Gå til innhold
Hundesonen.no

Sta valp?


Henriette87
 Share

Recommended Posts

Hei.

Lille tollervalpen vår på 15 uker begynner å bli trygg på både oss og omgivelsene sine. Hun vimser mye i båndet (noe som selvfølgelig er greit når hun er så liten)  og sier klart fra om ho vil lukte på noe eller vil bort til noe. Hun setter seg ned og nekter å røre seg. Når hun vil lukte på ting eller tygge på ting ute hender det at jeg drar henne litt med meg i båndet for at vi kan gå videre hvis hun bruker veldig lang tid. Når hun ser andre hunder (også på lang avstand) setter hun seg også ned og venter til hunden har passert eller har gått forbi før hun går videre. Hun piper også ofte når hun ikke får viljen sin.

Vi har prøvd å lokke henne med oss, men vi har desverre ikke funnet noen godbiter som er bedre enn forstyrrelsen foreløpig. Er det greit å dra henne med oss, eller bør vi vente til hun går selv? Er dette en vane som hun kan fortsette med når hun blir større, eller går det seg til etter hvert?

Vi skal ikke på valpekurs før i mars, så vi får prøve å starte litt med passeringstrening før det.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

Det er veldig fint at du jobber med det, men noen super- gode råd her jeg ikke. Våre løse, voksne tollere, ble bare gjort oppmerksomme på de vendingene vi tok og kom jo kjapt etter. Hvis det ikke var et vann i nærheten. Da kom de ikke, men måtte hentes i vannkanten, eller vi kapitulerte og lot dem bade, før vi gikk videre. Var ikke så gresselig konsekvent alltid, jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også den beskrivelsen virker litt typisk toller. Ikke at min var så bestemt på hvor han ville gå, men han ville gjerne sitte å tenke seg om før vi skulle videre. Se på hunder som gikk forbi var fint og da kunne han ikke gå og se samtidig når han var liten. Ser det samme på tollerne til ei jeg trener med. Hun er også litt sånn som bare nekter ting, det gjorde ikke min - eller søsknene hans.

Jeg hadde gitt henne litt tid, la henne få se på det hun lurer på. Også hadde jeg begynt å sladretrene tidlig. Dvs si bra og når hun ser på noe og gi henne det beste du har. Feks kjøttkaker eller pølse eller rått kjøtt eller leverpostei eller tubost osv... Dra fram godsnasket når du går tur. 
Et annet tips er å trene inn et signal som sier at nå er vi ferdig med det der, nå går vi videre. Nå går vi, eller Ferdig eller et eller annet. Begynn å trene i hagen, si signalet og lokk eller ta med deg hunden å gå. Etterhvert så vil hun følge med selv når hun vet at det er det som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde kanskje heller håpet at det var en valpeting som gikk over, men det ser ut som vi må jobbe litt med det, samtidig som hun skal få være valp og utforske verdenen:)

Vi sliter med kontakttreningen generelt når andre ting er mer spennende, så tror vi skal trene på sladre trening (som jeg har forstått er det samme som kindereggøvelsen? ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, ida skrev:

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shlush skrev:

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Jeg og - har slept søsters Parson 2-3 m etter meg på sykkel når hun nektet. Tempoet var ubersakte så hun kunne bare reise seg å gå når hun ville. Tok de 2-3 meterne før hun skjønte at hun måtte. Etter det løp hun pent og knurrende ved siden av sykkelen. Satt ved døren resten av tiden jeg passet henne :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...