagen kommer an på hvor skarp hunden er og hvor god nervekonsttusjon den har. Skarphet er refleksreaksjonen, det spontane sinnet hunden viser på overaskelser. Hva og hvordan hunden håndterer aggresjonen kommer an på hvor gode nerver den har. Jeg har eid hunder som på mentaltest har vist mye skarphet, som jeg aldri har sett noe skarphet av i hverdagen fordi hundene har hatt gode nerver og dermed hatt høy trusselvurdering

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Margrete skrev:

Motsatsen til XO's sin hund er Zizco (BC). Han var skarp med dårlige nerver og lite trusselvurdering.

Der har du Tellus også... Han var en engel med folk han kjente da, men jeg stolte ikke på han rundt hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...