Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Skrevet

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

Muligens har du to omgjengelige hunder av sosiale raser som synes det er helt greit at fremmede hunder kommer bort til dem i bånd, og ikke går spesielt mye i de bynære områdene av Oslomarka?

Skrevet

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på dette, og jeg bor på andre siden av byen.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

På 2/27/2016 at 7:18 PM, mammaen til Luna skrev:

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

 

Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

 

Jo, det gjør det faktisk. Nå har jeg tydeligvis oversett akkurat den setningen i startinnlegget, men løsningen min ville vært den samme, å slippe ridgebacken. Hadde jeg holdt igjen begge hundene i bånd og den hadde kommet bort hadde det garantert vært slosskamp. Ridgebacken er språksterk og god på konfliktløsning, i motsetning til minstemann (som riktignok begynner å bli en del bedre, men garantert hadde trigget på slik oppførsel fra løshunden).

Hadde det vært gårdshunden hadde jeg prøvd å skremme den bort eller i verste fall sluppet ham og prøvd å ta inn den andre hunden, men han (gårdshunden) er heller ikke normalt oppegående.

Klart, jeg har full forståelse for at folk ikke vil risikere slosskamp med en slik hund, og kjenner man sine egne hunder godt nok til at man vet at både en selv og hundene håndterer situasjonen bedre ved å holde dem igjen så er jo det bedre.

Skrevet
1 time siden, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Så lenge bikkja går forbi uten å lage noe problemer, og ikke kommer bort er det ingen problem. Det som er utrolig irriterende er når hunden flyr langt foran eier og stopper et par meter foran oss og bare glor, evt kommer bort.. Sånne løshunder er håpløst å møte! Spiller ingen trille om de er greie. Mine er og greie når hunder kommer bort, men jeg vil ikke ha fremmede hunder opp i trynet når vi går tur.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...