Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev: Vi har hatt chippen en mnd, så i følge dyrlegen er det full virkning innen 2 uker. Jeg har mista trua[emoji14]

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er den infoen som er oppgitt på chipen, ja. På gårdshunden tok det også 6 uker før den funket. Og på begge hundene har chipen hatt effekt minst 50% lengre enn oppgitt virkningstid. Og det er slett ikke unormalt.

Nei, vi får vente og se. Han lever i sin egen boble med en gang vi kommer ut og det er trist. I stedet for å høre så forsvinner hørselen. Unntatt på tur heldigvis.. Men løs trening kan man bare glemme :(

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har e

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll p

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det e

Skrevet

Fikk også beskjed om at det skulle ta ca 3 uker. Men tok vel heller 5-6.

Men er fullt mulig han rett og slett ikke fungerer så godt uten testosteron, de er jo alle forskjellige.

Min ble også litt mer usikker, men han sluttet nesten helt å angripe andre hunder ut av det blå, så det virket veldig fint på ham. Usikkerheten er lettere å jobbe med enn en hund som skal kveste alle andre hunder han ser. [emoji14]

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om chip funker eller ikke kommer an på mange ting, men hvis ikke problemene i utgangspunktet var knytta til testosteronproduksjonen, så vil jo ikke chipen ha ønsket effekt. Om problemet hans egentlig er stress, og ikke hormoner, så vil du få en minimal effekt av å kastrere. For mye hormoner kan føre til stress, men ikke alt stress er knytta til hormoner :)

Skrevet

Fikk beskjed om at det skulle virke etter et par ukers tid jeg også, det tok faktisk 3 mnd før jeg merket forskjell. Så det kan ta tid. 
Det tok også fler mnd "over tiden" før den var ute av systemet igjen. Så ble sånn sett ikke "snytt" tidsmessig.

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Det er den infoen som er oppgitt på chipen, ja. På gårdshunden tok det også 6 uker før den funket. Og på begge hundene har chipen hatt effekt minst 50% lengre enn oppgitt virkningstid. Og det er slett ikke unormalt.

Ja, vi får bare vente og se. Bare trist hvis han ikke får noe hjelp ut av det, for det er jo for hans del og ikke min at jeg gjør det. for min del kan han bare være jo-jo, men jeg skjønner jo at han har det forferdelig sammen med andre og ovenfor alt og alle som ikke hører til innenfor disse 4 veggene.. 

Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Om chip funker eller ikke kommer an på mange ting, men hvis ikke problemene i utgangspunktet var knytta til testosteronproduksjonen, så vil jo ikke chipen ha ønsket effekt. Om problemet hans egentlig er stress, og ikke hormoner, så vil du få en minimal effekt av å kastrere. For mye hormoner kan føre til stress, men ikke alt stress er knytta til hormoner :)

jeg håper for hans del at stresset kommer av hormoner, hvis ikke må vi virkelig vurdere nye måter.. jeg klarer ikke å nå inn til han :(

Skrevet

Her tok det 6 uker med gradvis forverring av hormonstressatferd på første gangs chip. Så var det som å skru av en bryter. Så ikke gi opp! Andre gangen kom virkningen saaakte og så gravis at vi nesten ikke merket det. Har ikke hatt behov etter det på den hunden. 

 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Her tok det 6 uker med gradvis forverring av hormonstressatferd på første gangs chip. Så var det som å skru av en bryter. Så ikke gi opp! Andre gangen kom virkningen saaakte og så gravis at vi nesten ikke merket det. Har ikke hatt behov etter det på den hunden. 

 


Ah, drøm da! Det er det jeg drømmer om skal skje med kjekkasen min :P Men jeg har ikke funnet noen her i USA som gjør det ennå, de har ikke hørt om det en gang. "Hæ? Atte hva? Hva slags kastrering sa du? Nei det har vi aldri hørt om..Nei det kan ikke vi gjøre..."
De bare kastrerer her, av med bjellene-mentalitet over en lav sko.
Så må nok antagelig vente til vi kommer hjem. Det hadde vært veldig fint om annen gangs chip gjorde utslaget så jeg ikke trengte tenke på det mer. Lov å håpe ihvertfall.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vel, sånn brått oppdaget jeg at lillegutt sine baller har krympet.. (noen dager siden) Og ørene virker kanskje til dels litt mer enn før, vi har nok en del å trene på også men det blir jo mye enklere når han faktisk hører hva jeg sier .. 

Eneste som er litt kjip endring er at han surver noe voldsomt når han ikke får vilja si.. Ellers har han blitt mer kosete og mer kontaktsøkende enn det han var tidligere, tror jeg. Eller om han bare er veldig påpasselig fordi jeg er blitt sykere igjen - det vet jeg ikke :P 

  • Like 1
  • 6 months later...
Skrevet

Kan jo kanskje oppdatere her.

Meeko har hatt en helt utrolig effekt av kk. Han er fortsatt spirrevippen Meeko, men han stresser seg ikke dårlig lenger og klarer å roe seg ned, selv med besøk. Han har egentlig blitt en fantastisk hund, og nå virker det som effekten av kk er på vei ut, men Meeko fortsetter den gode trenden, noe jeg håper og. Så kanskje han ikke behøver kastreres, jeg er spent.

Han er også enklere å håndtere i forhold til hørsel, og at han faktisk lar kattene være i fred når han får beskjed om det. For ingen av kattene sier jo i fra [emoji23]

Kjemisk kastrering får tipp topp tommel opp av meg !

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 6
Skrevet

Så godt å høre han ble bedre! Krysser fingrene for at han fortsetter de gode vanene når chipen går ut. Han har jo tross alt blitt litt eldre i mellomtiden også.

Sånn litt ut på siden, håper jeg de snart tar tak i det i avlen, for det ser ut til å være et raseproblem at staffer er overhormonelle kjønnsfrosker. Har dessverre vært borti min andel av dem etter denne tråden ble startet.

  • Like 1
Skrevet
Så godt å høre han ble bedre! Krysser fingrene for at han fortsetter de gode vanene når chipen går ut. Han har jo tross alt blitt litt eldre i mellomtiden også.

Sånn litt ut på siden, håper jeg de snart tar tak i det i avlen, for det ser ut til å være et raseproblem at staffer er overhormonelle kjønnsfrosker. Har dessverre vært borti min andel av dem etter denne tråden ble startet.

Ja, det er kjempe deilig med en litt mer balansert hund! Så krysser både fingre og tær! [emoji4] han blir 2 år om 2 uker [emoji2] såå, ja det er lov å håpe!

Jeg er helt enig med deg, det er trist. Det var vondt å se hva Meeko gikk gjennom med seg selv hver gang vi så en hund eller ett menneske. Broren hans var akkurat samme, så han ble også kk. Det er ikke sånn det skal være [emoji17]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • 2 months later...
Skrevet
Nå er virkningen ute, han rir på alt og alle. Han stresser så møkka spruter igjen. Hver dag. Så her forsvinner ballene.

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk



Stakkars. [emoji17]
Lykke til med kastrering, satser på han fort roer seg igjen!
Skrevet
9 timer siden, Kristin_nord skrev:

Nå er virkningen ute, han rir på alt og alle. Han stresser så møkka spruter igjen. Hver dag. Så her forsvinner ballene.

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Regner med at oppdretter blir informert, er vel ikke helt uvanlig på rasen? :)

Skrevet

Stakkars. [emoji17]
Lykke til med kastrering, satser på han fort roer seg igjen!


Tusen takk for det [emoji4] det håper jeg også!

Regner med at oppdretter blir informert, er vel ikke helt uvanlig på rasen? [emoji4]

Oppdretter er informert og enig da vi egentlig har en avl avtale [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...