Gå til innhold
Hundesonen.no

Uventet oppførsel, tips?


Samojed_Aiko ?
 Share

Recommended Posts

I kveld hadde vi en hendelse hvor jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Valpen vår, på 4 mnd, viste en ny side av seg selv.

Han fikk tak i en liten metallfil på ca 7 cm og sprang av gårde med denne. Det er ikke nytt at han stikker av med ting han ikke har lov til. Men når jeg kom til for å ta denne fra han ble han helt merkelig (redd for å bruke ordet aggressiv da dette ikke "passer seg" for en valp). Han flekket tenner, knurret, ble helt stiv i kroppen og lente hodet bakover. Å ta den strenge tonen her funker ikke, tenkte jeg. Så jeg snakket rolig og strøk han på brystet, roet seg til jeg gjorde en annen bevegelse. Prøvde dette X antall ganger. Han skiftet ofte bitt på filen og den havnet lengre og lengre inn i munnen. Til slutt tenkte jeg at enten svelger han filen eller han biter meg i forsøket på å ta denne fra han. Sistnevnte skjedde. I det jeg tok i filen kom et knurr og han beit seg skikkelig fast i hånden min. Når han slapp taket tok jeg filen og gikk fra han. Jeg lettere sjokkert over oppførselen så fikk ikke reagert.

Har sett dette en gang før (sist mandag) da han knurret når vi nermet oss en pølse han spise på. 

Hvordan skal/bør jeg reagere i en slik situasjon? Hadde ikke mye tid å tenke da jeg var redd han skulle svelge filen. 

Takker for svar.

Utrivelig situasjon med min lille bamse! :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noe lignende men i mildere grad med min rundt samme alder over en leverposteiboks, han er fortsatt veldig beskyttende overfor mat eller ting han har stjelt. Så vi har øvd MYE på å bytte! Når han stjeler noe er jeg raskt fremme med en godbit (viktig at dette er noe han liker veldig godt) og går mot ham med godbiten synlig, mens jeg sier med blid stemme "Uno, bytte!" Noen ganger må han overtales, dvs jeg må holde godbiten mot ham med dempende signaler (ikke se rett på ham, ikke være truende i kroppsspråket), mens andre ganger slipper han gjenstanden med en gang. Så tar jeg det han ha stjelt og han får godbiten.

Edit: Jeg har også en strengestemme jeg tar fram om han plukker opp noe ute. Han er ram på å plukke med seg stein eller tyggis og det er ting han bare ikke får lov til, så da blir han møtt med en streng og kontant "slipp". Slipper han ikke selv åpner jeg munnen hans og tar det fra ham. Så får han ros og godbit etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Malamuten skrev:

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

11 minutter siden, 2ne skrev:

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aiko skrev:

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

 

Nei, det er ikke noe jeg ville benyttet meg av så mye "til vanlig", men akkurat det at valpen henger i handa tenker jeg bare er fullstendig uaktuelt og noe jeg vil brannslukke med en gang, eller ihvertfall prøve. Min første valp prøvde seg en gang til meg, min feil da egentlig, hadde vært til vet og hadde gitt henne et griseøre etter vi var ferdig der, men så glemte jeg at vet vet hadde sagt at vi skulle tusle rundt i 15 min før vi dro så da måtte jeg ta det fra henne igjen, noe hun ikke satte pris på. Husker ikke akkurat hva hun gjorde, men det kom vell en lyd og et lite utfall, en pekefinger og et strengt nei (eller noe i den duren) var alt som skulle til og hun gjorde det aldri igjen noen sinne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aiko skrev:

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Tusen, tusen takk for gode svar! Faktisk veldig oppmuntrende å lese, da vet jeg det kan ordne seg! Bare å sette i gang treningen, og øve på holdningen - for min del :-) Tusen hjertelig takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du MÅ prøve å bli kvitt den uvane med en gang.

Jeg har nemlig også en med ressursforsvar. Mest ovenfor katta, men om han får tak i noe veldig godt, så får ikke jeg det. Da passer han på. Jeg har drevet med bytteleken fra dag 1 og vi har aldri tatt fra ham bein eller andre godbiter, men allikevel knurrer han og prøver å bite om han har stjålet noe godt. Da nytter det ikke å bytte i noe som er bedre, for det finnes ikke noe bedre enn det han har stjålet, i hans øyne. Han har jo etter hvert skjønt at om han tar det jeg tilbyr, får han ikke tilbake det han hadde, og det er ikke aktuelt.

Litt avhengig av hva han har stjålet, så prøver jeg fortsatt alltid å bytte først, men det fungerer sjelden. Når jeg da går inn å prøver å ta det, enten ved å fysisk ta i han eller å ta tingen, går han i svart å angriper. Nå er dette en liten Papillon og ikke en stor Samojed, men de biter j@%(&# vondt de òg:cry:.

Nå blir jo ikke saken bedre av at jeg forventer å bli bitt de gangene jeg MÅ ta noe. Det merker han garantert at jeg føler. Så her er vi absolutt inne i en vond sirkel jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Annet enn at jeg er supernøye med å passe på at han ikke får tak i noe, men uhell skjer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...