Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktive/krevende hunderaser


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg har wachtelhunder. Et bevisst valg ut fra bruksområde. 

 

Med disse to hundene har jeg innsett hva det betyr å ha en "krevende" hund. Aktivitetsmessig har det ikke så mye å si, selv om de krever sitt både fysisk og mentalt. Den store forskjellen ligger i hvordan jeg må oppføre meg rundt hundene. Er jeg ikke konsekvent, tar de for seg som bare det. De får vanligvis ikke ligge i sofaen, men en dag var jeg i dårlig form og inviterte en av dem opp. Etter hundens syn var dette nå ny fast liggeplass. De går vanligvis greit i bånd, men om de prøver seg og oppdager at de kan dra LITT i båndet uten reaksjon fra meg, går det ikke mange meterne før de drar av full kraft. Dette kan ta dager å få bort igjen. "En wachtelhund utnytter hensynsløst sin herres feil og mangler" er et kjent sitat fra en av rasens pionérer. En flau klisjé egentlig, men det ligger allikevel veldig mye i det.

 

Denne sluheten kombinert med jaktlyst og en god porsjon viltskarphet betyr at jeg alltid må ha øyne i nakken dersom hundene skal være løse utenom jakta. Mens boxeren jeg hadde før fint kunne jage katter på syn, kan hundene nå plutselig ruse avgårde dersom et dyr har krysset stien vår for 20 minutter siden. Mens boxeren stoppet da jaktobjektet ble tatt igjen, vel, så gjør ikke wachtlene det. Nabokattene har vært heldige mer enn én gang når de plutselig spankulerer over plenen vår mens hundene er løse. Heldigvis har de kommet seg under noe eller opp i noe før hundene har nådd dem igjen, så langt.

 

Tidligere i vinter skulle jeg ut på skitur me eldstehunden. Vi går rett fra tunet vårt. Jeg tar på hunden trekkselen, og går ut med den løs. Mens jeg veksler noen ord med samboeren før jeg spenner på skiene, runder hunden hjørnet med garasjen. Ikke noe uvanlig, da han gjerne går på do der. Da jeg 20 sekunder senere skal dobbeltsjekke siden han ikke kommer tilbake, er hunden borte. Først venter jeg et par minutter, før jeg får kalde bein og følger etter. Totalt gikk det nok 5 minutter fra hunden forsvant til jeg fant ham igjen. Da hadde han løpt en halv kilometer langs elva til han kom til en nabo med høner og ender. Denne naboen går vi ofte tur forbi, så hunden kjenner godt til hva som er der. Alle hønene var drept, og jeg måtte bruke noen minutter på å rope hunden inn fra full los i andedammen. At dette skjedde var utelukkende fordi jeg ikke fulgte med som jeg burde gjort.

 

Så en krevende hund for meg handler mer om hvordan hunden oppfatter og samhandler med verden rundt seg, og ikke nødvendigvis hvor mange timer med aktivitet den trenger hver dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, RDJ skrev:

Jeg har wachtelhunder. Et bevisst valg ut fra bruksområde. 

 

Med disse to hundene har jeg innsett hva det betyr å ha en "krevende" hund. Aktivitetsmessig har det ikke så mye å si, selv om de krever sitt både fysisk og mentalt. Den store forskjellen ligger i hvordan jeg må oppføre meg rundt hundene. Er jeg ikke konsekvent, tar de for seg som bare det. De får vanligvis ikke ligge i sofaen, men en dag var jeg i dårlig form og inviterte en av dem opp. Etter hundens syn var dette nå ny fast liggeplass. De går vanligvis greit i bånd, men om de prøver seg og oppdager at de kan dra LITT i båndet uten reaksjon fra meg, går det ikke mange meterne før de drar av full kraft. Dette kan ta dager å få bort igjen. "En wachtelhund utnytter hensynsløst sin herres feil og mangler" er et kjent sitat fra en av rasens pionérer. En flau klisjé egentlig, men det ligger allikevel veldig mye i det.

 

Denne sluheten kombinert med jaktlyst og en god porsjon viltskarphet betyr at jeg alltid må ha øyne i nakken dersom hundene skal være løse utenom jakta. Mens boxeren jeg hadde før fint kunne jage katter på syn, kan hundene nå plutselig ruse avgårde dersom et dyr har krysset stien vår for 20 minutter siden. Mens boxeren stoppet da jaktobjektet ble tatt igjen, vel, så gjør ikke wachtlene det. Nabokattene har vært heldige mer enn én gang når de plutselig spankulerer over plenen vår mens hundene er løse. Heldigvis har de kommet seg under noe eller opp i noe før hundene har nådd dem igjen, så langt.

 

Tidligere i vinter skulle jeg ut på skitur me eldstehunden. Vi går rett fra tunet vårt. Jeg tar på hunden trekkselen, og går ut med den løs. Mens jeg veksler noen ord med samboeren før jeg spenner på skiene, runder hunden hjørnet med garasjen. Ikke noe uvanlig, da han gjerne går på do der. Da jeg 20 sekunder senere skal dobbeltsjekke siden han ikke kommer tilbake, er hunden borte. Først venter jeg et par minutter, før jeg får kalde bein og følger etter. Totalt gikk det nok 5 minutter fra hunden forsvant til jeg fant ham igjen. Da hadde han løpt en halv kilometer langs elva til han kom til en nabo med høner og ender. Denne naboen går vi ofte tur forbi, så hunden kjenner godt til hva som er der. Alle hønene var drept, og jeg måtte bruke noen minutter på å rope hunden inn fra full los i andedammen. At dette skjedde var utelukkende fordi jeg ikke fulgte med som jeg burde gjort.

 

Så en krevende hund for meg handler mer om hvordan hunden oppfatter og samhandler med verden rundt seg, og ikke nødvendigvis hvor mange timer med aktivitet den trenger hver dag.

Jeg skjønner ikke problemet med noe av det du skriver :P Men så blir jo wachtel en altfor førerorientert og klengete hund for min smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Dalmatiner og Australian kelpie :-) og helt ærlig så er det dalmisen som maser først dersom det blir rolige dager. Han kan da ligge å stirre på meg leeeenge, sukke, stønne og mase på sin måte. Jeg ser ikke på det som negativt, jeg valgte bevisst aktive raser og jeg har ikke lagt opp noe annet løp enn at de skal være aktive som voksne også da de får mye aktivitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Shlush skrev:

Jeg har Dalmatiner og Australian kelpie :-) og helt ærlig så er det dalmisen som maser først dersom det blir rolige dager. Han kan da ligge å stirre på meg leeeenge, sukke, stønne og mase på sin måte. Jeg ser ikke på det som negativt, jeg valgte bevisst aktive raser og jeg har ikke lagt opp noe annet løp enn at de skal være aktive som voksne også da de får mye aktivitet.

Ikke overraska. Tror det er mange som har fått seg en a-ha opplevelse eller to når de har fått en prikkete i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg skjønner ikke problemet med noe av det du skriver :P Men så blir jo wachtel en altfor førerorientert og klengete hund for min smak :)

Hehe, om det er DEN type kriterier du velger hund ut ifra, så gjerne for meg :)Støver kommer forøvrig i hus her også til neste år, men jeg trenger hunder som ikke er helt tomme i nøtta til arbeidsoppgavene som ikke innbefatter å løpe alene i skogen og bjeffe :) selv om wachtlene dekker den jobben også rimelig greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, RDJ skrev:

Hehe, om det er DEN type kriterier du velger hund ut ifra, så gjerne for meg :)Støver kommer forøvrig i hus her også til neste år, men jeg trenger hunder som ikke er helt tomme i nøtta til arbeidsoppgavene som ikke innbefatter å løpe alene i skogen og bjeffe :) selv om wachtlene dekker den jobben også rimelig greit!

Det er det som er så fint med drivende hunder, de er alt annet enn tomme i nøtta, de bare prioriterer litt - hva som er viktig her i livet :P  Hva slags støver skal du ha, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 aktive hunder i huset, men jeg syns ikke de er spesielt krevende, noen av dem. At de er aktive gjør de ikke til krevende, vel? 

Hvordan jeg merker at de er aktive? Ved at de er aktive :P Finner ikke jeg på noe med dem, så finner de på noe selv, enten det er alene, eller sammen. Stort sett så er det det siste, de leker en del sammen alle tre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siberian husky. Ikke en spesielt krevende hunderase om du bare husker på at de trenger mosjon, og at de fleste ikke kan slippes løs pga jaktinstinkt. 

Brukes til hundekjøring. Den mest krevende perioden å ha trekkhunder er om sommeren. Da er det gjerne for varmt til å trene, så da må vi vri hjernen litt for å få aktivisert dem. "hjernetrim" er ok men det er ikke DET disse er laget for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo så ann på øyet som ser også. Min bror syns feks at deres EB er ekstremt aktiv og krevende. Jeg syns hun bare er morsom :P 

Jeg sitter her med det jeg syns er verdens enkleste brukshundvalp, jeg er ikke sikker på at alle er enig i den konklusjonen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pringlen skrev:

Det er det som er så fint med drivende hunder, de er alt annet enn tomme i nøtta, de bare prioriterer litt - hva som er viktig her i livet :P  Hva slags støver skal du ha, forresten?

Hehe, du har nok mye rett i det :)

Det blir schillerstøver, etter en tispe som er svensk revechampion. Oppdretter har samme prioriteringer angående jaktegenskapene som meg, så jeg har veldig tro på å få en hund som passer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, RDJ skrev:

Hehe, du har nok mye rett i det :)

Det blir schillerstøver, etter en tispe som er svensk revechampion. Oppdretter har samme prioriteringer angående jaktegenskapene som meg, så jeg har veldig tro på å få en hund som passer.

Det blir nok mye moro i skogen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, JeanetteH skrev:

Det kommer jo så ann på øyet som ser også. Min bror syns feks at deres EB er ekstremt aktiv og krevende. Jeg syns hun bare er morsom :P 

Jeg sitter her med det jeg syns er verdens enkleste brukshundvalp, jeg er ikke sikker på at alle er enig i den konklusjonen :lol: 

Har nok litt med hva man liker,forventer og hva man bruker hunden til :-) Jeg syns ikke mine er krevende, de må da være såpass. Men i en annen persons hjem kan det være de syns noe annet 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...