Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter.  Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide? 

Skrevet

Nei, det er ikke noen dårlig idè, nødvendigvis. Kanskje lurt å prøve ut først? Se om du kan låne en hund du vet hun liker i noen dager, eller noe :)

Skrevet

Det høres veldig ut som min hund. Hun slet veldig med å være alene hjemme og har alltid hatt en mild form for separasjonsangst. Hun klarte ikke være noe alene før hun var 1,5 år gammel (ikke mens jeg handlet, hentet posten, dusjet) uten å få helt sammenbrudd. Det løsnet litt etterhvert, men hun sto ved utgangsdøra hele tiden jeg var borte. Rimelig trist. Hun være helt desperat da jeg kom hjem, hyl og skrik som holdt på fem-ti min før hun klarte å roe seg ned.

Da situasjonen endret seg etter utdanning og jeg måtte starte i full jobb (før jobbet jeg og exen om hverandre og hun var sjeldent alene mer enn 4 timer) skal jeg innrømme at den mest tungtveiende grunnen til å skaffe hund nummer to var selskap til henne. 

Det har gått veldig fint! Det tok litt tid før de fant tonen, men nå ser jeg hvor mye glede de får ut av hverandre. Hun har en helt annen oppførsel nå. Nå kommer de trippende, litt småtrøtte. Før hun starter med hyl og skrik. :P Hun hadde ikke vært en glad hund hvis jeg jobbet fulltid og hun ikke hadde selskap! 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min som ikke liker å være alene bryr seg ikke om at det er andre hunder der. De er en velfungerende flokk, som har mye glede av hverandre, men når jeg er borte hjelper det ingen ting at de andre to hundene er der.

Kjøp en hund til om du har lyst på to hunder. Kanskje det i tillegg hjelper, men det er ikke sikkert. Kjøper du valp kan du risikere at den blir påvirket og du plutselig har to hunder som sliter alene hjemme.

Skrevet

Her er pulien likegyldig til om huskyen er hjemme eller ikke  ( hun bryr seg overhodet ikke om vi drar ), men for huskyen er det viktig at pulien er hjemme med han når vi drar. Han blir ikke helt rabiat og virker ikke stresset, men han er åpenbart urolig for han blir så innmari kreativ. 

Jeg ville ikke hatt han som alenehund, selv om han ikke har veldig seperasjonsangst.  Han er rett og slett tryggere og mer happy når han har en annen hund . Det er ikke alle hunder som trives som alenehund,  og det er strengt tatt ikke så veldig merkelig :)

  • Like 1
Skrevet

Det har hjulpet veldig på aleneproblemet til Katla å få en hund til. Jeg gikk bevisst etter en voksen hund som kunne være alene, ellers kunne vi fått enda større problemer. 

Det kommer jo an på hunden(e) hva slags effekt det vil ha, men noen direkte dårlig idé er det ikke, så lenge du har lyst på og kapasitet til to hunder. :)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

For noen hunder fungerer det med en annen hund å være med, og for andre ikke. 

Den ene hunden min har sep.angst, og etter det kom en til hund i hus (av andre årsaker) gikk det veldig bra i starten, men så hjalp det ikke lengre til tross for at den andre er trygg og rolig hjemme alene.

Skrevet

Men - skal du skaffe en hund til så må det i hovedsak være fordi du har lyst på to. Du er ikke garantert at det hjelper, og da kan du ikke kvitte deg med andre av den grunn alene. To hunder krever mer enn en, både økonomisk og praktisk.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Skrevet
37 minutter siden, Nihon Supittsu skrev:

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Da synes jeg ikke du skal kjøpe en ny hund.

Har du prøvd remedier som adaptil, thundershirt, eller medikamenter?

Skrevet

for oss var det virkelig fint å gå fra en til to hunder. det var som å gå fra å ha 10 til bare 1.

mocca maste veldig på oss da hun var alenehund, og ville ha oppmerksomhet og kos hele tiden.

når de har flere maser de på, og underholder hverandre veldig mye:)

Skrevet

Da jeg kjøpte hunden min var han gjerne urolig for å være alene hjemme, ikke noe problem, men han likte det ikke.

jeg kjøpte meg en liten inne kanin uten å tenke over hunden, men han fant tydligvis trøst i det lille rolige vesenet og nå når vi drar og han blir urolig så legger han seg ved buret til kaninen for å søke selskap der, han ble mye roligere etter det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...