Gå til innhold
Hundesonen.no

Greyhound


jma
 Share

Recommended Posts

Jeg vil gjerne lære litt mer om greyhound! 

Har fått med meg at det er forskjellige typer av rasen, og regner med at det er typiske løpslinjer og typiske utstillingslinjer? Kan noen vise meg bilde av typiske hunder fra de forskjellige linjene og si litt om hva som er forskjellen på dem mtp adferd, og hva som er riktig/galt/annderledes på dem utseendemessig? 

Jeg oppfatter det som om de fleste myndene er veldig greie med andre hunder, gjelder dette også greyhound? Uansett kjønn? Dette er vel ikke en rase som er typisk dominant eller kranglete? 

Hvor mye mosjon og stimuli trenger en greyhound fra aktive linjer? Regner med de har mest behov for fysisk aktivitet og ikke så mye mental? 

Er de som regel greie å ha hjemme alene en arbeidsdag? 

Har dem en stor radius? (Sånn sett bort ifra om dem finner på å jakte på ett eller annet.) 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, en fantastisk rase. :wub: Har snust litt på rasen noen år nå og oppsøkt dem på endel utstillinger. Som Teserere sier, så er de utrolig behagelige vesner å være rundt. I Norge er det ingen som avler på løpslinjer, såvidt jeg vet. Resten tror jeg overlater til de som har direkte erfaring med rasen. :lol:

Raseklubben har facebookgruppe (https://www.facebook.com/groups/790376401012693/) hvor det er mye aktivitet og flinke til å svare på spørsmål synes jeg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma Så hyggelig når noen har lyst å vite mer om rasen :)

Ja det er to typer greyhound som du nevner. Utstillig /standard greyhound som det også kalles, og løps greyhound. I miljøet mener man at dette er to forskjellige raser, ja så forskjellige at de ikke bør blandes. Det er en en egen diskusjon. Det er noen oppdrettere som blander disse, noe jeg personlig syns er flott. Det er ganske stor forskjell på disse typene. Det er stor forskjell på størrelsen blant annet. En vanlig vekt på en hannhund av løpstypen kan være i underkant av 30 kg, mens en fra utstillingslinjer kan være opp imot 50 kg! Løpshundene er avlet for fart og utholdenhet, det er det eneste. Utstillingsavelen går på estetikk og eleganse. Jeg syns jo utstillingsvarianter ER mye vakrere og en penere type hund. Løpshundene blir litt mer varierende, det kan være ulike hodefasonger, ørestillinger, pelslengde, osv.  De er også mer kompakte og muskuløse, har ikke så lang rygg eller så mye vinkler som utstillingstypen.  Du vil nok aldri få høy score på utstilling med en løpstype. Og en utstillingstype vil aldri kunne prestere på samme måte løpsmessig. De har også ulike helse problemer.

Her er noen bilder fra når Nitro møtte en løps grey fra Sverige. Du ser litt forskjell på dem. http://galleri.livetinord.com/#!album-26

Her i Norge er det ingen løpsmiljø (bane), men i Sverige og Finland er det det. Det er et fåtall som har løpsvarianter her til lands også. De oppdretterne jeg har sett på nett, så er det flere som kun selger til folk som vil konkurrere.

Gemyttmessig har jeg hørt at de to typene kan være ulike. Ustillingstypen er mer selskapshund, mens løpstypen har mer drifter. Man kan oppleve disse tingene det hos begge typene, men på generell basis. Det kommer nok an på hvilken type linjer/avel man velger. Det er flere som driver LC med sin utstillings grey, og man får trivelige familiehunder av løpstypen :)

Greyhound er en sosial og vennlig hund. Den skal omgås andre uten problemer og er ikke kjent for å være agressiv/kranglete. Også andre dyr skal de omgås. Jaktintinktet er tilstede absolutt, men jeg opplever det ikke som noen stor utfordring.  Men bor man på et sted med mye vilt etc, må man nok ta ekstra hensyn, også til naboens katt.

De er utpreget flokkdyr og trives best med andre hunder/folk rundt seg. Å ha en grey alene lange dager er ikke så hyggelig for dem. Jeg kjenner noen som har kun 1 grey, og det går jo :)

Det er aktive hunder, helt klart. Mye energi som skal ut. Jeg opplever ikke mine som såkalte sofa-poteter, men det er nok litt forskjell på hva man legger opp til. Jeg syns ihvertfall at de fortjener et aktivt liv med endel fysisk mosjon. Det som er så bra med dem, er at de løper på egenhånd og får ut mye energi selv, så lenge man har områder til det. De må løpe løs helst hver dag, men i hverfall 4 dager i uken. De trenger ikke mye mental trening. Noen liker godt trening med godbiter og ulike utfordringer, også sporing, mens andre er ganske så uinteressert.

Det er en rase som er avlet opp for jakt tett med eier, så de holder seg i nærheten av eier og er veldig eier fokusert. Ikke typisk setter- oppførsel hvor de stikker av å blir borte. De jakter med synet, så så lenge det ikke er noe de ser, så er de veldig lett å ha nært seg.

Jeg vil nok anbefale en standard greyhound til noen som vil ha rasen. De er nydelige, snille hunder som vil gi deg alt det du ønsker i en mynde(og kanskje mer til).  Jeg personlig syns mange av utstillingsvariantene beveger seg mer og mer imot et ekstremt eksteriør, også med tanke på størrelsen. Så hadde jeg vurdert rasen igjen, ville jeg sett mer på kryssning mellom løps og utstillings varianten. Men hos rette oppdretter ville jeg også lett kunne fått utstillingslinjer igjen.

Bare spør om det er noe mer du lurer på! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar @Djervekvinnen :) 

Da er de litt sånn som jeg forestiller meg. Jeg er jo veldig opptatt av at man skal bevare rasene som dem var og bevare bruksegenskapene, og det er nok mye mer sannsynlig at jeg hadde vært med på LC enn at jeg hadde dratt på utstilling. Så tror ikke jeg ville kjøpt en fra rene utstillingslinjer. Men kanskje en blanding som du sier hadde vært noe da. Er det på grunn av høy byttedrift at du ikke ville anbefalt en fra løpslinjer? Er standartypen en del høyere enn løpstypen? 

Det blir jo en stund til dette eventuelt blir aktuelt, men jeg har alltid likt de store myndene. Og da jeg så greyhoundringen på EDS15 så ble jeg enda mer fasinert og forelska i rasen. Skal jeg ha det en gang i fremtiden så blir det nok i tillegg til en presa. Men presaen kan jo være ganske uvøren når dem leker, og det er kanskje ikke så god match med en mynde.. :D 

Er interessant å lære mer om dem iallfall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tenker litt på driftene, at det kan bli too much, (syns det er nok slik ustillings linjene er) og så syns jeg personlig at blandingen er litt penere enn ren løps. De er ikke så pene de løps hundene :P (uff, sikkert teit å bry seg om sånt, men jeg gjør det desverre, særlig når man har blitt så vant til utstillingsgreys)

Ja høyden er også veldig stor forskjell. Ustillingsgreyene har blitt veldig store. En løps hanne vil ligge på rundt 65 cm, og en utstillings hanne er 10 cm høyere.

Jeg har hatt grey sammen med dobermann, og dobbisene liker jo mer bryte-leking. Det gikk ganske greit å la de leke, men dobbisen slet veldig med å holde følge med greyen :P Greyene elsker å leke jakt, og løpe etter hverandre. Tror nok de tilpasser hverandre, og hvis man itllegg kan være litt påpasselig med å ikke la greyhounden bli "tynet" og herjet med for mye av de store tunge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner til her, har to greyhound hanner. En på knapt året og en som er 7 år. Hun er en aktiv pensjonist, og hundene får mye mosjon. Hun har sagt at det ikke er noe problem å ha de løse f.eks på fotballbaner eller store jorder, men at i skogen kan det fort bli høy risk mtp rådyr. Også sa hun at de ikke kan dresseres, men prates med, så blir de lydige nok til å oppføre seg :) Livlig dame med hærlige hunder, får alltid lyst på Greyhound når vi treffer George og Harry på tur <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaah, dette forumet er litt mongo noen ganger, siterte feil, også går det ikke ann å fikse på.. 

Djervekvinnen: Jeg skjønner jo at man vil ha en hund som man synes er pen å se på asså. :) Og jeg har jo sikkert bare sett standarhunder irl, så kanskje jeg synes at de andre blir for små/stygge, haha.. :icon_redface:  Skal ikke se bort ifra det... Iaf den delen med at de kanskje blir for små.. 

Red Merle: Ååh, George og Harry :D Høres skikkelig koselig ut. :ahappy: 

Jeg er nesten litt redd for at jeg er litt feil type hundeeier for greyhound. Den første hunden min var et h***** de to første åra, og etter det har jeg nok blitt en i overkant streng hundeeier, og jeg er jo vant til relativt store, bestemte hunder som tåler en god støyt. Og det er ikke snakk om å ha hund i sofa eller seng eller lignende. Men jeg hadde sikkert klart å være litt mildere mot en annen type hund. Har jo aldri hatt en annne rase, bare passet andre hunder tidligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger du ikke være redd for. Jeg er og en typisk streng hundeeier (ex dobbis eier hehe),og har strenge regler i huset med ingen hunder i møbler blant annet. Men med greyhound trenger man ikke være så streng, slik som med andre type "tøffe" raser. De er ganske medgjørlige og følsomnme. De tåler ikke korreksjoner så godt og blir da litt fornærmet og såret :-P , nok med å være passe streng der det trengs. Mine er så vant til at jeg styrer og sjauer,og noen ganger er jeg nødt å kjefte på dem fordi de er så utspekulerte og rampete.  Hehe. Så de er ikke skjøre porselenshunder. Men samtidig er d så deilig å slippe å være så streng, hvis du skjønner ( når man har vært vant til det fra tidligere)  

Kjenner til George og Harry. Eieren en veldig aktiv i miljøet og hatt rasen i årevis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre. :D Åh, den nederste tispa der var bare helt nydelig!  Regner med det er standar linjer og den øverste tispa løpslinjer, og motsatt på hannene? Den øverste hannen synes jeg ser litt sånn tung ut. Men jeg har virkelig ikke peil på eksteriør på greyhound da. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma ja det stemmer. det var som en illustrasjon på forskjellene :)  Det finns en del imellom der også, på begge sider.

Den sorte tispa er norskoppdrettet, og fikk valper i fjor mener jeg det var.  Tispene er mer feminine og slanke enn hannhundene. Det er tydelig kjønnspreg på dem.  Jeg syns begge kjønn er veldig flotte på sin måte. Hannene er imponerende med sin størrelse og muskler. Tispene blir mer elegante og søte. :wub:  Nei, du må bare få deg en sånn en! :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg kan dessverre ikke si meg enig at rasen er gjevnt over 'grei' med andre hunder. Obs at jeg her snakker om utstillingsvarianten, løpsvarianten har jeg ikke kjennskap til. Min og andres erfaring er at rasen kan være noen 'sure drittbikkjer' i forhold til andre hunder. Den gang jeg drev med utstilling, var dette en av de rasene jeg holdt god avstand til, ved passering. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...