Gå til innhold
Hundesonen.no

møte med løshund


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

Muligens har du to omgjengelige hunder av sosiale raser som synes det er helt greit at fremmede hunder kommer bort til dem i bånd, og ikke går spesielt mye i de bynære områdene av Oslomarka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på dette, og jeg bor på andre siden av byen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

På 2/27/2016 at 7:18 PM, mammaen til Luna skrev:

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

 

Jo, det gjør det faktisk. Nå har jeg tydeligvis oversett akkurat den setningen i startinnlegget, men løsningen min ville vært den samme, å slippe ridgebacken. Hadde jeg holdt igjen begge hundene i bånd og den hadde kommet bort hadde det garantert vært slosskamp. Ridgebacken er språksterk og god på konfliktløsning, i motsetning til minstemann (som riktignok begynner å bli en del bedre, men garantert hadde trigget på slik oppførsel fra løshunden).

Hadde det vært gårdshunden hadde jeg prøvd å skremme den bort eller i verste fall sluppet ham og prøvd å ta inn den andre hunden, men han (gårdshunden) er heller ikke normalt oppegående.

Klart, jeg har full forståelse for at folk ikke vil risikere slosskamp med en slik hund, og kjenner man sine egne hunder godt nok til at man vet at både en selv og hundene håndterer situasjonen bedre ved å holde dem igjen så er jo det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Så lenge bikkja går forbi uten å lage noe problemer, og ikke kommer bort er det ingen problem. Det som er utrolig irriterende er når hunden flyr langt foran eier og stopper et par meter foran oss og bare glor, evt kommer bort.. Sånne løshunder er håpløst å møte! Spiller ingen trille om de er greie. Mine er og greie når hunder kommer bort, men jeg vil ikke ha fremmede hunder opp i trynet når vi går tur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...