Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter.  Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide? 

Skrevet

Nei, det er ikke noen dårlig idè, nødvendigvis. Kanskje lurt å prøve ut først? Se om du kan låne en hund du vet hun liker i noen dager, eller noe :)

Skrevet

Det høres veldig ut som min hund. Hun slet veldig med å være alene hjemme og har alltid hatt en mild form for separasjonsangst. Hun klarte ikke være noe alene før hun var 1,5 år gammel (ikke mens jeg handlet, hentet posten, dusjet) uten å få helt sammenbrudd. Det løsnet litt etterhvert, men hun sto ved utgangsdøra hele tiden jeg var borte. Rimelig trist. Hun være helt desperat da jeg kom hjem, hyl og skrik som holdt på fem-ti min før hun klarte å roe seg ned.

Da situasjonen endret seg etter utdanning og jeg måtte starte i full jobb (før jobbet jeg og exen om hverandre og hun var sjeldent alene mer enn 4 timer) skal jeg innrømme at den mest tungtveiende grunnen til å skaffe hund nummer to var selskap til henne. 

Det har gått veldig fint! Det tok litt tid før de fant tonen, men nå ser jeg hvor mye glede de får ut av hverandre. Hun har en helt annen oppførsel nå. Nå kommer de trippende, litt småtrøtte. Før hun starter med hyl og skrik. :P Hun hadde ikke vært en glad hund hvis jeg jobbet fulltid og hun ikke hadde selskap! 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min som ikke liker å være alene bryr seg ikke om at det er andre hunder der. De er en velfungerende flokk, som har mye glede av hverandre, men når jeg er borte hjelper det ingen ting at de andre to hundene er der.

Kjøp en hund til om du har lyst på to hunder. Kanskje det i tillegg hjelper, men det er ikke sikkert. Kjøper du valp kan du risikere at den blir påvirket og du plutselig har to hunder som sliter alene hjemme.

Skrevet

Her er pulien likegyldig til om huskyen er hjemme eller ikke  ( hun bryr seg overhodet ikke om vi drar ), men for huskyen er det viktig at pulien er hjemme med han når vi drar. Han blir ikke helt rabiat og virker ikke stresset, men han er åpenbart urolig for han blir så innmari kreativ. 

Jeg ville ikke hatt han som alenehund, selv om han ikke har veldig seperasjonsangst.  Han er rett og slett tryggere og mer happy når han har en annen hund . Det er ikke alle hunder som trives som alenehund,  og det er strengt tatt ikke så veldig merkelig :)

  • Like 1
Skrevet

Det har hjulpet veldig på aleneproblemet til Katla å få en hund til. Jeg gikk bevisst etter en voksen hund som kunne være alene, ellers kunne vi fått enda større problemer. 

Det kommer jo an på hunden(e) hva slags effekt det vil ha, men noen direkte dårlig idé er det ikke, så lenge du har lyst på og kapasitet til to hunder. :)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

For noen hunder fungerer det med en annen hund å være med, og for andre ikke. 

Den ene hunden min har sep.angst, og etter det kom en til hund i hus (av andre årsaker) gikk det veldig bra i starten, men så hjalp det ikke lengre til tross for at den andre er trygg og rolig hjemme alene.

Skrevet

Men - skal du skaffe en hund til så må det i hovedsak være fordi du har lyst på to. Du er ikke garantert at det hjelper, og da kan du ikke kvitte deg med andre av den grunn alene. To hunder krever mer enn en, både økonomisk og praktisk.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Skrevet
37 minutter siden, Nihon Supittsu skrev:

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Da synes jeg ikke du skal kjøpe en ny hund.

Har du prøvd remedier som adaptil, thundershirt, eller medikamenter?

Skrevet

for oss var det virkelig fint å gå fra en til to hunder. det var som å gå fra å ha 10 til bare 1.

mocca maste veldig på oss da hun var alenehund, og ville ha oppmerksomhet og kos hele tiden.

når de har flere maser de på, og underholder hverandre veldig mye:)

Skrevet

Da jeg kjøpte hunden min var han gjerne urolig for å være alene hjemme, ikke noe problem, men han likte det ikke.

jeg kjøpte meg en liten inne kanin uten å tenke over hunden, men han fant tydligvis trøst i det lille rolige vesenet og nå når vi drar og han blir urolig så legger han seg ved buret til kaninen for å søke selskap der, han ble mye roligere etter det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...