Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja (Welsh Corgi Cardigan) og Hurra (Labrador)


Mons
 Share

Recommended Posts

Nå kom endelig dagen hvor våre to små firebente skulle få sin egen tråd! :D

Ronja er en corgi cardigan tispe på 2,5 år (født sept. 14). Hu er en frøken med mye mellom øra og mye motor, til tross for sine bittesmå føtter. Det meste innen hundesport er blitt prøvd, og hun elsker vel igrunn det meste så lenge det innebærer en leke eller en godbit. Driver mest med lydighet og spor, men trener også rally, agility og smeller litt sporadisk. :ahappy: 

Hurra er en labrador tispe på 11 måneder (født feb. 15). Som alle andre labradorer er hu over gjennomsnittlig glad i folk, og til daglig driver hu derfor å finner disse i skogen, under snøen og oppi trær i NRH. En veldig glad frøken som elsker å løpe og bruke nesa si, og som generelt er positivt innstilt til det meste! 

Slenger med noen bilder av dem begge to. Ronja har forøvrig sin egen instragram (:P) om noen skulle være interesserte: RonjaTheCardi. 

Ronja.jpeg.25160482d7aac54f561ea1f98ddadRonja-smeller.jpeg.1220075c663fdecfaffe3Ronja1.jpeg.31d03528bdf69d25063f480f8b96Ronja-og-Hurra.jpeg.5d082614bcbd96c8170bHurra.jpeg.17ebaf3f4e71d0c013408c55ea634

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, simira said:

Søte jenter!

Hurra så veldig fin ut, har du helfigurbilde av henne? Er hun jaktlab?

Her er helfigur av veslefrøkna :)

Hurra.thumb.jpg.0e621099603c57f52ff3554956ad382b77431_Hurra2.thumb.jpg.34128381a

 

Disse ble tatt for to måneder siden, men hu er slik i dag også :) Veldig fin og lett liten sak, runder straks året og har såvidt bikket 26 kg. Regner nok med at hun legger seg noe ut det neste året, men tror hun vil holde seg relativt liten!

Nei, hun er ikke jakt, men en dual purpose labrador, altså avlet med fokus på motor/arbeidsvilje, men samtidig nogenlunde innenfor rasestandarden i eksteriør. En god mellomting mellom jakt og utstilling! Veldig fornøyd med henne hitill hvertfall! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Skryte litt av dvergen! Samboer og Ronja stilte i sin første konkurranse i rallylydighet i helga, og det gikk over all forventning! :D

200 poeng, 1 premie, 1 plass i klassen og direkte opprykk :jump: Meget, meget, meget stolt!13124920_10156837837385114_2482808133328447981_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...