Folk som stopper å venter på deg på tur...ARGH!!.

[SAGA]

4 minutter siden, Sissi skrev:

Det kan jo tenkes at alle disse folka som er så ivrige, ikke bare en hensynsløse  idioter da.... 

Mange skaffer seg hund fordi de er ensom,  fordi de savner noe mer sosialt. Når man da får en hund, spesielt for første gang så åpner det seg en ny verden for mange. De fleste man treffer på veien,gaten osv. Er oftest de som ikke henger ikke på forumer, muligens ikke vært innom noe hundetreninger osv. Ikke sikkert de har noe nettverk rundt hundeholdet sitt i det hele tatt, og dermed er det kjempe stas med andre hundeeiere de møter. Mye av deres verden er sett gjennom hunde øyne, på samme måte som foreldre elsker og se barna deres hygge seg. De føler muligens en slags fellesskap med alle andre hundeeiere de møter..  og tror alle andre føler/ tenker det samme.  De tenker ikke over at man kan være opptatt av treninger,passering og man har hunder som ikke man vil skal hilse på andre. 

 

Joda, jeg syntes selv det er veldig irriterende , når jeg selv hadde en hund jeg måtte jobbe en del med I møtesituasjoner. Og folk ikke respekterte at jeg prøvde og unngå dem. Men sånn er det å bare, verden består av mange  forskjelige mennesker , og det finnes faktisk dem som syntes det er veldig hyggelig og slå av en prat med andre hundefolk på turen sin. 

Du har jo helt rett. Jeg hadde helt sikkert taklet en del av disse situasjonen annerledes om jeg hadde hatt en hyggelig og sosial hund. Men i.o.m at vi strever litt, så blir sånne ting som andre anser som en selvfølge en ekstra belastning for meg. Blir jo ganske usosial av å ha en hund som stort sett alltid skal markere seg å brøle på alle. Han finnes jo heller ikke sosial ovenfor mennesker, så jeg har kanskje ubevisst, trukket meg litt unna alt og alle.

[MegaMarie]

Syns slikt er super irriterende! Både når jeg går med den hunden som ikke oppfører seg og når jeg går med den som oppfører seg.. Så jeg syns ikke det er det at jeg har en hund som ikke kan oppføre seg i passeringer er det som er plagsomt. 

Det som plager meg er at det virker som det er pålagt å hilse. Jeg har trent mine hunder på å ikke hilse på alle vi møter, og jeg vil at de fortsatt ikke skal hilse på alle vi møter. Jeg syns også hilsing i bånd er unaturlig, unaturlig setting og hundene blir veldig begrenset i språk og mulighet til å komme seg unna om de ikke ønsker å hilse lenger, båndene vikles sammen, you name it! Jeg gidder svært sjeldent den båndhilsingen. Jeg syns aldri vi får noe godt ut av det.  Vi hilser mer enn gjerne på snille hunder som er løs.

Jeg har flere ganger måtte ta den gå ut i grøftekanten løsningen som mange her beskriver for å unngå å hilse på forbipasserende hunder. Syns det er merkelig at folk ikke kan ta et hint altså.. Jeg har også fått kjæft fordi jeg ikke ville sosialisere mine hunder.. 

Men det morsomste var vel forrige uke da Blondie, min lille hissig propp, møtte på en annen hissigpropp, som glefset! Og eieren sier "skal de få hilse?" rett etter at hunden hans har glefset min hund oppi trynet! Unnskyld meg, men jeg tror neppe din ELLER min hund har noe lyst til å hilse Hver så snill, lær dere noe hundespråk da.. 

[Linux]

Lar aldri vår hund hilse på fremmede hunder på tur. Det har jeg heller aldri gjort. 
Derfor trenger jeg heller ikke bånd på ham om noen skulle være dumme nok til å gå 1 meter i fra oss, uten at det er naturlig for dem å gå der.
Men da ber jeg dem jaggu om å "ryke og reise også!

 

[TullBull]

2 timer siden, MegaMarie skrev:

Men det morsomste var vel forrige uke da Blondie, min lille hissig propp, møtte på en annen hissigpropp, som glefset! Og eieren sier "skal de få hilse?" rett etter at hunden hans har glefset min hund oppi trynet! Unnskyld meg, men jeg tror neppe din ELLER min hund har noe lyst til å hilse Hver så snill, lær dere noe hundespråk da.. 

Jepp, blir helt sjokkert noen ganger hvor dårlige enkelte hundeeiere er til å lese hunden sin!

Jeg hadde syklet med hunden min og var på vei hjem på gangveien da vi møtte ei dame med en mellomschnauzer. Siden min er litt overivrig i møte med andre hunder, så gikk jeg av sykkelen og plasserte oss godt på siden for å passere. Så jo på lang vei at denne hunden stirret og kom med hodet ned og halen rett opp, og hun slapp den så klart rett ut til oss og den begynte å knurre og glefse etter min.

Bajas skjønner ikke sånt og ble bare glad og vilter, så da stod jeg der å prøvde å holde kontroll på hund og bånd og sykkel. Måtte halvbrøle at jeg ikke ville at hunden hennes skulle hilse på min to ganger og dama bare "Neida, min er bare snill hun altså". "Ja, jeg ser det" sa jeg (forhåpentligvis) ganske stygt å fikk brøytet meg avgårde med hund og sykkel. Alt uten at dama viste noe som helst antydning til å ta inn hunden sin og flytte seg unna 

[tonjek]

Jeg møter sånne folk hele tiden, jeg. De følger etter oss langt ut i grøfta der jeg haler det frådende dyret mitt vekk fra hunden deres, og så blir de overrasket når det til slutt bikker over for min. Folk klarer ikke å lese kroppsspråk på hverken hunder eller andre mennesker. [emoji28]

Hadde en fin en forrige uke. Vi tusler rundt ridehuset vi trener agility i, etter treninga. Brått kommer stallens bulldog-sak løpende bort til oss. Løs. For den må på død og liv gå løs hver søndag sånn i 1-tiden, samtidig med agtreninga. Jeg snur og tusler rolig vekk fra den, Koda trekker seg unna og demper masse, men bikkja følger like tett etter med en fryktelig direkte og provoserende holdning. Koda flekker tenner og fortsetter å trekke seg unna, men bulldogen bare trenger seg på. Eieren av den andre hunden dukker opp og roper halvhjertet på den. Jeg kaster meg over min idet han får nok og langer ut etter den andre. Dama kommer omsider tuslende og får tak i hunden sin, mens hun sier "Det går bra altså, han har ingen tenner". Så fint for deg, da, men min har MANGE tenner!

[Sprettballen]

Jeg treffer ikke så ofte slike folk som MÅ hilse. Joda vi har blitt fulgt etter osv. vi også, men folk flest, hvert fall her, spør først. Jeg merka meg mye mer til sånt når jeg hadde en hund som var usikker på andre hunder. Da brant liksom alle hilsesituasjonene seg fast i minnet, fordi samtlige gikk åt skogen. Nå derimot, som jeg har rimelig omgjengelige hunder så er jeg litt sånn at jeg vil ikke hilse, men skulle det skje, så er det ikke noe krise. Som oftest går det bra, og jeg har såpass tiltro til min egen kunnskap om hundespråk at jeg tror sannsynligheten for at mine hadde fått en svært dårlig opplevelse av å hilse i bånd, er ganske liten.

[Pixie]

Nytt møte med han med cocker spaniel. Jeg sto og låste ytterdøra, Uno sto 1 meter fra meg i oppkjørsla vår. Herr cocker stopper på veien utenfor for å prate, og har selvsagt hunden i flexi så den bare jumper over snøfonna og er plutselig oppå Uno. Eier gjør ingenting for å sveive den inn, jeg løper bort for å unngå krangling og surra bånd. Hunden hans er så beskyttende må du vite... typisk usikker liten hund som dekker over det med masse lyd. Heldigvis møter Uno alle med å legge seg med flate forben og rumpa i været mens han logrer som besatt, så cockeren fikk aldri noe svar på kjeftinga si og trakk seg tilbake. Hvor direkte har man lov å være med sånne folk? "Hold bikkja di unna mi, jeg vil ikke min skal lære uvaner av ham"?

[blomst]

Jeg synes folk omkring her faktisk er ganske oppegående jeg? Det er klart, møter jo en og annen innimellom som ikke vil forstå hva jeg sier når jeg sier min hund er sint ("Ja men det går bra, min trenger å bli satt på plass uansett!"). Men sånn generelt oppfører folk seg, synes jeg. 

Og som @Sprettballen sier, har man en usikker/aggressiv/teit hund selv så opplever man nok å komme i disse situasjonene oftere, selv om man kanskje egentlig ikke gjør det, nettop fordi slike situasjoner blir et problem og man husker de. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det hvertfall!

[Rottisembla]

Har opplevd noen slike episoder med hunden min er bare grei, og der går flexien ut. Det er irriterende men ja lite å gjøre med.

 

Men i forrige nabolag var det en hund som jeg hadde lyst å hoppe på og brøle til eierene, hver gang jeg traff dem! Hunden en border collie(evnt bordermix) Skal ta alt: traktorer, barnevogner, sykler, joggere gående, og i alle fall andre hunder. Eierene totalt uvitende. Vi kommer gående jeg går til siden for jeg vet hvordan dette går: De slakker ned farten og spør om de kan hilse mens hunden brøler i andre enden. Nei det kan de ikke.

 

Treffer samme par på en landevei for biler vi kommer mot hverandre på hver vår side av veien. hunden ser oss legger seg ned og gjør seg klar til angrep er det beste forsvar. Og hva gjør eierene? joda de bytter side på veien til vår side 50 m forran oss! Så isteden for å skrike til de, skifter vi side, og da skifter jammen de og side!!!! Da er det nok og jeg brøler nå holder du deg på den siden du er på de skal ikke hilse. Eierene ser ut som spørsmåltegn, og hunden utagerer selvsagt når vi passerer. (i det husholdet er det paradoksalt nok ungdommen i familien som har mest vett i møtesituasjoner og skjermer hunden best den kan, mens de voksne i familien trur at deres hund er guds gave til alle andre, og ser ikke problemet når bikkja henger frådende i båndet og skal ta alt og alle.

[Guest atiram]

vi har ei som hater det når andre hunder stiller seg over henne, noe de ofte gjør da hun er dachs og derfor naturlig nærmere bakken.

ei som er nervøs og som vi har jobbet mye med for å få henne til å i det hele tatt tørre å hilse på folk som kommer på besøk. hun blir ikke sint, men redd og prøver å gjemme seg unna når fremmede hunder kommer mot henne. hun må dessuten lukte veldig godt for alle fremmede hunder er som klegger på henne for å snuse.

og ei som er happy go lucky med alt.

jeg liker ikke å hilse på fremmede hunder dersom de to første er med, men så er dachser veldig små og søte i manges øyne og mange flere vil hilse på oss en motsatt. dersom vi skal på plasser med mye folk tar jeg kun med den yngste da hun tar alt med stoisk ro og jeg vet vi blir stoppet hvert 5min.