Gå til innhold
Hundesonen.no

Starte med agility


Tweety
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har lyst å starte med agility med min 1 år gamle storpuddel. Er det noe vi bør kunne for å få mest mulig ut av treningen?  Mange sier vi bør kunne ha han løs, men det er helt umulig. Når han er løs, driter han i meg og skal bare hilse på alle hunder han møter. I hundeparken prøver jeg å lokke han til meg bare for å gi godbit, men han kommer ALDRI. Kan vi likevel gå agility eller er det faktisk et krav at hunden kan være løs? :icon_confused:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

svært mange steder aksepterer dette! Spesielt om du har en nybegynner hund, de er ofte vimsete og slikt :) Har ikke tall på hvor mange ganger mine hunder har hoppa over gjerder og alt for å komme seg til andre banen liksom :P alle tar det med et smil så lenge hunden din er grei :) Jeg syns ofte det blir mye bedre å ha hunden løs etterhvert når den har skjønt jobben sin liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start med et nybegynnerkurs, så lærer du hvordan bygge relasjon og kontakt i trening, og ikke minst riktig trening :) 

Jeg har en litt småamper hund, han har null innkalling i hverdagen, men i trening og på sau sitter den veldig godt. Han går agility både på fellestrening og konkurranse uten problemer, jobb er jobb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du bør ha et Lydighetskurs spør du meg :-) Ja du bør ha hunden løs, nei det er ikke greit at den springer bort til andre. Uhell skjer, men at den suser rundt uten kontroll? Nei, det er ikke greit ;-) Start med et Lydighetskurs/hverdagslydighetskurs og deretter et nybegynnerkurs i agility. 

 

Din hund er kanskje grei, men det er ikke alle andres hunder. Det er dumt om din hund får negative erfaringer i møte med andre hunder, plutselig er ikke din egen hund så grei lengre heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke særlig trivelig for andre å få en løs hund bortpå seg, så det er ikke ønskelig. Som andre her sier, start på et nybegynnerkurs, gjerne et i hverdagslydighet først, deretter agility. Sjekk hvilke krav hundeklubben din har for å være med.

Det er ikke så bra for hunden din heller å få erfaring på at det lønner seg å løpe bort til andre, det er veldig selvforsterkende og kan gjøre det enda vanskeligere å få en god innkalling på ham. Anbefaler deg at du ikke lar ham få sjansen mer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på et hverdagslydighetskurs i høst, men det ble ikke satt så stor fokus på akkarat det da, mer gå pent i bånd da han er et mareritt å gå i bånd med, av samme grunn. Han er god på innkalling, så lenge der ikke er andre dyr eller hunder. Har noen tips til hvordan øve mer på dette? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

På de fleste agilitykursene i byen har de ut en og en hund, maks to. Den ene hunden min kunne ikke gå løs uten å hoppe over gjerdene for å finne fugl, og da stilte de andre kursdeltagerne seg rundt banen slik at den ikke fikk mulighet til å stikke av. Det er jo ønskelig med hunder som holder seg på plass uten å stikke bort til andre osv, men min erfaring er at det er mer normalen på nybegynnerkurs, og at instruktørene derfor legger det opp slik at de ikke skal få den muligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tweety skrev:

Vi har vært på et hverdagslydighetskurs i høst, men det ble ikke satt så stor fokus på akkarat det da, mer gå pent i bånd da han er et mareritt å gå i bånd med, av samme grunn. Han er god på innkalling, så lenge der ikke er andre dyr eller hunder. Har noen tips til hvordan øve mer på dette? :icon_confused:

Du kan ha langline på ham og ikke helt løs. Kommer han ikke, så kan du tråkke på lina og hanke ham inn eller prøve igjen. Ikke rop på ham hvis du er usikker på om han kommer, rop kun hvis du vet han kommer. Ha med en belønning han eeeelsker. Belønn hver gang han ser på deg eller svinser innom deg, da er det trivelig å komme til mor :) La ham fortsette å leke med de andre når han har vært hos deg, så betyr ikke innkalling at han må i bånd og forlate alle sine morsomme kompiser. Gjør dette i hverdagen også, det skal være fest å komme til mor!

På et nybegynnerkurs i agility vil du lære mer om dette og det fine er at man som oftes er ute en og en sånn at hundene får minst mulig forstyrrelser. Si til instruktøren hva du plages med, så kan hun legge det opp sånn at det blir lettere for hunden din å lykkes. Mange ganger er det enklere å ha god kontakt og god innkalling på ag banen enn i lek med andre hunder. Det blir noe man gjør sammen og mor har masse spennende leker og godiser og det skjer noe kult når man er ilag. Det som er morsomt er sammen med mor og ikke borte hos de andre hundene. Det bruker å gå seg til det der, og særlig hvis dere får hjelp av de andre på kurset til f.eks å stoppe din hund om han stikker av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi godbit når han kommer er noe vi gjør fast, og han kommer hvis vi har på langline på tur. Mens i f.eks. hundeparken så er han så opptatt av andre hunder at han nekter å komme innom for å få godbit heller, selv om han ser at jeg holder frem godbit. Men vi trener gjevnlig på det, og håper det blir bedre etterhvert :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tweety skrev:

Gi godbit når han kommer er noe vi gjør fast, og han kommer hvis vi har på langline på tur. Mens i f.eks. hundeparken så er han så opptatt av andre hunder at han nekter å komme innom for å få godbit heller, selv om han ser at jeg holder frem godbit. Men vi trener gjevnlig på det, og håper det blir bedre etterhvert :ahappy:

Hvor gammel er han? Det er ikke så lett med innkalling i hundeparken, det er jo så gøy med de andre :) Det blir en annen setting på agilitybanen, så det ordner seg nok! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er han KUN interessert i den. Det var faktisk ikke så dumt tenkt! Hvis han får ball i hundeparken, da er han helt nater på ballen, men totalt umulig å få tak i, fordi han er redd for å miste leka/ballen. 

 

Kanskje jeg kan ta med ball i parken for å lokke til innkalling :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Da kan du begynne å jobbe med at han får ballen hvis han jobber for den, så har du perfekt belønning. [emoji1]

Ha to like baller du kan bytte med, evt ball/leke med tau så dere kan ha drakamp, og han ikke får løpt avgårde med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...