Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil gjerne lære litt mer om greyhound! 

Har fått med meg at det er forskjellige typer av rasen, og regner med at det er typiske løpslinjer og typiske utstillingslinjer? Kan noen vise meg bilde av typiske hunder fra de forskjellige linjene og si litt om hva som er forskjellen på dem mtp adferd, og hva som er riktig/galt/annderledes på dem utseendemessig? 

Jeg oppfatter det som om de fleste myndene er veldig greie med andre hunder, gjelder dette også greyhound? Uansett kjønn? Dette er vel ikke en rase som er typisk dominant eller kranglete? 

Hvor mye mosjon og stimuli trenger en greyhound fra aktive linjer? Regner med de har mest behov for fysisk aktivitet og ikke så mye mental? 

Er de som regel greie å ha hjemme alene en arbeidsdag? 

Har dem en stor radius? (Sånn sett bort ifra om dem finner på å jakte på ett eller annet.) 

 

 

 

 

Skrevet

Åh, en fantastisk rase. :wub: Har snust litt på rasen noen år nå og oppsøkt dem på endel utstillinger. Som Teserere sier, så er de utrolig behagelige vesner å være rundt. I Norge er det ingen som avler på løpslinjer, såvidt jeg vet. Resten tror jeg overlater til de som har direkte erfaring med rasen. :lol:

Raseklubben har facebookgruppe (https://www.facebook.com/groups/790376401012693/) hvor det er mye aktivitet og flinke til å svare på spørsmål synes jeg. :) 

Skrevet

@jma Så hyggelig når noen har lyst å vite mer om rasen :)

Ja det er to typer greyhound som du nevner. Utstillig /standard greyhound som det også kalles, og løps greyhound. I miljøet mener man at dette er to forskjellige raser, ja så forskjellige at de ikke bør blandes. Det er en en egen diskusjon. Det er noen oppdrettere som blander disse, noe jeg personlig syns er flott. Det er ganske stor forskjell på disse typene. Det er stor forskjell på størrelsen blant annet. En vanlig vekt på en hannhund av løpstypen kan være i underkant av 30 kg, mens en fra utstillingslinjer kan være opp imot 50 kg! Løpshundene er avlet for fart og utholdenhet, det er det eneste. Utstillingsavelen går på estetikk og eleganse. Jeg syns jo utstillingsvarianter ER mye vakrere og en penere type hund. Løpshundene blir litt mer varierende, det kan være ulike hodefasonger, ørestillinger, pelslengde, osv.  De er også mer kompakte og muskuløse, har ikke så lang rygg eller så mye vinkler som utstillingstypen.  Du vil nok aldri få høy score på utstilling med en løpstype. Og en utstillingstype vil aldri kunne prestere på samme måte løpsmessig. De har også ulike helse problemer.

Her er noen bilder fra når Nitro møtte en løps grey fra Sverige. Du ser litt forskjell på dem. http://galleri.livetinord.com/#!album-26

Her i Norge er det ingen løpsmiljø (bane), men i Sverige og Finland er det det. Det er et fåtall som har løpsvarianter her til lands også. De oppdretterne jeg har sett på nett, så er det flere som kun selger til folk som vil konkurrere.

Gemyttmessig har jeg hørt at de to typene kan være ulike. Ustillingstypen er mer selskapshund, mens løpstypen har mer drifter. Man kan oppleve disse tingene det hos begge typene, men på generell basis. Det kommer nok an på hvilken type linjer/avel man velger. Det er flere som driver LC med sin utstillings grey, og man får trivelige familiehunder av løpstypen :)

Greyhound er en sosial og vennlig hund. Den skal omgås andre uten problemer og er ikke kjent for å være agressiv/kranglete. Også andre dyr skal de omgås. Jaktintinktet er tilstede absolutt, men jeg opplever det ikke som noen stor utfordring.  Men bor man på et sted med mye vilt etc, må man nok ta ekstra hensyn, også til naboens katt.

De er utpreget flokkdyr og trives best med andre hunder/folk rundt seg. Å ha en grey alene lange dager er ikke så hyggelig for dem. Jeg kjenner noen som har kun 1 grey, og det går jo :)

Det er aktive hunder, helt klart. Mye energi som skal ut. Jeg opplever ikke mine som såkalte sofa-poteter, men det er nok litt forskjell på hva man legger opp til. Jeg syns ihvertfall at de fortjener et aktivt liv med endel fysisk mosjon. Det som er så bra med dem, er at de løper på egenhånd og får ut mye energi selv, så lenge man har områder til det. De må løpe løs helst hver dag, men i hverfall 4 dager i uken. De trenger ikke mye mental trening. Noen liker godt trening med godbiter og ulike utfordringer, også sporing, mens andre er ganske så uinteressert.

Det er en rase som er avlet opp for jakt tett med eier, så de holder seg i nærheten av eier og er veldig eier fokusert. Ikke typisk setter- oppførsel hvor de stikker av å blir borte. De jakter med synet, så så lenge det ikke er noe de ser, så er de veldig lett å ha nært seg.

Jeg vil nok anbefale en standard greyhound til noen som vil ha rasen. De er nydelige, snille hunder som vil gi deg alt det du ønsker i en mynde(og kanskje mer til).  Jeg personlig syns mange av utstillingsvariantene beveger seg mer og mer imot et ekstremt eksteriør, også med tanke på størrelsen. Så hadde jeg vurdert rasen igjen, ville jeg sett mer på kryssning mellom løps og utstillings varianten. Men hos rette oppdretter ville jeg også lett kunne fått utstillingslinjer igjen.

Bare spør om det er noe mer du lurer på! :)

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for svar @Djervekvinnen :) 

Da er de litt sånn som jeg forestiller meg. Jeg er jo veldig opptatt av at man skal bevare rasene som dem var og bevare bruksegenskapene, og det er nok mye mer sannsynlig at jeg hadde vært med på LC enn at jeg hadde dratt på utstilling. Så tror ikke jeg ville kjøpt en fra rene utstillingslinjer. Men kanskje en blanding som du sier hadde vært noe da. Er det på grunn av høy byttedrift at du ikke ville anbefalt en fra løpslinjer? Er standartypen en del høyere enn løpstypen? 

Det blir jo en stund til dette eventuelt blir aktuelt, men jeg har alltid likt de store myndene. Og da jeg så greyhoundringen på EDS15 så ble jeg enda mer fasinert og forelska i rasen. Skal jeg ha det en gang i fremtiden så blir det nok i tillegg til en presa. Men presaen kan jo være ganske uvøren når dem leker, og det er kanskje ikke så god match med en mynde.. :D 

Er interessant å lære mer om dem iallfall :) 

Skrevet

Ja jeg tenker litt på driftene, at det kan bli too much, (syns det er nok slik ustillings linjene er) og så syns jeg personlig at blandingen er litt penere enn ren løps. De er ikke så pene de løps hundene :P (uff, sikkert teit å bry seg om sånt, men jeg gjør det desverre, særlig når man har blitt så vant til utstillingsgreys)

Ja høyden er også veldig stor forskjell. Ustillingsgreyene har blitt veldig store. En løps hanne vil ligge på rundt 65 cm, og en utstillings hanne er 10 cm høyere.

Jeg har hatt grey sammen med dobermann, og dobbisene liker jo mer bryte-leking. Det gikk ganske greit å la de leke, men dobbisen slet veldig med å holde følge med greyen :P Greyene elsker å leke jakt, og løpe etter hverandre. Tror nok de tilpasser hverandre, og hvis man itllegg kan være litt påpasselig med å ikke la greyhounden bli "tynet" og herjet med for mye av de store tunge.

  • Like 1
Skrevet

Ei jeg kjenner til her, har to greyhound hanner. En på knapt året og en som er 7 år. Hun er en aktiv pensjonist, og hundene får mye mosjon. Hun har sagt at det ikke er noe problem å ha de løse f.eks på fotballbaner eller store jorder, men at i skogen kan det fort bli høy risk mtp rådyr. Også sa hun at de ikke kan dresseres, men prates med, så blir de lydige nok til å oppføre seg :) Livlig dame med hærlige hunder, får alltid lyst på Greyhound når vi treffer George og Harry på tur <3

  • Like 1
Skrevet

Aaah, dette forumet er litt mongo noen ganger, siterte feil, også går det ikke ann å fikse på.. 

Djervekvinnen: Jeg skjønner jo at man vil ha en hund som man synes er pen å se på asså. :) Og jeg har jo sikkert bare sett standarhunder irl, så kanskje jeg synes at de andre blir for små/stygge, haha.. :icon_redface:  Skal ikke se bort ifra det... Iaf den delen med at de kanskje blir for små.. 

Red Merle: Ååh, George og Harry :D Høres skikkelig koselig ut. :ahappy: 

Jeg er nesten litt redd for at jeg er litt feil type hundeeier for greyhound. Den første hunden min var et h***** de to første åra, og etter det har jeg nok blitt en i overkant streng hundeeier, og jeg er jo vant til relativt store, bestemte hunder som tåler en god støyt. Og det er ikke snakk om å ha hund i sofa eller seng eller lignende. Men jeg hadde sikkert klart å være litt mildere mot en annen type hund. Har jo aldri hatt en annne rase, bare passet andre hunder tidligere. 

Skrevet

Det trenger du ikke være redd for. Jeg er og en typisk streng hundeeier (ex dobbis eier hehe),og har strenge regler i huset med ingen hunder i møbler blant annet. Men med greyhound trenger man ikke være så streng, slik som med andre type "tøffe" raser. De er ganske medgjørlige og følsomnme. De tåler ikke korreksjoner så godt og blir da litt fornærmet og såret :-P , nok med å være passe streng der det trengs. Mine er så vant til at jeg styrer og sjauer,og noen ganger er jeg nødt å kjefte på dem fordi de er så utspekulerte og rampete.  Hehe. Så de er ikke skjøre porselenshunder. Men samtidig er d så deilig å slippe å være så streng, hvis du skjønner ( når man har vært vant til det fra tidligere)  

Kjenner til George og Harry. Eieren en veldig aktiv i miljøet og hatt rasen i årevis.

  • Like 2
Skrevet

Det er godt å høre. :D Åh, den nederste tispa der var bare helt nydelig!  Regner med det er standar linjer og den øverste tispa løpslinjer, og motsatt på hannene? Den øverste hannen synes jeg ser litt sånn tung ut. Men jeg har virkelig ikke peil på eksteriør på greyhound da. :D 

Skrevet

@jma ja det stemmer. det var som en illustrasjon på forskjellene :)  Det finns en del imellom der også, på begge sider.

Den sorte tispa er norskoppdrettet, og fikk valper i fjor mener jeg det var.  Tispene er mer feminine og slanke enn hannhundene. Det er tydelig kjønnspreg på dem.  Jeg syns begge kjønn er veldig flotte på sin måte. Hannene er imponerende med sin størrelse og muskler. Tispene blir mer elegante og søte. :wub:  Nei, du må bare få deg en sånn en! :P 

  • Like 1
Skrevet

Ja, den tispa der var helt fantastisk!  Jeg får mer og mer lyst på. Vi får se om ett par år! :)  :) 

Takk for bilder og info. :) 

Skrevet
På 4.2.2016 at 10:38 PM, Djervekvinnen skrev:

TO tisper

 

racegrey.jpg

showgrey.jpg

Er den grå mye lavere enn den sorte? Synes de ser like høye/grå høyere ut :P Kult og se kontrastene, på den grå bare det liksom masse bein og muskler :lol: Også synes jeg lengden på halsen var ganske store?

  • 2 months later...
Skrevet

Jeg kan dessverre ikke si meg enig at rasen er gjevnt over 'grei' med andre hunder. Obs at jeg her snakker om utstillingsvarianten, løpsvarianten har jeg ikke kjennskap til. Min og andres erfaring er at rasen kan være noen 'sure drittbikkjer' i forhold til andre hunder. Den gang jeg drev med utstilling, var dette en av de rasene jeg holdt god avstand til, ved passering. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...