Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en mutte på 6,5 mnd. Han er meget sosial og veldig overbegeistra for alt annet levende vesner. Hunder og mennesker og hester. Han er også vanvittig sterk og dette kan by på utfordringer. Når vi går på tur har vi trent MYE på å gå rett forbi folk og andre hunder. Nå går det mye bedre å gå forbi folk men hunder vil han firtsatt gjerne veldig bort til. Og når vi er på opplegg med hunder er han alltid en sprettball fordi han vil bort til alle. Vi tillater ikke dette pga han nå lære seg at han ikke skal det. Når det er annen hund i nærheten er fokus alltid på den. Jeg vil di han er oversosial. Ser ikke andre valper som er like "sosiale" som han er. Vi har også trent på å gå turer sammen med andre hunder og dette går relativt greit. Får noen nykker av og til men stort sett greit.

Jeg stresser ikke når det nærmer seg en hund men går som normalt men siden jeg vet hvordan han er korter jeg inn båndet og ver ham gå fint. Må holde med alt jeg har inni mellom da han jo er sinnsykt sterk.

Vi har jobbet mye med å ha fokus og kontakt med oss ved passeringer. Jeg har et ønske om at han skal roe seg litt da det er meget krevende til tider. Og ikke minst ser det ut som jeg har verdens farligste hund slik jeg må holde ham av og til men så vil han egentlig bare leke.

hvilke metoder bør vi bruke og hva bør jobbes med er mitt spørsmål. Normalt at hunder er såååå sosiale i den alderen? Ser aldri andre som er slik men. Roer det seg litt med tiden eller?

Håper på tips fra dere ☺

Skrevet

Jeg ville gått et bra passeringskurs. Vi gjorde det med ridgebacken, som også var ekstremt opptatt av andre hunder. Han kan ikke helt gå løs enda, men går stort sett ganske pent forbi. Man trenger ikke å ha et fryktaggressivt monster for å ha utbytte av passeringskurs.

Anbefaler passeringskurset til Hund i fokus, der får dere flere ulike verktøy for å håndtere passeringer i ulike situasjoner og etter hundens behov.

Eventuelt om dere vil prøve selv så har jeg god erfaring med sladretrening. Instruktøren på passeringskurset vi går på nå kommenterte at Kovu bare går og ser på meg. Ja, han gjør det - det har vi trent vanvittig mye på at han skal gjøre når vi møter andre hunder.

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Hmm. Tviler på det er noe passeringskurs i nærheten. Men skal ta en titt. Hva vil sladretrening si? :)

Søk på forumet, det er en del tråder om passeringstrening, kindereggmetoden og sladretrening her. Kinderegg og sladretrening er ikke nøyaktig det samme men brukes litt om hverandre.

Skrevet

Ved å trene på kontakt og ro i alle situasjoner. Dropp sitt, rull rundt og gå pent, og fokuser på kontakt med deg på en slik avstand at han greier å se på deg og ikke de andre.

Søk på "rotrening" på forumet og nett. Ta med deg en stol og sett seg og se på treningen med ham liggende rolig ved siden av, i fem-timinuttersøkter, belønn når han ser på deg eller slapper helt av.

Om du er i nærheten av Sandnes så er vel ikke Siddis hundeskole så langt unna, de burde ha bra passeringskurs. De hjelper deg også med dette med ro og kontakt, det henger sammen med passeringen.

Skrevet

Ro og kontakt hadde vi en del av på valpekurset. Det kan vi nok bli flinkere å trene på. ☺ men jibbet jo en del med dette og burker enda og prøve å holde kontakten ved passeringer. Rolig øvelsen gikk dog mindre bra da jeg ikke klarte å få han til å holde seg rolig særlig lenge. Men vi får trene mer og evt høre med siddis☺ føler han er enten eller på godbitene. Enten er de bare sånn passe verdt å jobbe for ellers så er de så gode at vi ikke veit hvor vi skal gjør av oss og ikke klarer fokusere i det hele tatt?

Skrevet

Man MÅ ha tålmodighet på denne typen trening. Være konsekvent, og satse på mestring. Tilpass avstand, kvalitet og kvantitet på godbitene til dagsform og forstyrrelser. Rotrening er vanskelig for en ung hund, så ikke veldig lange økter, og pass på å løse ut/avreagere innimellom.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du er nok ikke alene :) Han er jo malamute så han er kanskje glad i mat? Det er jo stort sett veldig enkelt og bruke. Gjør som du bruker med å få han inn for å gå pent også bruker du pølse eller annen snacks til å holde han der og samtidig lære inn en alternativ adferd som han synes lønner seg. Er det for vanskelig å gå i starten så kan man trekke litt ut i kanten og be hunden sitte der, mens man lokker med godbiten og belønner etterpå. Kanskje må du putte den oppi nesa på han og la han forsøke å ta den så han er litt opptatt når de andre passerer (i starten) eller kanskje holder det å bare holde den sånn at han ser den/vet den er der. All trening i vanskelige situasjoner vil være til hjelp både på tur og utstilling o.l. senere. Enten det er å være med på fellestrening i hundeklubben (har dere kanskje en hundeklubb i nærheten?) og trene på kontakt, ro og riktig oppførsel, å gå en tur i byen, gå en tur på en populær tursti, være på utstilling bare for treningen sin del etc. Det som hjelper er altså å møte problemet der det dukker opp også jobbe med hunden der og da, og alle settinger og miljøer som trigger adferden vil hjelpe på de andre settingene også, så man må ikke være på utstilling for å få en hund som oppfører seg der osv. :) Det går seg nok til, trening hjelper jo og med alder kommer jo som regel litt mer selvbeherskelse også :) Med en stor og sterk hund så kan det være kjekt og begynne tilvenning til grime først som sist, da har du, om du skulle trenge, et genialt hjelpemiddel senere. Kontroll er en stor fordel uansett hva man skal trene på. Å trene mye kontakt hele tiden i alle typer miljøer, både lette og vanskelige er også noe man stort sett alltid har noe igjen for før eller siden.

Edit: Noe som kan være til hjelp er å lære inn et ord eller en lyd som hunden har stor forventning til. Feks bruker jeg et kjapt "bra" i trening. Jeg bruker det på samme måte som en klikker, så ordet betyr belønning. Det kan hjelpe meg i en del situasjoner der hunden er litt låst på noe og viss jeg feks prøver å dra inn hunden kanskje trigger utagering eller en dårlig passering, kan jeg istede si "bra" som mest sannsynlig får hunden til å skifte fokus til meg også belønner jeg det og hele situasjonen er avverget :) 

Skrevet

Ja vi jobber å jobber ? er vanskelig men gir ikke opp. Hunden elsker fiskekaker så bruker dette for å få oppmerksomheten. Desverre når man ser en hund så hjelper foskekake svært lite. Og når vi er obs på det kommer hund som han ennå ikke har sett å går litt ut for veien og jobber med kontakt mens han sitter, ja da enser han ikke hunden en gang. Positivt eller negativt? :) men vi er med på utstillingstrening i hundeklubben en gang i uka pluss vi går bevisst tur en plass med en del hunder.

på treninga er det helst bare i starten han er en sprettball i andre enden av båndet. Så roer han seg. Jeg føler egentlg han bare er veldig valpete enda.

folk går han veldig greit forbi nå. Men kommer det joggere så vil han løpe med dem ? men som heg tror heg nevnte at jo mindre sak vi gjør utav det jo mindre bryr han seg. Men så er det hvis jeg later som ingenting klarer han å komme seg bort til hunden litt noe som ikke alltid er greit. 

Jeg tror egentlig som du sier han vil roe seg etterhvert. Er bare glad til han er glad i mennesker å andre dyr men problemet er jo at han tror han er mindre enn hva han er?

men takk for mange goe tips☺☺

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Ja vi jobber å jobber ? er vanskelig men gir ikke opp. Hunden elsker fiskekaker så bruker dette for å få oppmerksomheten. Desverre når man ser en hund så hjelper foskekake svært lite. Og når vi er obs på det kommer hund som han ennå ikke har sett å går litt ut for veien og jobber med kontakt mens han sitter, ja da enser han ikke hunden en gang. Positivt eller negativt? :) men vi er med på utstillingstrening i hundeklubben en gang i uka pluss vi går bevisst tur en plass med en del hunder.

på treninga er det helst bare i starten han er en sprettball i andre enden av båndet. Så roer han seg. Jeg føler egentlg han bare er veldig valpete enda.

folk går han veldig greit forbi nå. Men kommer det joggere så vil han løpe med dem ? men som heg tror heg nevnte at jo mindre sak vi gjør utav det jo mindre bryr han seg. Men så er det hvis jeg later som ingenting klarer han å komme seg bort til hunden litt noe som ikke alltid er greit. 

Jeg tror egentlig som du sier han vil roe seg etterhvert. Er bare glad til han er glad i mennesker å andre dyr men problemet er jo at han tror han er mindre enn hva han er?

men takk for mange goe tips☺☺

Om han bokstavelig talt ikke enser hunden så er det jo ikke noe læring i det, men om han faktisk vet at den er der og likevel er helt oppslukt så er det jo bra :) Et annet alternativ til å be hunden sitte er jo å gå plasser hvor det er åpent og oversiktlig slik at man kan se hunden, men gå litt unna slik at de får god avstand i mellom. Da får han jo sett den, men samtidig så vil man kunne få kontakt og belønne det fordi det er lettere når man ikke er så nært. Hvor stor avstand man trenger kommer jo an på hunden, også krymper man jo inn gradvis ettersom hunden skjønner tegningen og blir bedre :) 

  • Like 1
Skrevet
På 5.2.2016 at 9:29 PM, Wildlife skrev:

Takk. ☺ fant desverre ikke noe passeringskurs i nærheten. 

Canis avd. Stavanger har passeringskurs fra tid til annen. Instruktøren der er veldig dyktig :) Sjekk på www.canisstavanger.no på kursoversikten når neste kurs evt. skal være :)

Men ang. dette med oversosial, så har jeg en liten frøken her som er akkurat lik. Så vi trener passering, passering, passering. Med godbiter og belønning for å forholde seg rolig. Vi stopper opp når det kommer andre hunder og belønner ro, ro og ro til de har kommet seg forbi. Nå er nok dette hakket lettere for oss, i og med at denne lykkepillen (heldigvis) bare veier 11-12 kg :) 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Sprettballen skrev:

Canis avd. Stavanger har passeringskurs fra tid til annen. Instruktøren der er veldig dyktig :) Sjekk på www.canisstavanger.no på kursoversikten når neste kurs evt. skal være :)

Men ang. dette med oversosial, så har jeg en liten frøken her som er akkurat lik. Så vi trener passering, passering, passering. Med godbiter og belønning for å forholde seg rolig. Vi stopper opp når det kommer andre hunder og belønner ro, ro og ro til de har kommet seg forbi. Nå er nok dette hakket lettere for oss, i og med at denne lykkepillen (heldigvis) bare veier 11-12 kg :) 

Hehe ja det var det. Vi jobber me saken og prøver oss litt frem. Leser mye. Skal sjekke canis også☺ takk for tips☺

Skrevet
17 timer siden, Wildlife skrev:

Hehe ja det var det. Vi jobber me saken og prøver oss litt frem. Leser mye. Skal sjekke canis også☺ takk for tips☺

Jeg tror forresten det er helgekurs de kjører også på de kursene :)

Skrevet

Oppdatering fra oss. ☺ nå har vi vært på kurset en gang. Det bygger mye videre på valpekurset og hovedfokuset ligger nok på kontakt. Det er jeg veldig glad for fordi dette får vi ikke til. Dvs vi får det til på kurset. Der går det supert. Men vi må få det til å sitte bedre.

Vi lærte også en metode for lettere møte med andre hunder.

denne metoden gikk ut på å vekke hundens oppmerksomhet når han begynner å dra mot andre hunder mens man rygger bestemt bakover. Ved å si "seeko!, åååå så flink" når han gjør dette så vet han at "å så flink" betyr godbit og kommer da tilbake til meg for å få godbit. Dette virka som funka på kurset vertfall. Om det funker på tur derimot har vi ikke prøvd. Verdt et forsøk. Men jeg tenker jo at han da får belønning for å dra mot hunden? Men kanskje ikke når man går bakover i tillegg? 

Han har dotter i ørene for tiden å nekta absolutt å høre i starten. Hvorfor skal jeg gidde å sitte?? Hvorfor skal jeg gidde å komme på plass? Jeg vil mye heller hoppe å nappe i deg å bote i båndet!!

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

Han høres jo strengt tatt veldig søt ut :wub:

"Lille" ramp :D

Haha ja han er en sjarmør også. Er bare litt kjipt å komme hjem fra kurs med blåmerker på armene etter ham. Haha. Men regner med at så lenge jeg er konsekvent og avviser/ignorerer han i disse situasjonene vil det kanskje gå over? :) 

Tenker å høre litt med kursleder også. 

Ellers er han en forvokst baby. Liten gutt i stor kropp. Og han vet det ikke selv? 

skulle trene litt knnkalling i går og kursleder hadde ikke sjangs til å holde ham igjen?

  • Like 1
Skrevet
29 minutter siden, Wildlife skrev:

Haha ja han er en sjarmør også. Er bare litt kjipt å komme hjem fra kurs med blåmerker på armene etter ham. Haha. Men regner med at så lenge jeg er konsekvent og avviser/ignorerer han i disse situasjonene vil det kanskje gå over? :) 

Tenker å høre litt med kursleder også. 

Ellers er han en forvokst baby. Liten gutt i stor kropp. Og han vet det ikke selv? 

skulle trene litt knnkalling i går og kursleder hadde ikke sjangs til å holde ham igjen?

Noen kaller det blåmerker, andre kaller det kroppskunst, vennlig hilsen Pigg den entusiastiske kanonkulekelpien :P

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...