Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er ulykkelig


Nihon Supittsu
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter.  Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig ut som min hund. Hun slet veldig med å være alene hjemme og har alltid hatt en mild form for separasjonsangst. Hun klarte ikke være noe alene før hun var 1,5 år gammel (ikke mens jeg handlet, hentet posten, dusjet) uten å få helt sammenbrudd. Det løsnet litt etterhvert, men hun sto ved utgangsdøra hele tiden jeg var borte. Rimelig trist. Hun være helt desperat da jeg kom hjem, hyl og skrik som holdt på fem-ti min før hun klarte å roe seg ned.

Da situasjonen endret seg etter utdanning og jeg måtte starte i full jobb (før jobbet jeg og exen om hverandre og hun var sjeldent alene mer enn 4 timer) skal jeg innrømme at den mest tungtveiende grunnen til å skaffe hund nummer to var selskap til henne. 

Det har gått veldig fint! Det tok litt tid før de fant tonen, men nå ser jeg hvor mye glede de får ut av hverandre. Hun har en helt annen oppførsel nå. Nå kommer de trippende, litt småtrøtte. Før hun starter med hyl og skrik. :P Hun hadde ikke vært en glad hund hvis jeg jobbet fulltid og hun ikke hadde selskap! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min som ikke liker å være alene bryr seg ikke om at det er andre hunder der. De er en velfungerende flokk, som har mye glede av hverandre, men når jeg er borte hjelper det ingen ting at de andre to hundene er der.

Kjøp en hund til om du har lyst på to hunder. Kanskje det i tillegg hjelper, men det er ikke sikkert. Kjøper du valp kan du risikere at den blir påvirket og du plutselig har to hunder som sliter alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er pulien likegyldig til om huskyen er hjemme eller ikke  ( hun bryr seg overhodet ikke om vi drar ), men for huskyen er det viktig at pulien er hjemme med han når vi drar. Han blir ikke helt rabiat og virker ikke stresset, men han er åpenbart urolig for han blir så innmari kreativ. 

Jeg ville ikke hatt han som alenehund, selv om han ikke har veldig seperasjonsangst.  Han er rett og slett tryggere og mer happy når han har en annen hund . Det er ikke alle hunder som trives som alenehund,  og det er strengt tatt ikke så veldig merkelig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har hjulpet veldig på aleneproblemet til Katla å få en hund til. Jeg gikk bevisst etter en voksen hund som kunne være alene, ellers kunne vi fått enda større problemer. 

Det kommer jo an på hunden(e) hva slags effekt det vil ha, men noen direkte dårlig idé er det ikke, så lenge du har lyst på og kapasitet til to hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

For noen hunder fungerer det med en annen hund å være med, og for andre ikke. 

Den ene hunden min har sep.angst, og etter det kom en til hund i hus (av andre årsaker) gikk det veldig bra i starten, men så hjalp det ikke lengre til tross for at den andre er trygg og rolig hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Nihon Supittsu skrev:

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Da synes jeg ikke du skal kjøpe en ny hund.

Har du prøvd remedier som adaptil, thundershirt, eller medikamenter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for oss var det virkelig fint å gå fra en til to hunder. det var som å gå fra å ha 10 til bare 1.

mocca maste veldig på oss da hun var alenehund, og ville ha oppmerksomhet og kos hele tiden.

når de har flere maser de på, og underholder hverandre veldig mye:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte hunden min var han gjerne urolig for å være alene hjemme, ikke noe problem, men han likte det ikke.

jeg kjøpte meg en liten inne kanin uten å tenke over hunden, men han fant tydligvis trøst i det lille rolige vesenet og nå når vi drar og han blir urolig så legger han seg ved buret til kaninen for å søke selskap der, han ble mye roligere etter det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...