Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret adferd etter parring?


tmp
 Share

Recommended Posts

Det lurer jeg på i dag :ahappy: Dere som har hanhund som går i avl, har dere merket endring i adferd etter debut? Bertberten min skal på damebesøk snart og jeg er spent på om jeg kan forvente mer mas og stress el. Han er en veldig myk, rolig og grei gutt,  så har ingen tro for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg jo ikke hvordan Willy hadde blitt om han IKKE hadde gått i avl, men jeg har egentlig ikke merket noe spesielt med ham etter at han har paret. Han er hannhund, han liker damer liksom - men stresser ikke veldig pga damer med løpetid i nærheten. Jeg merker på ham OM det er tisper med løpetid rundt, men det er mest pga måten han da markerer på. Han er jo glad i å snuse på deilige dufter, men det tror jeg han hadde vært uansett :) .  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er den samme som @Siri . Jesper er snusete på flekker på tur, og er glad i damer, og jeg merker om noen har løpetid i umiddelbar nærhet. Men han stresser ikke hjemme selv om bikkja et par hus nedenfor har løpetid. Han er fortsatt lille, gode hunden min, like rolig og avbalansert som han var før han parret første gangen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres lovende ut :) Og jeg forventer som sagt ikke noe drastisk forandring. Har dog hørt at de kan både kan endret seg den ene og andre veien. Bli roligere, som i at de vet når det gjelder og ikke vits i å stresse unødig, og bli mer stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke merket endring her heller. Litt mer urolig akkurat de dagene tispa er i hus, men spiser godt og er kontaktbar, bare leiter om hun ikke er der og sånn. Ingen endring etterpå. Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har merket noen forskjell på noen avlshanner jeg har hatt.

Men faktisk: feriegjesten min, som absolutt ikke skal avles på, fikk tjuvparet ei tispe under en liten logistikkbrist i fjor. Tidligere har han vært ganske sutrete under stådagene, men nå er det ikke noe mas i det hele tatt :) Kanskje han fant ut at det ikke var så gjevt alikevel :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

Willy var jo akkurat tippet 18 mnd da han paret første gangen. Dagen etter var vi på Dogs4All og tispa var også der. Han var helt som vanlig da, ikke noe mas eller styr :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine 3 hanner er brukt i avelen.

Selv om de er forskjellige raser individer, så merker jeg liten forskjell på de i forhold til løpske tisper, alle 3 takler det helt fint.

De var begge rundt 4 år første gangen de parret ei tispe, men har ikke hatt noen problemer i forhold til løpetid verken før eller etter.

Sistemann, som ikke har gått i avelen er omtrent som de andre to, liker damer, men lever fint selv når Dina ( som bor i etasjen over ) har løpetid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig spent på om jeg ville merke noen forandring på forholdet mellom mine hanner etter at han ene hadde vært på damebesøk, men var ingen endring å spore ;) Litt ekstra interessert i tisseflekker langs veien i noen dager, men det gikk ganske fort over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tja. Luiz hadde flere "runder" med litt crazy-hormonperioder. En ordentlig stor hormonperiode startet på ordentlig da han tilbrakte 1 døgn sammen med ei tispe som stod. Da var han 1 1/2 år. Kroppen hans ruste seg plutselig på hormoner, og var rar i et par uker. Fikk blant annet en kooikernykke: varsling på døra og usikkerhet rundt det. Han hadde alltid vært ekstremt sosial, så vi fikk bakoversveis den jula. Til informasjon tok det ekstremt kort tid før han var tilbake til sosiale seg igjen.

En drøy måned etterpå parret han for første gang, da var han ikke like ille. Men han var litt merkelig de første ukene. Bikkjene parret hos foreldrene mine, og han prøvde virkelig å spore opp hvor tispen var (etter hun hadde dratt). 

Et par måneder etter det parret han igjen, og da merket vi omtrent ingen forskjell. Neste gang var et par måneder etter det igjen, og da var han helt normal etterpå.

Sist gang vi parret nå, 2,5 år gammel, var jeg på kurs på lørdag, parret lørdag etter kurs, tilbake på kurs søndag. Parret mandag, og dro rett på egentrening i agility etterpå. Det eneste jeg kunne merke var at han var hakket mer sliten enn han bruker å være, men ellers helt fin. 

Så konklusjonen er vel at det kan ha vært tilfeldig at hans ordenlig store hormonperiode startet akkurat, men han ble litt merkelig og mer intens på å ville hilse på andre hunder en kort periode. Det gikk derimot over, og nå merker vi som sagt ingenting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også bekymret før han begynte å gå i avl. Var redd for å få en idiot i hus så fort det ble løpetid i nabolaget. Men har ikke merket noe negativt på oppførselen. Han har blitt en ganske erfaren herremann på det området nå da. Han vet når det noe vits i å fyre seg opp. Kan godt ha ham sammen med løpetispe som ikke er klar,  uten at han bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...