Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skarpe raser" -hva betyr det? Noen med erfaringer med f.eks malenois?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Var et interessant ord valg. Skarp er lik hunder med bitetrening feks i mitt hode ( politihunder, forsvarshunder med tilleggsutdannelse i biting feks). Det kan hende det er pga måten rasen er på, de er kjappe, reagerer kjapt. Men hva som ble lagt i skarp rase i diskusjonen du har lest vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Nuka skrev:

Leste en tråd om malenois og så ordet "skarp rase" ble brukt.

hva betyr egentlig dette? Hvilke raser regnes som skarpe? Noen her som har eid en slik rase, og ikke lyktes? På hvilken måte?

Det kommer sikkert litt an på sammenhengen det ble brukt i, jeg ser uttrykket brukt litt forskjellig, men oftest i sammenheng med de typiske politi og tjenestehundene for skarpe oppdrag (altså de som tar folk). Antar det er den settingen du har lest om det i ettersom det var en artikkel om malinois. Det betyr jo i praksis hunder som kan utvise en reel trussel mot folk, ikke bare bjeffe/varsle/jage vekk, men det vil jo alltid være store variasjoner innenfor rasen uansett. For min del så vil jeg si malle, hollender og schæfer er de som går som skarpe. Det finnes jo individer innenfor andre raser som er gode politi og forsvarshunder feks, men der synes jeg ofte de skarpe individene er i mindretall og ikke helt representativt for rasen nødvendigvis, lengre.

Jeg har jo en malle omplasseringshund som jeg tok over 2,5 år gammel. Hun er i aller høyeste grad skarp selv om hun ikke er trent i noe slikt. I henne ligger det veldig latent til, hun har mye vakt, mye alvor, mye meninger og hun tar det som sin livsoppgave å passe på, og hun blir sint. Det skal heldigvis en del til før hun blir skarp(hun har litt andre problemer også), men ikke nok. For hennes del så går det nok også mye på litt dårlige nerver fra opprinnelsen av samt en litt dårlig start på livet som gjør at jeg får mer og passe på. 

Jeg har en hollender også, men hun er ikke voksen enda og enn så lenge ikke spesielt skarp (selv om hun også er litt usikker av seg og kan nafse i rett/feil situasjon, men det er ikke det samme som å være skarp.)

Har man en stødig hund, altså en som er godt sammensatt genetisk, trygg på seg selv osv så skal det jo i teorien ikke være så voldsomt stor forskjell på en skarp hund og en ikke skarp hund. Fordi en trygg stødig skarp hund vil jo ikke føle behov for å ta frem skarpheten annet enn i reelt truende situasjoner (og hvor ofte opplever man det liksom), utfordringen er jo bare ofte at ikke alle er 100% trygge og stødige og da får man jo mer å jobbe med, mer å passe på da de kan reagere på helt vanlige situasjoner og se på de som truende. 

Edit: Om man feks ønsker seg malinois, men ikke ønsker en skarp hund så finnes det mange linjer å velge fra hvor fokus er mer på sportshunder som ikke er skarpe heller enn tjenestehundlinjer o.l. så i bunn og grunn kommer det alltid an på linjer og individ. Også er det forskjell på de forskjellige rasene også. Schæfer feks synes jeg virker mye stødigere og tryggere selv om der også finnes mange skarpe hunder, mens malle og hollender feks er mer plaget med usikre og usosiale individer, samt at de gjerne har et annet reaksjonsmønster, mye lettere for å ty til biting om de blir usikre, stressa osv. Igjen så er det jo ikke dette som er skarphet, men verdt å merke seg. Finnes mange gode individer også altså :) 
 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er hunder som har tyngde til å følge opp truslene skarpe. Da prater jeg ikke om angstbitere,  men hunder med høyt forsvar .

Jeg har hatt 2 skarpe hunder, en Laekenois og en Groenendael.  Groenendaelen var i tilegg nervesvak,  noe som gjorde den farlig , Laekenoisen var bare slitsom for hodet mitt. 

Jeg liker ikke tanken på at hunden min kan bite fremmede som valser inn døra og oppfører seg rart hvis  jeg ikke er til stede. Jeg vet mange synes det er ok , men jeg er ukomfortabel med det fant jeg ut. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kennel XO skrev:

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Papillon skrev:

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Hvor mye/lite man ser av dette i hverdagen kommer an på hvor skarp hunden er og hvor god nervekonsttusjon den har. Skarphet er refleksreaksjonen, det spontane sinnet hunden viser på overaskelser. Hva og hvordan hunden håndterer aggresjonen kommer an på hvor gode nerver den har. Jeg har eid hunder som på mentaltest har vist mye skarphet, som jeg aldri har sett noe skarphet av i hverdagen fordi hundene har hatt gode nerver og dermed hatt høy trusselvurdering

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Margrete skrev:

Motsatsen til XO's sin hund er Zizco (BC). Han var skarp med dårlige nerver og lite trusselvurdering.

Der har du Tellus også... Han var en engel med folk han kjente da, men jeg stolte ikke på han rundt hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...