Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseklubbens avlsgodkjenning


maysofie
 Share

Raseklubbens avlsgodkjenning  

75 stemmer

  1. 1. Er din hund etter avlsgodkjente foreldre? Om den er importert, oppfyller foreldredyrene de norske og/eller utenlandske anbefalinger og retningslinjer?

    • Ja
      64
    • Nei
      10
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

7 timer siden, Maria skrev:

Helt enig. ;)

Det er bruken av "du" jeg reagerte på. Jeg er veldig tilhenger av strenge krav til avl - helse, gemytt og egenskaper. Som jeg nevnte ønsker jeg også at f.eks. min rase skal få krav om vannarbeidsprøve med tider og stunder. Systemet for å teste er dessverre for ungt i Norge ennå. Jeg er bare ikke så tilhenger av "den tonen"  der. 

Ok, ....  omformulerer slik; avl på showhuskyies forringer rasen som sledehund, og da avler man ikke i henhold til verken klubbens formålsparagraf eller i henhold til rasestandarden som også klart beskriver rasen som en sledehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp deg SH og hygg deg i skiløypa  Det er sånn det begynte for de fleste med et hundespann også. "skal bare ha en SH for å gå på tur og snørekjøre litt med" Synes Heidihj sa det fint.   

Dette argumentet hører jeg hele tiden fra sh folk som ikke syns det er nødvendig med helsetester. Jeg er ikke helt enig. På malamute er heldigvis HD røntgen et krav før paring. Jeg kjenner til et par

Det der er jeg ikke helt enig i. Har ei venninne som holder på med agility på høyt nivå. Hennes første sheltie gikk ag hele livet og når han bikket ni år så begynte han å halte svakt etter at de hadde

Posted Images

11 minutter siden, olga skrev:

Ok, ....  omformulerer slik; avl på showhuskyies forringer rasen som sledehund, og da avler man ikke i henhold til verken klubbens formålsparagraf eller i henhold til rasestandarden som også klart beskriver rasen som en sledehund.

Men kan ikke en hund være både brukandes og pen? :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
6 minutter siden, Stine skrev:

Men kan ikke en hund være både brukandes og pen? :icon_confused:

Det kommer jo an på hva man betegner som pen :hmm: Om pen er kortbeint og med masse struttende pels, så er man ihvertfall ikke lenger den middels raske langdistansehuskyen som ble brukt i milevis i barskt polarland. Og hvis man slutter å teste trekkferdighetene, så forsvinner dem. Alle hunder kan trekke noen km i gode løyper. Om man aldri måler trekkevnen i litt krevende forhold over lange distanser, så forsvinner de egenskapene ganske fort. Og det er ikke sånn at mye (og struttende) pels nødvendigvis er god pels. Og bruker man ikke hundene som trekkhunder, så glemmer man å avle på andre egenskaper som er viktige for en trekkhund, for man erfarer aldri hvordan matlyst hundene det avles på har når de er slitene, man får aldri testa om potene deres holder eller blir slitt, man får aldri testa hvordan hundens mentalitet er i arbeid når det blir tungt og man får aldri testa om kroppene deres faktisk holder rent fysisk om de ikke prøves. Pent og flytende trav to runder i en ring sier lite om hvordan kroppen deres holder i faktisk arbeid. 

@Belgerpia la jo inn kravene på belgern. Jeg skulle virkelig ønske at det ble krav om kjent mentalstatus og ikke bare anbefalling. Og så skulle jeg ønske det ble brukskrav på rasen. Man kan kanskje ikke innføre så høye brukskrav at det bare er hunder med gode bruksegenskaper som kansettes i avl, men man vil luke ut de som overhode ikke interesserer seg for det belgern er (en brukshund) og man sender gode signaler om at dette er en bruksrase :) 

Alaska huskyen er ingen rase og skal ikke ha hverken standard eller avlskrav, men jeg håper virkelig at folk som får et tilfeldig blandingskull med litt husky i, slutter å kalle det alaska husky. Alaska husky er en hundetype avla frem for å bli gode trekkhunder, ikke tilfeldige blandingshunder med husky i. Da må foreldrene være trekkhunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Stine skrev:

Men kan ikke en hund være både brukandes og pen? :icon_confused:

Problemet er at det som noen har definert som pent, er ikke det som nødvendigvis er mest funksjonelt. Showhunder som avles for å løpe kun på utstilling, har ikke alltid så veldig funksjonelle bevegelser. Du kan se det enkelt i ringen fra store utstillinger, det er mye ueffektive bevegelser der (høye beinløft, høye spark bakover, trippende bevegelser foran, rullende og vraltende bevegelser,  og lite fraspark) og om noen legger ut bilder av showhunder i sele. Jeg kunne godt lagt ut film fra youtube som illustrerer dette men det er dessverre noen sine kjære hunder, og det vil være å henge ut dem. Men sammenlign gjerne filmklipp fra bruksavla siberians i spann kontra showavla. og så sammenligner man sistnenvte med et spann av grønlandshunder , som er frakthunder avlet for tung lass (mens siberian faktisk ble importert for bruk i konkuranser og skal trekke lettere last enn frakthundene). Når grønlanshundene ser mye mer effektive og elegante ut i bevegelsene, så har man vel egentlig et godt bevis på at avlen av showhundene har gått feil vei. Hunden har blitt mindre elegant og lett i bevegelsen enn frakthundene. Sånn skal det ikke være. 

Det som er funksjonelt er det pene! 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg trodde rasestandarden var det som fortalte oss hvordan en pen hund av den rasen skulle se ut, jeg. 

jepp men så er det sånn at den kan tolkes... men standarden beskriver en arbeidshund. 

 

Helhetsinntrykk

Middels stor arbeidshund, rask og lett på foten, ledige og elegante bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels, opprettstående ører og buskete hale antyder rasens arktiske opprinnelse. Karakteriske flytende og tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Utfører sin opprinnelig funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Kroppsproporsjoner og form viser balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene maskuline uten å være grove, tispene feminine uten å være spinkle. I riktig kondisjon med fast og velutviklet muskulatur har den ingen overdreven vekt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Stine skrev:

Men kan ikke en hund være både brukandes og pen? :icon_confused:

Jo, det mener jeg skal være målet for alle som avler på bruksraser.  Dessverre er ikke det tilfelle for avl på showhuskyier.  Mange av de er veldig pene, men mange av de er også totalt ubrukelige som sledehunder.  Derfor forringer avl på disse hundene rasen.  Se forøvrig svaret til snumimrikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå er det fullt mulig å tolke en rasestandard "dit man vil" :P De oppdelte rasene er vel gode eksempler på det..... Det er så deilig med solide bruksraser som IKKE er delt. Der er det funksjonelle og rasetypiske også det pene...

 

Akkurat nå, Meg skrev:

jepp men så er det sånn at den kan tolkes... men standarden beskriver en arbeidshund. 

 

Helhetsinntrykk

Middels stor arbeidshund, rask og lett på foten, ledige og elegante bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels, opprettstående ører og buskete hale antyder rasens arktiske opprinnelse. Karakteriske flytende og tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Utfører sin opprinnelig funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Kroppsproporsjoner og form viser balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene maskuline uten å være grove, tispene feminine uten å være spinkle. I riktig kondisjon med fast og velutviklet muskulatur har den ingen overdreven vekt.

 

Jeg veit det, jeg har belger, den er delt den. Det som er interessant, er jo at bruksfolket mener at de avler den korrekte typen, selv om bikkjene deres ser ut som schäferblandinger, mens utstillingsfolket mener de avler den korrekte typen, sjøl om bikkjene deres holder på å drite på seg av skrekk for den minste lille filleting. Det er INGEN av de som følger rasestandarden. 

Det var liksom poenget mitt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Meg skrev:

Problemet er at det som noen har definert som pent, er ikke det som nødvendigvis er mest funksjonelt. Showhunder som avles for å løpe kun på utstilling, har ikke alltid så veldig funksjonelle bevegelser. Du kan se det enkelt i ringen fra store utstillinger, det er mye ueffektive bevegelser der (høye beinløft, høye spark bakover, trippende bevegelser foran, rullende og vraltende bevegelser,  og lite fraspark) og om noen legger ut bilder av showhunder i sele. Jeg kunne godt lagt ut film fra youtube som illustrerer dette men det er dessverre noen sine kjære hunder, og det vil være å henge ut dem. Men sammenlign gjerne filmklipp fra bruksavla siberians i spann kontra showavla. og så sammenligner man sistnenvte med et spann av grønlandshunder , som er frakthunder avlet for tung lass (mens siberian faktisk ble importert for bruk i konkuranser og skal trekke lettere last enn frakthundene). Når grønlanshundene ser mye mer effektive og elegante ut i bevegelsene, så har man vel egentlig et godt bevis på at avlen av showhundene har gått feil vei. Hunden har blitt mindre elegant og lett i bevegelsen enn frakthundene. Sånn skal det ikke være. 

Det som er funksjonelt er det pene! 

 

Men er det et stort problem i Norge? Du stiller jo ut dine hunder du og, med bra resultat, og du bruker dem. Så da kombinerer du jo pen og brukandes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

2ne: Får ikke til å sitere av en eller annen grunn 

 

  Standarden til siberian husky sier jo noe om det der, hverken for spinkel eller for grov. Moderat!

Ja? Av de siberians jeg har sett vinne i utstillingsringen, kan jeg ikke akkurat si at jeg syns at grovt er et problem, men det er det åpenbart for deg og Olga? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja? Av de siberians jeg har sett vinne i utstillingsringen, kan jeg ikke akkurat si at jeg syns at grovt er et problem, men det er det åpenbart for deg og Olga? 

 

da har vi nok forskjellig oppfatning. Jeg synes en del av hundene er alt for tunge og grove, samt for kortbeinte. Og bevegelsene er ikke effektive . Ofte har de korte snuter og bratt stopp (begge deler upassende for en polarhund, litt lang snute er lurt for oppvarming av luft, bratt stopp kan gjøre at snøen samler seg der og iser). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at rasen min kun var delt i nyanser og ikke sprikende retninger. Det er jo en moderat, polar, trekkhund jeg vil ha. Men jeg vil også ha en frisk hund,  en rasetypisk hund i eksteriør,  egenskaper og mentalitet.  Men så har jeg valgt en litt annen vei mot målet,  valgt å ha en annen hobby enn kun kjøring, valgt litt andre linjer. Og da blir det galt for noen. 

Ikke for det jeg kunne valgt flere varianter av primært trekkavlede linjer og fått like mye pepper av de som kun aksepterer et snevert utvalg av rasen som det eneste rette.

Jeg liker for all del ikke hva folk som Olga normalt sett viser av bilder og videoer når de snakker om showhunder,  men mine er ikke helt der... (de mer ekstreme showhundene vanligvis) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

 

Jeg veit det, jeg har belger, den er delt den. Det som er interessant, er jo at bruksfolket mener at de avler den korrekte typen, selv om bikkjene deres ser ut som schäferblandinger, mens utstillingsfolket mener de avler den korrekte typen, sjøl om bikkjene deres holder på å drite på seg av skrekk for den minste lille filleting. Det er INGEN av de som følger rasestandarden. 

Det var liksom poenget mitt :P 

Ja, den varianten finnes også :P Og så har vi den varianten hvor det skiller lite på utseende og bygning, men forskjellen på linjene ligger i om man prioriterer å få med seg egenskapene eller ei. Strihåret dachs er et eksempel på det. Man kan i praksis ikke se forskjell på en pen jakthund, og en ubrukelig utstillingsavlet. Så har man korthåren, hvor de utstillingsavlede er blitt ekstreme, og de jaktavlede varierer mellom å være "halvstygge", og pene funksjonelle.

SH er kanskje litt i mellom?

Mens hos støverrasene, som ikke er delt, er eksteriøret jevnt over av høy kvalitet OG sitter på funksjonelle hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja? Av de siberians jeg har sett vinne i utstillingsringen, kan jeg ikke akkurat si at jeg syns at grovt er et problem, men det er det åpenbart for deg og Olga? 

 

Mange av de som vinner på utstilling er lavbeinte med tønneformede brystkasser, og ofte med noe for grov beinstamme.  Samt utstående pels, dvs pels som ikke er egnet for polare strøk.  Beskytter alt for dårlig.  Totalt ubrukelige som sledehunder.  Og dette avles det på også i Norge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

da har vi nok forskjellig oppfatning. Jeg synes en del av hundene er alt for tunge og grove, samt for kortbeinte. Og bevegelsene er ikke effektive 

Ja, for som det har blitt påpekt her, så er rasestandarden åpen for tolkning. Men de er ikke mastiffer, liksom :P 

Det er problemer med effektive bevegelser på begge mine raser, ikke fordi de er kortbeinte eller grove, men fordi de har steile/dårlige fronter. Det er åpenbart flashy, uten at jeg helt skjønner hvorfor. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, den varianten finnes også :P Og så har vi den varianten hvor det skiller lite på utseende og bygning, men forskjellen på linjene ligger i om man prioriterer å få med seg egenskapene eller ei. Strihåret dachs er et eksempel på det. Man kan i praksis ikke se forskjell på en pen jakthund, og en ubrukelig utstillingsavlet. Så har man korthåren, hvor de utstillingsavlede er blitt ekstreme, og de jaktavlede varierer mellom å være "halvstygge", og pene funksjonelle.

SH er kanskje litt i mellom?

Mens hos støverrasene, som ikke er delt, er eksteriøret jevnt over av høy kvalitet OG sitter på funksjonelle hunder :)

Altså, jeg vil ha noe som er begge deler. Jeg vil ha en hund som jeg kan bruke den ene dagen, og gjøre det bra på utstilling med den andre dagen. Er den frisk og bra mentalt i tillegg, så kan man ikke ønske seg mer :aww: 

Akkurat nå, olga skrev:

Mange av de som vinner på utstilling er lavbeinte med tønneformede brystkasser, og ofte med noe for grov beinstamme.  Samt utstående pels, dvs pels som ikke er egnet for polare strøk.  Beskytter alt for dårlig.  Totalt ubrukelige som sledehunder.  Og dette avles det på også i Norge..

Jeg har fått med meg det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, for som det har blitt påpekt her, så er rasestandarden åpen for tolkning. Men de er ikke mastiffer, liksom :P 

Det er problemer med effektive bevegelser på begge mine raser, ikke fordi de er kortbeinte eller grove, men fordi de har steile/dårlige fronter. Det er åpenbart flashy, uten at jeg helt skjønner hvorfor. 

Altså, jeg vil ha noe som er begge deler. Jeg vil ha en hund som jeg kan bruke den ene dagen, og gjøre det bra på utstilling med den andre dagen. Er den frisk og bra mentalt i tillegg, så kan man ikke ønske seg mer :aww: 

Jeg har fått med meg det :) 

Tja, jeg har møtt showhunder med så korte snuter at jeg får "staffe"inntrykk av kjeften når hunden peser. 

(men når det er sagt. det finnes alt for spinkle, langbeinte og kortpelsa bruksavla hunder. ikke bra det heller)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, olga skrev:

Mange av de som vinner på utstilling er lavbeinte med tønneformede brystkasser, og ofte med noe for grov beinstamme.  Samt utstående pels, dvs pels som ikke er egnet for polare strøk.  Beskytter alt for dårlig.  Totalt ubrukelige som sledehunder.  Og dette avles det på også i Norge..

Den utstående pelsen du nevner er vel mest at noen bruker mye tid på bad, sjampo og blåsing? SH slår meg som en rase hvor den største forskjellen ligger i avl på egenskaper eller ei, ikke først og fremst utseendet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Tja, jeg har møtt showhunder med så korte snuter at jeg får "staffe"inntrykk av kjeften når hunden peser. 

Så fordi noen er ekstreme så er hele utstillingsmiljøet dritt?

Du svarte ikke på min forrige quote hvor jeg skrev at du både stiller ut dine hunder med ok resultat og bruker dem, så da kombinerer jo du brukandes og pen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Den utstående pelsen du nevner er vel mest at noen bruker mye tid på bad, sjampo og blåsing? SH slår meg som en rase hvor den største forskjellen ligger i avl på egenskaper eller ei, ikke først og fremst utseendet...

det er ganske morsomt, for standarden sier at pelsen skal være tett tilliggende, ALDRI Skal være utstående. Og så blåser de pelsen så den faktisk Står rett ut. og "sånn skal det være" i utstillingsringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Meg skrev:

Tja, jeg har møtt showhunder med så korte snuter at jeg får "staffe"inntrykk av kjeften når hunden peser. 

(men når det er sagt. det finnes alt for spinkle, langbeinte og kortpelsa bruksavla hunder. ikke bra det heller)

De har ikke jeg sett, heldigvis :) 

Akkurat nå, Meg skrev:

det er ganske morsomt, for standarden sier at pelsen skal være tett tilliggende, ALDRI Skal være utstående. Og så blåser de pelsen så den faktisk Står rett ut. og "sånn skal det være" i utstillingsringen

Men det har jo ikke noe med bruksegenskaper å gjøre det? De blir ikke latere og tregere av å få blåst pelsen sin, liksom.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

det er ganske morsomt, for standarden sier at pelsen skal være tett tilliggende, ALDRI Skal være utstående. Og så blåser de pelsen så den faktisk Står rett ut. og "sånn skal det være" i utstillingsringen

Nei, altså, jeg skjønner meg ikke på overdreven utstillings-stasjing, uansett rase. Men noen synes det er over middels moro, og når dommerene premierer det,,så har det kommet for å bli. Man får håpe de greier å bedømme kvalitet gjennom stasjing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Stine skrev:

Så fordi noen er ekstreme så er hele utstillingsmiljøet dritt?

Du svarte ikke på min forrige quote hvor jeg skrev at du både stiller ut dine hunder med ok resultat og bruker dem, så da kombinerer jo du brukandes og pen?

fikk ikke med meg den delen . 

JEG vil ha pene og brukandes hunder jeg ;) jeg HAR litt forskjellig her ute i gården, men ikke fortell mine kjære firbente som ikke har trukket det heldigeste kortet mht eksteriør det (De det gjelder blir ikke avlet på)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det finnes også slike hunder som vinner i ringen:

10411800_482037515261899_429586566332713

Og denne har gått langdistanseløp. Sammen med andre hunder av liknende type og linjer i spannet. De har blant annet en 4. plass fra et 233km langt løp i Tsjekkia.  Den hunden der er for meg et utmerket eksemplar av rasen.  Selv om jeg måtte sett den i virkeligheten og tatt på den for å være sikker. Sommerpels på bildet da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...