Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutteslampen min ble 7 mnd på torsdag. Jeg har bare hatt tisper før ham (og har ei nå også), og han er litt snodig altså... Han er verdens fineste, og jeg er ufattelig glad i ham - men han er SNÅL! Vet ikke om det er tilfeldig eller om det er kjønnsavhengig (har hatt samme rase hele tiden)

Noen sier han er treig til å begynne å løfte på beinet. Jeg aner ikke hva jeg skal forvente. Han har ihvertfall ikke antydning til å gjøre det enda. Betyr det at sjansen for at han ikke blir så "mandig" er der? Det gjør ikke meg noe, i så fall...

Også er han mer "pysete" enn tispene mine.... Hvis han hører en lyd ved utgangsdøra, så boffer (et par dype boff, ikke gneldring) og gjemmer seg bak tispa. Ute er det det samme, om vi bare er ute og tisser om kvelden feks, og det smeller i en bildør eller han hører stemmer, så kommer det et par dype "boff" eller "grynt" eller hva jeg skal kalle det.... Selv om han kan fortsette med snusinga si, så kan han gi fra seg småboff mens han driver på. Akkurat det er jeg litt usikker på hvordan jeg skal reagere på, om jeg skal reagere i det hele tatt.... Noen som har tips? Har ikke hatt bikkjer som har gjort det før.... Tispa jeg har bjeffer ikke når det ringer på døra eller går i døra heller...

Virker som om han generelt ikke har allverdens tro på seg selv, uten at jeg vet om jeg tolker ham riktig. I forholdet mellom ham og tispa er det han som sier ifra (om hun vil ta beinet feks), mens hun lar det aaaaaaaller meste passere.... Tispa fyller forøvrig 2 år i mai. Ønsker å gi ham selvtillit, uten at han skal bli en "brautende hannhund" som ikke tåler trynet på andre. Må legge til at de ofte får turer hver for seg, både fordi det har blitt litt mye sprettballtendenser OG for å gi ham tro på at han klarer seg fint uten henne.

I tillegg er han en sutrebikkje, det har jeg hatt en tråd om her tidligere. Det blir nok gradvis ørlite bedre, men det er så små skritt at man nesten ikke legger merke til dem...

Uff, det høres jo ut som om jeg bare snakker negativt om ham, jeg mener ikke det altså. Han er verdens fineste, jeg kjenner det langt inn i hjerterota når jeg ser på ham, jeg er utrolig glad i ham.... Men han er det jeg vil kalle litt sånn "dustemann".... Hehehe.... Men så leser jeg jo i hannhundtråden her at mangehannbikkjer bare er sånn, så da er han kanskje normal da??? :P 

Det er forøvrig storpuddel det er snakk om her...

Skrevet

Angående løfting på beinet. Har en malamute på 7 mnd i dag. Han har heller ikke begynt å løfte benet enda☺ men har inntrykk av at det er vanlig å begjynne mellom 6-9 mnd så er litt tid enda. 

Min er ganske valpete enda så merker ikke om det har betydning for hvor "dominerende" han er.

Skrevet

Min begynte ikke før han var nærmere året tror jeg, men han ble ikke noe mindre maskulin av den grunn. Han var forøvrig ikke ferdig utviklet før han var nærmere 4 heller.

Skrevet

Min begynte vel ikke noe særlig før han var rundt året han heller, men sluttet ikke å tisse på huk uansett. Byttet på etter hvor han tisset. Han løfter beinet på busker ol, mens huker seg ned hvis han tisser rett på bakken. [emoji14]

Skrevet
1 time siden, Wildlife skrev:

Åh fillern ? tar kanskje lengre tid før han blir voksen da? vente enda mer på ny valp???

Malamute hanner kan være trege :P Min var vell mentalt ferdig rundt 3 år, men på utstilling 3,5 år gammel fikk han "uferdig" på kritikken. Langbeint og skranglette. Men rundt 4 år skjedde det noe og han ble voksen i kroppen også :) 

Skrevet

Såpass. ? ja synes han har blitt stor å fin utseende messig men utrolig spinkel. Gleder meg til han legger seg mer ut ☺ så er det vel individuelle forskjeller også. ☺ men føler kanskje vi har en som trenger tid på å bli voksen. Men så er han jo bare 7 mnd nå. Stor gutt på 34 kg ☺ men han er bare en bitteliten hund inni seg?

Skrevet
På Sunday, February 21, 2016 at 11:46 AM, Malamuten skrev:

Min begynte ikke før han var nærmere året tror jeg, men han ble ikke noe mindre maskulin av den grunn. Han var forøvrig ikke ferdig utviklet før han var nærmere 4 heller.

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Det har jeg aldri hørt, og det stemmer ihvertfall ikke på noen av de hundene jeg kjenner og har møtt (og det begynner å bli endel). Tispene mine markerer og, og det er ikke uvanlig for malamutetisper. 

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

De markerer ja... Min var skikkelig teit der. Om vi var ute og syklet også så bare bråstoppet han i fart (også om jeg hadde de i halsbånd ved siden av meg), selv om han aldri fikk lov og det ble ubehagelig når han prøvde.. I halsbånd så bare stålsatte jeg meg og fortsatte videre og dro han med, noe som var ubehagelig, men han kunne bare ikke noe for det. Man så han syntes det var ubehagelig også og han viste det kom, men han måtte bare. i sele så ble han påkjørt ved flere anledninger fordi han stoppet, det hjalp heller ikke (ikke med vilje da, men). Og det til tross for at jeg stoppet jevnt og trutt for å gi han muligheten til å gjøre fra seg slik at han ikke skulle det når vi var i fart. Håpløst. Han hadde også tendensen til å markere inne om vi var på besøk til folk med hund, så da måtte jeg følge med han i starten (dette ble bedre da med trening). Så ser for meg at det hadde vært mye enklere sånn sett med en hannhund av gjeterhundtype feks som nok hadde brydd seg litt mer om hva jeg mente :P 

Skrevet
2 minutter siden, Heidihj skrev:

Det har jeg aldri hørt, og det stemmer ihvertfall ikke på noen av de hundene jeg kjenner og har møtt (og det begynner å bli endel). Tispene mine markerer og, og det er ikke uvanlig for malamutetisper. 

 

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De markerer ja... Min var skikkelig teit der. Om vi var ute og syklet også så bare bråstoppet han i fart (også om jeg hadde de i halsbånd ved siden av meg), selv om han aldri fikk lov og det ble ubehagelig når han prøvde.. I halsbånd så bare stålsatte jeg meg og fortsatte videre og dro han med, noe som var ubehagelig, men han kunne bare ikke noe for det. Man så han syntes det var ubehagelig også og han viste det kom, men han måtte bare. i sele så ble han påkjørt ved flere anledninger fordi han stoppet, det hjalp heller ikke (ikke med vilje da, men). Og det til tross for at jeg stoppet jevnt og trutt for å gi han muligheten til å gjøre fra seg slik at han ikke skulle det når vi var i fart. Håpløst. Han hadde også tendensen til å markere inne om vi var på besøk til folk med hund, så da måtte jeg følge med han i starten (dette ble bedre da med trening). Så ser for meg at det hadde vært mye enklere sånn sett med en hannhund av gjeterhundtype feks som nok hadde brydd seg litt mer om hva jeg mente :P 

Skulle sitere forrige innlegg men skjedde visst ikke. Da vet jeg det værtfall??

Guest Snusmumrikk
Skrevet
3 timer siden, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Alle malamuter jeg har kjent har markert. Ganske mye til og med, men det er nok individ og oppdragelse. Så det er nok bare enda en av disse mytene hvor folk lager sin rase superspesiell og annerledes enn alle andre hunder :lol:

Jeg har hatt tre hannhunder. Ene begynte å løfte beinet da han var 9 uker og markerte bevisst ikke veldig mye seinere. En begynte å løfte beinet da han var ca 8 mnd (og det var omtrent da han begynte å markere bevisst), og så har jeg en unghund på 10 mnd nå som enda ikke har begynt. Mulig det er hans natur, mulig det har noe å gjøre med at han bor i hus med to sterke voksene hannhunder? Sikkert litt begge deler. Han er en enkel og ukomplisert fyr :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...