Gå til innhold
Hundesonen.no

tips til nybegynner?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Superfornøyd med i dag. Gikk prikkfritt både i klassen og gruppefinale. Super kjekt. Kjekt og dra hjem med BIR valp selv om vi var eneste. Er dog en del i kritikken jeg ikkw forstår. Som g. Bal head o

I dag har vi vært på siste valpeshow. Gikk utrolig fint og løp bra, sto bra og dommer fikk se på tennene. Utrolig kjekt? ble enda en BIR det☺ neste er i Mai men da er det litt mer seriøst med junior?

Må si at samboer fikk blod på tann. Har snakket så mye dritt om utstilling men etter å ha vært med i helga er han super gira å vil kjøre landet rundt på utstillinger. Haha. I dag sa han at han skulle

Posted Images

2 minutter siden, Wildlife skrev:

Superfornøyd med i dag. Gikk prikkfritt både i klassen og gruppefinale. Super kjekt. Kjekt og dra hjem med BIR valp selv om vi var eneste. Er dog en del i kritikken jeg ikkw forstår. Som g. Bal head og in f. Coat og d.eye. noen som kan tyde? :)

Gratulerer med vel overstått debut! BIR må ikke deles ut selv om du var eneste i rasen, og du har fått mange gode ord i kritikken. Jeg tolker forkortelsene som good, balanced head (godt, balansert hode), in full coat (i full pels), dark eyes (mørke øyne).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornøyd med dagens utstilling også. Men gikk ikke like bra som i går. Han gikk veldig fint, sto fint å samarbeidet bra. Eneste var at dommeren ba meg om godbiten min når hun skulle se på tennene hans. Da gira han seg opp og bare gapte etter den. Ellers var alt veldig bra tror jeg. Men vi fikk ikke bir pga dette desverre. Utrolig kjipt men men. Fikk også kjenne på hvor forskjellige dommerene er. Dette var kona til han som dømte oss i går. Å inntrykket jeg fikk av han var fantastisk med hunden og tålmodig med meg som nybegynner. Kona følte jeg ikke likte store hunder og var VELDIG redd for å bli bitt (før hunden i det hele hadde åpnet munnen) , veldig prippen (greit nok det altså) og meget streng. Men muligens bare vår oppfattelse. Likevel utrolig bra trening og kjempe gøy. Meldt oss på nytt om 3 uker. Deretter er vi over i Junior klasse. 

Noen som kan hjelpe og tyde en dommerkritikk? :P særdeles dårlig på det?

20160320_182307-1-1.jpg

edit: forsto noe men ikke alt. Bilde av det jeg var mest usikker på minus den første setningen☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Saturday, March 19, 2016 at 5:50 PM, SFX skrev:

Gratulerer med vel overstått debut! BIR må ikke deles ut selv om du var eneste i rasen, og du har fått mange gode ord i kritikken. Jeg tolker forkortelsene som good, balanced head (godt, balansert hode), in full coat (i full pels), dark eyes (mørke øyne).

 

 

Får ikke til å skrive under denne ruta. Men kan jeg spørre deg om hvilke forskjeller det er på å stille i junior klasse og åpen klasse? Skal stille som junior i mai og var vare litt intressert i hvordan premiering og bedømming er i forhold til resten av klassen☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Wildlife skrev:
På 19.3.2016 at 5:50 PM, SFX skrev:

Gratulerer med vel overstått debut! BIR må ikke deles ut selv om du var eneste i rasen, og du har fått mange gode ord i kritikken. Jeg tolker forkortelsene som good, balanced head (godt, balansert hode), in full coat (i full pels), dark eyes (mørke øyne).

 

 

Får ikke til å skrive under denne ruta. Men kan jeg spørre deg om hvilke forskjeller det er på å stille i junior klasse og åpen klasse? Skal stille som junior i mai og var vare litt intressert i hvordan premiering og bedømming er i forhold til resten av klassen☺

Er det junior vs åpen du mener, eller valp vs voksen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Junior vs åpen ☺

edit: vet alderen har mye og si men resten☺

Ingen ting, sånn i teorien. De får den samme kritikken, de samme kvalitetsbedømmingene, og sånn.

Det kan imidlertid være vanskelig for en uferdig junior å konkurrere mot fullt utvokste voksne motstandere, som de jo da kan møte i åpen. Samtidig er det noen dommere som ikke deler ut ck/cert til juniorer, fordi de er unge og uferdige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wildlife skrev:

 

Noen som kan hjelpe og tyde en dommerkritikk? :P særdeles dårlig på det?

20160320_182307-1-1.jpg

edit: forsto noe men ikke alt. Bilde av det jeg var mest usikker på minus den første setningen☺

8 months, well grown.  Balanced head.  Correct ears.  Good front, topline (overlinje), rear quarters (vinkler bak).  Well developed coat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:
På 19.3.2016 at 5:50 PM, SFX skrev:

Får ikke til å skrive under denne ruta. Men kan jeg spørre deg om hvilke forskjeller det er på å stille i junior klasse og åpen klasse? Skal stille som junior i mai og var vare litt intressert i hvordan premiering og bedømming er i forhold til resten av klassen☺

Hunden skal i utgangspunktet bedømmes i forhold til den aldersklassen den er påmeldt i - derfor ville jeg aldri meldt på en uferdig hund på 15 måneder i åpen klasse, fordi hunden der i større grad vil være forventet å være mer ferdig, og må konkurrere mot mye eldre hunder. Det vil også si at en som regel får litt mer slingringsrom i for eksempel junior klasse, at en hund på 15 måneder lettere får excellent i junior enn om den stilte i åpen klasse samme dag, fordi du i junior måles opp mot alderen din. Men det er klart - du skal jo ha en del kvaliteter på plass for å gå til topps i rasen, uansett klasse. Og en skal være særdeles velutviklet, balansert og moden for å slå de voksne. På den annen side - i åpen klasse møter du også de hundene som aldri blir championer, som ikke er bra nok, men eies av eiere som synes det er morsomt å stille selv om de "bare" får very good. I hvert fall er det et mønster i en del raser, at åpen klasse er litt sånn oppsamlingsheat. Så om du har en meget god junior, vil den jo kunne slå de i åpen klasse om det ikke er kvalitet påmeldt i den klassen.

Jeg vil i hvert fall heller stå med en allright junior i juniorklasse, håpe at dommeren imponeres over hvor flott den er til å være 12 måneder og dermed er rausere med premieringen og husker førsteinntrykket av en meget lovende ung sak - enn å komme inn i åpen klasse med samme hund, som da faller helt gjennom ved første øyekast fordi den mangler alder, bredde, stabilitet, modenhet og alt sammen i forhold til de andre.

Sånn praktisk så får ikke junior lov til å motta CACIB på internasjonale utstillinger, men det er ikke noe å tenke på, og er eneste praktiske forskjell. Ellers er det samme bedømmelsessystem - men du vurderes litt forskjellig i klassene avhengig av alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, jaktlykke skrev:

8 months, well grown.  Balanced head.  Correct ears.  Good front, topline (overlinje), rear quarters (vinkler bak).  Well developed coat.

Tusen takk? 

6 timer siden, SFX skrev:

Hunden skal i utgangspunktet bedømmes i forhold til den aldersklassen den er påmeldt i - derfor ville jeg aldri meldt på en uferdig hund på 15 måneder i åpen klasse, fordi hunden der i større grad vil være forventet å være mer ferdig, og må konkurrere mot mye eldre hunder. Det vil også si at en som regel får litt mer slingringsrom i for eksempel junior klasse, at en hund på 15 måneder lettere får excellent i junior enn om den stilte i åpen klasse samme dag, fordi du i junior måles opp mot alderen din. Men det er klart - du skal jo ha en del kvaliteter på plass for å gå til topps i rasen, uansett klasse. Og en skal være særdeles velutviklet, balansert og moden for å slå de voksne. På den annen side - i åpen klasse møter du også de hundene som aldri blir championer, som ikke er bra nok, men eies av eiere som synes det er morsomt å stille selv om de "bare" får very good. I hvert fall er det et mønster i en del raser, at åpen klasse er litt sånn oppsamlingsheat. Så om du har en meget god junior, vil den jo kunne slå de i åpen klasse om det ikke er kvalitet påmeldt i den klassen.

Jeg vil i hvert fall heller stå med en allright junior i juniorklasse, håpe at dommeren imponeres over hvor flott den er til å være 12 måneder og dermed er rausere med premieringen og husker førsteinntrykket av en meget lovende ung sak - enn å komme inn i åpen klasse med samme hund, som da faller helt gjennom ved første øyekast fordi den mangler alder, bredde, stabilitet, modenhet og alt sammen i forhold til de andre.

Sånn praktisk så får ikke junior lov til å motta CACIB på internasjonale utstillinger, men det er ikke noe å tenke på, og er eneste praktiske forskjell. Ellers er det samme bedømmelsessystem - men du vurderes litt forskjellig i klassene avhengig av alder. 

Takk? spent på om vi skal stille i mai og juli. Har veldig lyst men tenker kanskje at dette er midt i røyting. Men vi får se. Utrolig spennende hvertfall. Og utrolig gøy med så god kritikk? håper det fortsetter slik videre oppover☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at samboer fikk blod på tann. Har snakket så mye dritt om utstilling men etter å ha vært med i helga er han super gira å vil kjøre landet rundt på utstillinger. Haha. I dag sa han at han skulle kjøpe pomeranian til utstilling for de vinner spisshund-klassene ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Greit med egen tråd her. ? dukker stadig opp nye spørsmål. Er nå utrolig spent på utstilling i slutten av mai. Da går han som junior for første gang. Vi er først og fremst medd pga treninga. Så er han jo midt i røytinga nå. Hvordan er det å stille nedrøyta hund egentlig? Bør man unngå det selv om vi i hovedsak er med pga trening å alt annet isåfall er et pluss? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wildlife skrev:

Greit med egen tråd her. ? dukker stadig opp nye spørsmål. Er nå utrolig spent på utstilling i slutten av mai. Da går han som junior for første gang. Vi er først og fremst medd pga treninga. Så er han jo midt i røytinga nå. Hvordan er det å stille nedrøyta hund egentlig? Bør man unngå det selv om vi i hovedsak er med pga trening å alt annet isåfall er et pluss? :) 

Som du selv sier, så er det hovedsakelig for trening, og treningen får du uten pelsen også. Jeg har meldt på min junior til sin offisielle debut nå, selv om han røyter - han trenger treningen (og jeg ville gjerne på den utstilllingen). Noen dommere ser bort fra pelsen, så lenge de kan bedømme struktur, lengde og farge. Andre trekker en premiegrad, eller holder tilbake CK'en. Nå er vi jo også nærme en årstid hvor flere hunder finner fram badetøyet. Det er også forskjell på hvordan hunden røyter - min forrige tispe så ikke ut når hun var nedrøytet, det var bare grå grisebust igjen og en pisk til hale. Hun stilte jeg ikke da. Mens den forrige hannhunden min kunne stilles når som helst, for han hadde så lang og tykk pels at han hadde plenty å gå på. 

Jeg tenker at i Norge er utstilling en hobby for amatører, ikke bare for proffe. Du har en hund, da stiller du ham når du vil. De som har ti hunder å velge mellom, kan la de uten pels være hjemme og komme med noen andre. Men vi som har færre hunder og liker denne hobbyen stiller hunder som andre kanskje hadde latt vente. Det er våre penger og vår tid, og de fleste dommere anerkjenner det. Noen fra de mer "proffe" landene forventer at alt som stilles er velstelt og i topp kondisjon - men har de dømt noen ganger i Norden, så vet vi at vi er mer sidrumpa og likeglade her - og aksepterer at vi stiller som hobby. 

Noen stiller ikke sin hund før den er ferdig utviklet og kan konkurrere om cert, andre av oss har ikke tålmodighet til det - og legger lista deretter. Junioren min debuterer på en lokal spesialutstilling, jeg vet det blir mer enn fire i hans klasse - men jeg håper han kan hevde seg nok til å plassere seg i klassen. Han er ikke stilt på nesten et halvt år, så jeg er i grunnen først og fremst interessert i at han skal stå tidvis rolig og trave innimellom kengurugallopen sin. Jeg synes han er pen (for alderen), men jeg vet også at han ikke er klar for å hente cert. Så da lager jeg andre mål og ambisjoner for ham, selvfølgelig. Og pelsen kommer tilbake på hunden, selv om den akkurat nå er i alle hushjørner, under møbler, i støvsugeren og utover i hagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Som du selv sier, så er det hovedsakelig for trening, og treningen får du uten pelsen også. Jeg har meldt på min junior til sin offisielle debut nå, selv om han røyter - han trenger treningen (og jeg ville gjerne på den utstilllingen). Noen dommere ser bort fra pelsen, så lenge de kan bedømme struktur, lengde og farge. Andre trekker en premiegrad, eller holder tilbake CK'en. Nå er vi jo også nærme en årstid hvor flere hunder finner fram badetøyet. Det er også forskjell på hvordan hunden røyter - min forrige tispe så ikke ut når hun var nedrøytet, det var bare grå grisebust igjen og en pisk til hale. Hun stilte jeg ikke da. Mens den forrige hannhunden min kunne stilles når som helst, for han hadde så lang og tykk pels at han hadde plenty å gå på. 

Jeg tenker at i Norge er utstilling en hobby for amatører, ikke bare for proffe. Du har en hund, da stiller du ham når du vil. De som har ti hunder å velge mellom, kan la de uten pels være hjemme og komme med noen andre. Men vi som har færre hunder og liker denne hobbyen stiller hunder som andre kanskje hadde latt vente. Det er våre penger og vår tid, og de fleste dommere anerkjenner det. Noen fra de mer "proffe" landene forventer at alt som stilles er velstelt og i topp kondisjon - men har de dømt noen ganger i Norden, så vet vi at vi er mer sidrumpa og likeglade her - og aksepterer at vi stiller som hobby. 

Noen stiller ikke sin hund før den er ferdig utviklet og kan konkurrere om cert, andre av oss har ikke tålmodighet til det - og legger lista deretter. Junioren min debuterer på en lokal spesialutstilling, jeg vet det blir mer enn fire i hans klasse - men jeg håper han kan hevde seg nok til å plassere seg i klassen. Han er ikke stilt på nesten et halvt år, så jeg er i grunnen først og fremst interessert i at han skal stå tidvis rolig og trave innimellom kengurugallopen sin. Jeg synes han er pen (for alderen), men jeg vet også at han ikke er klar for å hente cert. Så da lager jeg andre mål og ambisjoner for ham, selvfølgelig. Og pelsen kommer tilbake på hunden, selv om den akkurat nå er i alle hushjørner, under møbler, i støvsugeren og utover i hagen.

Bra sagt! Tusen takk. Hjelper å se litt hvordan det funker ? synes det er kjekt å stille ham for å få vite hva dommerne synes om han i og med at vi ikke har så kjempe mye erfaring selv og vi selvfølgelig synes han utmerker seg og er enormt pen selv. Hehe.

Men vi jobber jo med å få bort denne hoppinga og nappinga som forekommer på ringtreninga. Men han er så eksemplarisk på utstilling. Helt til puberteten slår inn for fullt vel ? hmmm. Kanskje det er i gang for i dag tok han helt av mot en statue av en bjørn. Liten bjørn. Bjeffa å boffa å spratt i alle retninger. Haha. Oh no?

Men synes det er rart at det er nå rundt sommertidene det er mest utstillinger. Ihvertfall her. Siden det gjerne er da de er skikkelig nedrøyta? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Wildlife skrev:

Bra sagt! Tusen takk. Hjelper å se litt hvordan det funker ? synes det er kjekt å stille ham for å få vite hva dommerne synes om han i og med at vi ikke har så kjempe mye erfaring selv og vi selvfølgelig synes han utmerker seg og er enormt pen selv. Hehe.

Vi har jo alltid med oss verdens vakreste hund hjem igjen ;)

12 minutter siden, Wildlife skrev:

Men vi jobber jo med å få bort denne hoppinga og nappinga som forekommer på ringtreninga. Men han er så eksemplarisk på utstilling. Helt til puberteten slår inn for fullt vel ? hmmm. Kanskje det er i gang for i dag tok han helt av mot en statue av en bjørn. Liten bjørn. Bjeffa å boffa å spratt i alle retninger. Haha. Oh no?

Det er også et argument for å stille unge hunder - for å få bort uønsket atferd og lære dem hva de skal. Dommerne aksepterer som regel mer "fjas" fra en junior enn en som kommer inn i åpen klasse og skal være "voksen".

12 minutter siden, Wildlife skrev:

Men synes det er rart at det er nå rundt sommertidene det er mest utstillinger. Ihvertfall her. Siden det gjerne er da de er skikkelig nedrøyta? :/

Det er veldig enkelt å forklare: Det er få haller på leiemarkedet hvor det er lov til å ha hund, på grunn av allergibekymring. Kombinert med at mange haller koster en kvart formue å leie, fører det til at de fleste klubber og deres kasserer foretrekker uteutstillinger. Det koster ikke like mye å leie en grusbane. Jeg vet også om en håndfull haller på Østlandet hvor det pleide å være utstilling før, men som nå ikke lenger er aktuelle fordi de er for små, de rommer ikke alle som ønsker å stille.

Et underargument er også at folk flest er villig til å kjøre mer og lenger på godt føre, slik at distriktene får flere påmeldte. 

Det er jo også de som har pels på sommeren - tisper røyter mer etter hormoner enn årstid, for eksempel. Tispa mi har hatt løpetid så sjelden som hver tiende og ellevte måned, og da kommer røytingen etter løpetid, og ikke etter kalenderen. Hannhunden min røyter nå, men det er jo også på tide å få av valpepelsen når han har fylt et år, så det er ikke sikkert det er bare årstiden heller - det er ikke som at vi har hatt noe varme til å sette i gang fellingen, i hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle sett hvordan min så ut på ene rasespesialen, han så salrygga ut og pelsen tøyt ut i alle retninger (excellent pels da, fikk vi) :lol: Jeg stiller så lite at jeg drar dit jeg har meldt på, røyting eller ei. På min rase ønsker endel dommere fra rasens hjemland at man ikke børster ut all røytepels, de vil vurdere at ulla er av riktig kvalitet, så endel hunder ser litt mystiske ut :lol: men de fleste dommere vil heller ha nybørsta, nedrøyta hund, det er nok vanligst :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig fra dommer til dommer hvor nøye de er på pelsen. En schäferdommer er som regel ikke så opptatt av hvor hunden er i pelssyklusen, de klarer å vurdere pelsen uten at bikkja er i perfekt pelskondisjon, men jeg har opplevd allrounddommere som omtrent står med øynene ti cm fra bikkja mens de blar gjennom pelsen lag for lag.

Min eneste blåsløyfe fikk jeg fra en dame som ikke klarte å vurdere hundens pelskondisjon (ifølge kritikken), da han var nedrøytet. Hun mente forsåvidt også at han ikke så ut som en schäfer, så det er jo greit.

Med mindre man er livredd for å få en dårlig kritikk, så er det jo bare å stille, bikkja vet ikke hvilken farge det er på sløyfa, og trenger man utstillingstrening så er det ikke noe som er bedre enn å faktisk være på utstilling.

Jeg vasker og shiner bikkja som bare det før utstilling, så den ulla som er løs, den forsvinner. Vil heller komme med blankpolert hund enn en som ser ut som en lodott. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
4 timer siden, Wildlife skrev:

Vi skal på vår første uteutstilling. Er det noe vi bør tenke på i fht inne utstillinger? 

Været :P 

Noen tar med telt for å gi skjul for regn eller skygge fra sol. Det er jo en "liten" investering, så husk i hvert fall på regntøy og solkrem til deg selv, og et par håndklær til hunden - enten for å tørke av det verste regnet eller for å legge fuktige (lyse) håndklær over nakken om sola steker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enda et spm fra meg. 

Hva er mest attraktivt. Å fristille eller å stå ved siden av hunden å "heise" hodet opp? 

Har lært meg å fristille fra starten men han får nok kanskje en penere og mer perfekt holdning om jeg står ved siden av han og kan korrigere manuelt? Eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Wildlife skrev:

Enda et spm fra meg. 

Hva er mest attraktivt. Å fristille eller å stå ved siden av hunden å "heise" hodet opp? 

Har lært meg å fristille fra starten men han får nok kanskje en penere og mer perfekt holdning om jeg står ved siden av han og kan korrigere manuelt? Eller...

Jeg synes det kommer litt an på hvordan hunden er, hundens attitude og konstruksjon. Mange kan ikke å fristille og får hunder som står som gyngehester, forkorta hals fordi hundene kikker for mye opp, de står og henger, de trøkkes litt bakover av handleren... jeg foretrekker nok faktisk at folk står ved siden av hundene dersom man ikke er rå på å vite hva man gjør når man fristiller hundene :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Siri skrev:

Jeg synes det kommer litt an på hvordan hunden er, hundens attitude og konstruksjon. Mange kan ikke å fristille og får hunder som står som gyngehester, forkorta hals fordi hundene kikker for mye opp, de står og henger, de trøkkes litt bakover av handleren... jeg foretrekker nok faktisk at folk står ved siden av hundene dersom man ikke er rå på å vite hva man gjør når man fristiller hundene :)

Takk. Jeg tenker å prøve å stå ved siden heller. Jeg syns han av og til får litt "svai" i ryggen når han står oppstillt. 

Tenker å få mannen til å ta noen bilder neste gang vi trener på dette☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wildlife skrev:

Takk. Jeg tenker å prøve å stå ved siden heller. Jeg syns han av og til får litt "svai" i ryggen når han står oppstillt. 

Tenker å få mannen til å ta noen bilder neste gang vi trener på dette☺

Den svaien kommer gjerne om de står og ser opp. Du kan jo prøve å få han til å se ned og fram på sånn spisshundvis, da får de fin krumming i nakken og ryggen følger gjerne på. Jeg bruker godbit til å heise på plass hodet, det ser mye finere ut enn å drive å dra og styre med halsbåndet. Med litt omvendt lokking så lærte han at han ikke får godbiten når han prøver å ta den, så da står han helt i ro og ser på hånda mi. Så nå kan jeg føre hodet hans dit jeg vil fordi hodet følger øynene og øynene følger godbiten ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...