Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har e

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll p

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det e

Skrevet

Min mor hadde en eglhund som også stresset seg syk over tipser, så han ble kjemisk kastrert. Da gikk han fra å være en snill og supertrygg hund til å bli utagerende og aggressiv. Men som du er inne på så varierer det nok fra hund til hund, så man må vel nesten bare prøve seg frem.

Skrevet
9 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

Det viktigste er kanskje hvorfor han stresser? Er det bare fordi han synes at disse hundene er verdens kuleste og han bare vil leke og herje hele tiden og ikke greier å roe seg så er det jo ikke noe vits i å kastrere, om det er hormonrelatert (altså da testosteron, ikke andre hormoner) så kan det jo hende det hjelper, men som sagt så er det jo en del andre potensielle effekter av å kastrere også. Noen blir "deppa" resten av livet, noen blir usikre/aggressive osv, selv om selvsagt veldig mange bare fortsetter å være akkurat som de er også. Men det er jo en sjanse man tar og det bør jo vurderes nøye om det er verdt det. Føler du at dere har prøvd skikkelig med oppdragelse? Ro trening? Dere sammen? Mye kan jo gjøres der også som regel, men ikke bare å sette dem ut sammen i løpestreng. Du må gå inn å be han roe seg, kreve at han legger seg og blir der. Også trenger det selvsagt litt tid før det virker, for at han ligger der betyr jo ikke nødvendigvis at han slapper av. Men de gir seg jo som regel litt etter hvert når de skjønner at de bare må ligge der og at det går an. Gå mye båndturer sammen hvor de ikke får leke og herje osv. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det er vanskelig å si på en så ung hund uansett. Hvis det fortsatt var et problem etter 3 års alderen, ja da ville jeg uten tvil gjort det. Men ikke så tidlig. Du kan tenkte på dette året som et lære- år for hunden din. En super anledning på å få hunden din mer vant til å omgås andre hunder. Noen ganger kan det være nødvendig å holde han litt på avstand rett og slett, til du ser han roer seg ned og kan slappe av i deres nærvær. Det må være målet. Så kanskje han ikke kan være nært andre hunder i det hele tatt, men så lenge han klarer å roe seg ned, er det en seier. Hunder får diare pga stress. Men stress kan også være pga ny situasjon, overgira/glad, forventning, usikkerhet osv.  Prøv  det du kan før du vurderer å mikse opp hormonene enda mer.

Lykke til :)

  • Like 8
Skrevet

Jeg har hatt en med kjemisk kastering, resultatet var helt grusomt. Alt gikk rett til h*****. Nå har jeg en 6 år gammel schæfergutt som har fått chippen og det er suverent. Når det er sagt så fikk de bli voksne og jeg følte at jeg ikke klarte å få trent dem skikkelig uten litt "hjelp". Hunden din er 1 år, gi han en sjans til å bli "normal" av seg selv og tren på ro!

Skrevet

men det er jo litt sånn at uansett hvor mye turer vi har gått uten at hundene i det hele tatt har hilst på hverandre, vi har bare møttes på veien og gått videre som om at ingenting er unormalt med det. Men han blir helt jojo, spretter rundt som en idiot og klarer faktisk å rive av seg selen og kaster seg over den første og beste hunden og kjører på med full guffe. Dette rekker han før noen av oss rekker å reagere. Heldigvis er han så desperat at han kjører på i feil ende.. Og sånn er han om vi har gått over ei mil, han klarer ikke slappe av. 

 

Han ble selvfølgelig ikke bare plassert i line, men det er mange tisper og dem må kunne stå sammen uten at han blir dårlig.. Jeg har full kontroll på hunden min jeg, men når det er tisper i nærheten, da er det kun en ting som gjelder. Og da er han slik i ett par dager etter dem har dratt. 

Så¨da blir det jo faktisk litt sånn da at han må være igjen hjemme mens jeg er på fjellet. For det går ikke å ha en SÅ stressa hannhund som ikke holder på mat eller noe når dem er sammen... Og det er ikke for at hunden skal til foreldrene mine at jeg har hund da for å si det sånn.. Han må jo kunne fungere i samarbeid med de hundene han er vokst opp med. 

 

Og ja, Stine jeg vet det er en hannhund staff jeg har. Men det er ikke sunt å bli så syk av å være sammen med andre hunder, da får man jo ikke sosialisert lenger.. Det blir til slutt sånn at Meeko må sitte igjen inne mens resten av gjengen er ute i full harmoni og han er ikke i form til å være med fordi han ikke har noe anna enn dritsjuken.. 

 

 

Skrevet

Å gå en mil er ikke å trene ro, du må trene ro med han når hundene er i ro. Jeg vil også tro at han er sånn pga forventningene om å leke og hilse, og at kjemisk kastrering ikke vil hjelpe på det. Noen staffer er jo ganske spinnville når det kommer til å leke med andre hunder, det bikker liksom litt over (som jokking, det behøver ikke å være seksuelt) Tren ro i alle situasjoner hvor han kaver seg opp, det tar tid og kanskje det ikke fungerer, men jeg hadde gjort det før jeg overhode hadde tenkt på kastrering.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en kastrert staff. Han ble ikke noe bedre på hilse- og herjebiten etter kirurgisk kastrering (nå var det heller ikke derfor han ble kastrert da). Fortsatt like j*vlig PÅ andre hunder som alltid :P Han jukker ikke da, men er veldig "voldelig" i lek og veldig hard i oppførselen generelt mot andre hunder. Veldig få hunder han kan leke fritt med.

Skrevet

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Polfarer skrev:

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting :) Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Skrevet

Det er jo en teit alder da, så jeg hadde nok gitt det et år til før jeg hadde prøvd. Kan hende han lander litt når han blir mer voksen i hodet. 

Skrevet
9 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig.

Vil dette si at en eller flere av tispene faktisk har løpetid? 

 

Skrevet
2 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre ikke. 

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger. :aww: 

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

.. og det er jo mest sannsynlig stress som gjør at han blir dårlig i magen? 

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Raksha skrev:

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger. :aww: 

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

Du forstår hva jeg mener hvis du virkelig vil. Selv om det ikke vil komme noe ut av det så er det fryktelig slitsomt for alle. 

Akkurat nå, jma skrev:

.. og det er jo mest sannsynlig stress som gjør at han blir dårlig i magen? 

Men er det stress stress eller er det hormonene som fører til ekstremt stress? Han stresser jo aldri ellers ! 

Skrevet

Hormonene bidrar kanskje til høyere stressnivå (har ikke så peil på det men :) ) Men igjen, det kan jo være mye med alderen å gjøre. Han er jo en unghund.  

Skrevet
34 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting :) Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro :) Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt :) 

 

Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro :) Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt :) 

 

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

Skrevet

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg? Det finnes nok flust av dem som har gode erfaringer med kjemisk kastrering, men de lar som regel bikkja bli voksen nok og lar den lande før dem gjør det. Det er ikke unormalt med unghunder som oppfører seg sånn som Meeko, ihvertfall ikke staffeunghunder! Trym var spinnvill rundt andre tisper han i den alderen og, han kan tildels kave seg opp ovenfor dem nå og. Og det at Meeko er sånn selv når ingen av dem har løpetid tyder på stress, og ikke noe seksuelt problem som vil forsvinne ved kastrering.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har kjemisk kastrert en hund. Men han var 7,5 år gammel og ble kastrert av helsemessige grunner (og må kastreres kirurgisk). Han merka jeg heldigvis ingen adferdsendringer på, men igjen, så var han en veldig godt voksen hund og "satt i seg selv". Han er helt lik nå som før. 

Jeg tror faktisk jeg ville prøvd kjemisk kastrering på din jeg. Jeg er ofte veldig skeptisk til kastrering av adferdsmessige grunner, for det er en stor risiko at de blir værre når de ikke har selvtilliten som kommer med testosteronet. Så det bør du være klar over. Ikke alle veterinærer er like flinke til å informere om det, men relativt mange hunder i den alderen som kastreres pga adferd får utagering og usikkerhet i stede. Samtidig er det ikke tvil om at veldig mange staffehanner er ekstremt hormonelle (jeg lurer på når de skal begynne å bry seg om det i avlen) og din høres (dessverre) ganske rasetypisk ut. Kastrering vil ikke løse problemet, det er nok ikke bare hormoner, men om han slipper hormonene vil du kanskje nå gjennom for å kunne trene på å oppføre seg rundt andre hunder.

Fordelen med kjemisk kastrering fremfor kirurgisk er jo at effekten går ut etter ca 6 mnd. Problemet kan jo selvfølgelig være at hvis hunden reagerer negativt på å ikke ha testosteron i form av usikkerhet, så er det ikke sikkert at de problemene vil forsvinne igjen når han får tilbake testosteronet. I tillegg bør du være klar over at de ofte får en ganske heftig økning i testosteronnivået rett etter at chippen er satt, så de første ukene kan faktisk bli enda værre, før de mister testonproduksjonen helt for noen mnd. 

Skrevet
1 minutt siden, Malamuten skrev:

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

Det blir vel litt hvordan man velger å tolke innlegget. Det er ikke alltid jeg tar med massevis av smileyer, men jeg er ganske hyggelig , og over normalen positiv. :)

Tusen takk for at du deler din erfaring :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...