Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er godt lederskap?


tuppetroll

Recommended Posts

Mitt syn på et godt lederskap er gjensidig tillit og respekt mellom menneske og hund. At hun stoler på at du tar de riktige avgjørelsene, og at hunden respekterer deg. At hunden ønsker og være sammen med deg og trives i ditt selskap, at den vet hvor den har deg hen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme som det de skriver her over. At hunden stoler på deg, og føler seg trygg med deg. Også at den får sine grenser og regler. En god leder får hverdagen til å fungere godt mellom hund og person. Hunden vet hvor den har sin plass.

Helt rett, som Elisa sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt lederskap er først og fremst gjensidig respekt. Man skal være rettferdig med hunden, slik at den den ene dagen får lov til det og den andre dagen ikke. Hunden skal kunne stole på at jeg vil "redde den" eller ta den ut av situasjoner den ikke takler. Den skal være trygg på at jeg er der for den og ikke svikter den. Den skal stole på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye frem og tilbake og lange diskusjoner med kjente må jeg spørre dere hva dere mener:

Hvordan definerer man godt lederskap? Hvordan etablerer man et godt lederskap? Hvilken metode gir "best" lederskap over hunden?

Spent på deres meninger ;)

Det finns ingen regel på hvordan man definerer lederskap. Det er opp til hver enkelt av oss å mene hva vi ønsker å mene om det begrepet. Iflg. min standard, så er lederskap et ansvar jeg har for at de jeg skal lede får det de har rett til å få. Nå er mine barn voksne, men da de bodde hjemme, var det som foreldre vårt ansvar å gi de trygghet, sosial læring, følge de krav myndigheter setter, mat, hus, klær og hva som ellers skulle til for at de tilpasset seg sammfunnet. Nå har jeg samme ansvar ovenfor mine hunder. Det er min plikt å gi dem, i tilegg til mat, hus og helse, læring, læring og læring slik at de blir trygge og veltilpassede i alle de situasjoner de kommer opp i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er et slags lederskap mellom meg og hunden. For hvordan kan jeg vite hva hun tenker? Ser hun på meg som en god leder fordi jeg har tilgang til alle ressursene hennes? Så jeg velger å ikke bruke ordet, bare fokusere på det jeg kan obeservere:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er et slags lederskap mellom meg og hunden. For hvordan kan jeg vite hva hun tenker? Ser hun på meg som en god leder fordi jeg har tilgang til alle ressursene hennes? Så jeg velger å ikke bruke ordet, bare fokusere på det jeg kan obeservere:-)

Hun spurte jo hva et godt lederskap vi mente var, så siden du ikke mener det er et lederskap mellom deg og hunden/hundene så hvorfor svarer du;)

At hunden stoler på deg, rettferdighet, respekt(begge verier selvsagt;)) og masse masse mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spurte jo hva et godt lederskap vi mente var, så siden du ikke mener det er et lederskap mellom deg og hunden/hundene så hvorfor svarer du;)

At hunden stoler på deg, rettferdighet, respekt(begge verier selvsagt;)) og masse masse mer.

Jeg må da selvsagt få lov til å svare. Jeg mener at ingen kan si at de har et godt lederskap med hunden, fordi vi ikke kan lese dens tanker.

edit: som jeg ser, så er det mange som sier at de er en leder for hunden fordi det er de som gir den mat osv. Det er klart man gir mat til hunden, og man kan godt kalle seg en leder. Men hvordan vet man hva hunden tenker? Man kan ikke påstå at hunden ser på deg som en leder, at den har "respekt" for deg (hva det enn betyr) etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen er det så farlig da? Hvorfor plage seg med å lure så veldig på et så løst og diffust begrep?

Husker så godt de "gode gamle dagene" hvor man på kurs fikk beskjed om at man måtte få "bedre lederskap" - og det fikk man visst ved å banke bikkja mer.. Selv i nyere tid er det også et råd man kan få - fikk beskjed om at jeg måtte bli en sterkere leder for min lille basenji for hun var så tøff og dominant at her var det bare å slenge henne vegg-i-mellom for man måtte være hard nok mot henne. Skjønner godt hun ikke ville være i samme rom som meg jeg!

Så jeg har fått en haug av fordommer mot selve begrepet, og nyter at jeg ikke går og tenker på slikt lenger! Man klarer seg rimlig bra uten å måtte tenke på hva slags leder man er for bikkja si'!

Nå er det muligens situasjoner hvor en slik tankegang kan være nyttig, men jeg kan ikke komme på noen faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er lederskap et begrep man bruker for å fortelle andre hundeeiere at hunden deres er en bortskjemt drittbikkje som kan bli bare bortskjemt om man bare gidder å sette NOEN regler og være konsekvent med at reglene ALLTID gjelder :P

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme som det de skriver her over. At hunden stoler på deg, og føler seg trygg med deg. Også at den får sine grenser og regler. En god leder får hverdagen til å fungere godt mellom hund og person. Hunden vet hvor den har sin plass.

helt enig med du elisa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har sluttet å bruke ordet lederskap da det er et meget belastet ord fra gamle synders tid. Jeg bruker heller ordet samarbeid, bortsett fra i det tilfellet 2ne beskriver.. :P

Jeg innser at flere og flere definerer sin holdning til hunden som foreldre, spørsmålet mitt blir da; definerer dere også hunden som deres barn eller barne-substitutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...