Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I kveld hadde vi en hendelse hvor jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Valpen vår, på 4 mnd, viste en ny side av seg selv.

Han fikk tak i en liten metallfil på ca 7 cm og sprang av gårde med denne. Det er ikke nytt at han stikker av med ting han ikke har lov til. Men når jeg kom til for å ta denne fra han ble han helt merkelig (redd for å bruke ordet aggressiv da dette ikke "passer seg" for en valp). Han flekket tenner, knurret, ble helt stiv i kroppen og lente hodet bakover. Å ta den strenge tonen her funker ikke, tenkte jeg. Så jeg snakket rolig og strøk han på brystet, roet seg til jeg gjorde en annen bevegelse. Prøvde dette X antall ganger. Han skiftet ofte bitt på filen og den havnet lengre og lengre inn i munnen. Til slutt tenkte jeg at enten svelger han filen eller han biter meg i forsøket på å ta denne fra han. Sistnevnte skjedde. I det jeg tok i filen kom et knurr og han beit seg skikkelig fast i hånden min. Når han slapp taket tok jeg filen og gikk fra han. Jeg lettere sjokkert over oppførselen så fikk ikke reagert.

Har sett dette en gang før (sist mandag) da han knurret når vi nermet oss en pølse han spise på. 

Hvordan skal/bør jeg reagere i en slik situasjon? Hadde ikke mye tid å tenke da jeg var redd han skulle svelge filen. 

Takker for svar.

Utrivelig situasjon med min lille bamse! :-(

Skrevet

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Skrevet

Hadde noe lignende men i mildere grad med min rundt samme alder over en leverposteiboks, han er fortsatt veldig beskyttende overfor mat eller ting han har stjelt. Så vi har øvd MYE på å bytte! Når han stjeler noe er jeg raskt fremme med en godbit (viktig at dette er noe han liker veldig godt) og går mot ham med godbiten synlig, mens jeg sier med blid stemme "Uno, bytte!" Noen ganger må han overtales, dvs jeg må holde godbiten mot ham med dempende signaler (ikke se rett på ham, ikke være truende i kroppsspråket), mens andre ganger slipper han gjenstanden med en gang. Så tar jeg det han ha stjelt og han får godbiten.

Edit: Jeg har også en strengestemme jeg tar fram om han plukker opp noe ute. Han er ram på å plukke med seg stein eller tyggis og det er ting han bare ikke får lov til, så da blir han møtt med en streng og kontant "slipp". Slipper han ikke selv åpner jeg munnen hans og tar det fra ham. Så får han ros og godbit etterpå.

Skrevet

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

Skrevet
15 minutter siden, Malamuten skrev:

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

11 minutter siden, 2ne skrev:

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Skrevet
Akkurat nå, Aiko skrev:

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

 

Nei, det er ikke noe jeg ville benyttet meg av så mye "til vanlig", men akkurat det at valpen henger i handa tenker jeg bare er fullstendig uaktuelt og noe jeg vil brannslukke med en gang, eller ihvertfall prøve. Min første valp prøvde seg en gang til meg, min feil da egentlig, hadde vært til vet og hadde gitt henne et griseøre etter vi var ferdig der, men så glemte jeg at vet vet hadde sagt at vi skulle tusle rundt i 15 min før vi dro så da måtte jeg ta det fra henne igjen, noe hun ikke satte pris på. Husker ikke akkurat hva hun gjorde, men det kom vell en lyd og et lite utfall, en pekefinger og et strengt nei (eller noe i den duren) var alt som skulle til og hun gjorde det aldri igjen noen sinne. 

Skrevet
3 minutter siden, Aiko skrev:

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Tusen, tusen takk for gode svar! Faktisk veldig oppmuntrende å lese, da vet jeg det kan ordne seg! Bare å sette i gang treningen, og øve på holdningen - for min del :-) Tusen hjertelig takk :-)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du MÅ prøve å bli kvitt den uvane med en gang.

Jeg har nemlig også en med ressursforsvar. Mest ovenfor katta, men om han får tak i noe veldig godt, så får ikke jeg det. Da passer han på. Jeg har drevet med bytteleken fra dag 1 og vi har aldri tatt fra ham bein eller andre godbiter, men allikevel knurrer han og prøver å bite om han har stjålet noe godt. Da nytter det ikke å bytte i noe som er bedre, for det finnes ikke noe bedre enn det han har stjålet, i hans øyne. Han har jo etter hvert skjønt at om han tar det jeg tilbyr, får han ikke tilbake det han hadde, og det er ikke aktuelt.

Litt avhengig av hva han har stjålet, så prøver jeg fortsatt alltid å bytte først, men det fungerer sjelden. Når jeg da går inn å prøver å ta det, enten ved å fysisk ta i han eller å ta tingen, går han i svart å angriper. Nå er dette en liten Papillon og ikke en stor Samojed, men de biter j@%(&# vondt de òg:cry:.

Nå blir jo ikke saken bedre av at jeg forventer å bli bitt de gangene jeg MÅ ta noe. Det merker han garantert at jeg føler. Så her er vi absolutt inne i en vond sirkel jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Annet enn at jeg er supernøye med å passe på at han ikke får tak i noe, men uhell skjer jo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...