Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uno 5 mnd har da fått påvist urinkrystaller etter prøve nr 2 hos vet i dag, og har fått med seg spesialfor hjem. Jeg sitter med mange spørsmål, og håper kanskje noen sonen-orakler har erfaring med dette?

Vet. mente kanskje kjøttforet (v&h puppy) kan ha hatt noe med utviklingen å gjøre, dette blir jo selvsagt dementert på v&h sine nettsider. Resepsjonisten mente dårlige godbiter kunne ha noe med det å gjøre, der har jo svigers og gubben kommet med Europris/Rema-snop noen ganger og jeg har kjøpt Dogman o.l. på dyrebutikk. Samtidig har han fått mest Nature´s menu og nå kyllingnakker/kyllingkjøtt fra Dalsgård. Jeg har prøvd å gi ham hundemat og hundesnop + noen kokte gulrøtter/litt kokt kylling, men har han jo også fått menneskemat som skive med leverpostei eller kaviar og litt magerost med kylling på tube som "stå i ro-snacks" når vi skal håndtere ham på ubehagelig vis samt mager grillpølse i småbiter på trening. Det er ubehagelig å tenke på at vi på denne måten kan ha bidratt til at han har blitt "syk". 

Heldigvis har han ikke vist tegn til urinstein, ingen smerter eller blod i urinen, og han har ikke uvi. Så vi har visst funnet ut av det tidlig nok til å slippe en del "følgesymptomer".

Jeg lurer jo også på om det kan ha noe å si at han er en så stor kar for alderen, han er jo kjønnsmoden og har voksenvekt/lengde for rasen alt som 5 mnd gammel.

Og hvordan vil det påvirke ham å bli satt på voksenfor alt nå, når han skal ha diettfor? Han burde jo spist valpefor i et halvt år til liksom, eller har det ikke noe å si siden han er så stor?

Eneste gleden i dette er at han faktisk spiste spesialforet da vi kom hjem, siden han nektet å spise Eukanubaen sin uten v&h i dag tidlig :ahappy:

Edit: ser her at flere har fått beskjed om det samme ang. v&h.

Skrevet

Årsaken kan være så enkel som arv. Det at foreldre dyra selv kanskje er friske, er ikke synonymt med at den genetiske bagasjen er helt fri. De kan ha en onkel, tanke, oldemor, tippoldefar, som hadde dette problemet, og dette har kanskje ligget i genene lenge, og slått ut i din valp. Min Collie er atopiker, men ingen i hans nærmeste slekt er det, da tenker jeg at det må ha ligget latent i genene lenge, uten at noen har vært klar over det. Hvor mange oppdrettere har 100% koll på alle slekninger av hundene sine?  Her har også veterinær skyldt på fòr, og oppdretere på både fòr,  fåttbehandling, hundesenga osv osv.  Jeg tror ikke rått ,Vom, er noe farlig å gå hunden, det er naturlig, og ph sammensetningen blir ikke så høy at hunden får krystaller i urinen. Får den det, er det nok noe annet som ligger bak.


I ditt tilfelle, så er det sikkert lurt å gjøre det veterinæren sier. Er du i tvil, gå til en annen veterinær.
Jeg ville også ha fått utredet nyrefunksjonen hans. Exen hadde en Boxer valp som fikk krystaller i urinen som 5-6 mnd gammel, den viste seg å ha en alvorlig nyresjukdom (født med underutviklede nyrer).

Dette med valpefòr og voksen fòr, fòr er fòr. En voksen hund kan fint spise valpefòr, og en valp kan fint spise voksen fòr, iallefall når det er snakk om råfòring. Dyrlegen har jo gitt dere  fòret, så det er neppe farlig.
Mine liker heller ikke eukanuba :P

Skrevet

Jeg tenker at vi nå gir spesialfor og skjerper oss på godbitene til ny urinprøve om 14 dager, så går vi evt. videre med nyresjekk om det fortsatt er krystaller da. Eller tidligere selvsagt om han viser flere symptomer :ahappy:

Og ang v&h... jeg kommer til å gi bare spesialfor nå frem til kontroll, men introdusere v&h igjen om verdiene da er normalisert. Så får vi se om det har kommet tilbake på neste kontroll. Har det ikke det, vil jeg gjerne ha v&h i kostholdet hans sammen med spesialforet!

Det er dette foret han går på, men jeg betalte 165 for 2,5 kg hos vet. 

Skrevet

Jeg sendte en oppdatering til oppdretter der jeg bl.a. fortalte om dette. Responsen var at hun "nå fant ut av" at bestemor til valpen hadde det samme. Dermed er sannsynligheten stor for at det er arvelig, og at Uno må stå på spesialfor resten av livet. Jeg ba henne si fra til resten av valpekjøperne.

Skrevet

Struvitt blir du lettest kvitt ved å skylle den ut. Dvs sørge for at hunden drikker litt ekstra vann. Hell vann over tørrforet rett før den serveres, rør inn vann i opptint VOH slik at det blir en grøt, og pass på ast hunden faktisk tømmer blæra si og ikke småtisser/markerer. Dette er viktigst etter lang hvile, som feks om morgenen og når du kommer hjem fra jobb/skole osv. 

Struvitt er ikke arvelig i seg selv,men et symptom på at noe ikke er helt som det skal,  så om det er et engangstilfelle er det null å bekymre seg for. Noe annet er det om det er noe dere plasges med kronisk, da kan det feks være misdannelser i urinveier som gjør at struvitt er et gjentagende problem. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, tulip skrev:

Struvitt blir du lettest kvitt ved å skylle den ut. Dvs sørge for at hunden drikker litt ekstra vann. Hell vann over tørrforet rett før den serveres, rør inn vann i opptint VOH slik at det blir en grøt, og pass på ast hunden faktisk tømmer blæra si og ikke småtisser/markerer. Dette er viktigst etter lang hvile, som feks om morgenen og når du kommer hjem fra jobb/skole osv. 

Struvitt er ikke arvelig i seg selv,men et symptom på at noe ikke er helt som det skal,  så om det er et engangstilfelle er det null å bekymre seg for. Noe annet er det om det er noe dere plasges med kronisk, da kan det feks være misdannelser i urinveier som gjør at struvitt er et gjentagende problem. 

 

 

Jobber med saken, og gir ham isbiter å knaske på :-) Markeringstissing har han ikke begynt med heldigvis, han tømmer nok blæra hver gang.

Skrevet

Min eldste tispe fikk struvitt da hun var yngre. Min dyrlege påstod også at det var v&h. Hun ble satt på diett og friskemeldt, jeg gikk tilbake på v&h, og hun har ikke fått struvitt igjen :) 

  • Like 1
Skrevet

Da Meeko kom til meg var det kaldt ute, han fikk uvi selv om det bare var ut å tisse. Etter en antibiotika kur ble det faktisk verre, og i tillegg ble det funnet en del krystaller. Veterinæren skyldte dette på v&h puppy , men jeg valgte egentlig å se litt bort i fra det da man ofte kan slite med å tømme blæra under uvi og det vil faktisk føre til krystaller.. 

Etter AB nr to har det ikke vært noe med hverken det ene eller andre.. Og han har kun gått på vom, hele tiden. Så ville nok vurdert å drøye forbytte jeg da og sjekket igjen litt senere.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...