Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillehammer/Oppland/Hedmark: Vil treffe andre med hund


Vemund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Weimaraner-hann på litt over ett år som har utviklet en veldig uheldig adferd i forhold til å møte andre hunder og mennesker når han er i bånd. Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med noen andre med hund, men hundens problematferd gjør at jeg ikke tør å ta kontakt med brukshundklubber o.l. Jeg vil veldig gjerne ta tak i dette før det blir verre og håper noen med mer hundeerfaring enn meg kan komme med tips. Her er litt historie:

Flyttet til Lillehammer for snart to år siden og kjenner ingen andre med hund i området, men passerer ofte andre mennesker med hund på tur. Hunden min har lenge vært slik at han bjeffer, knurrer, klynker og blir spinn vill når han ser en annen hund og er i bånd, både nært og på avstand. I en lengre periode har jeg forsøkt å ikke la han hilse på andre hunder når han er i bånd, distrahere ved å gi godbiter etc. når vi passerer, men det ser ut til å bare ha gjort vondt verre da mangelen på menneskelig kontakt (les. andre hunders eiere) når han er i bånd har gjort at han nå også har begynt å reagerer på samme måte når vi treffer mennesker uten hund (!). 

Vi har havnet i en negativ spiral der min usikkerhet ift. hundens utagering gjør at jeg blir mer usikker, som igjen gjør hunden mer usikker, som igjen gjør meg mer usikker, som smitter av på hunden, og jeg er redd det skal bli så ille at han en dag biter noen om jeg ikke får gjort noe med dette, så derfor meldte jeg meg inn her, blant annet. Det som konkret skjer når vi møter andre mennesker og hunder er at min hund stopper opp og strammer båndet, jeg lager kontaktlyd for å få han til å gå fot/slakke båndet, men han hører ikke og vi blir stående veldig aktivert (usikre) helt til den andre hunden/mennesket er så nær at han begynner å bjeffe HØYT eller gjøre et ubehagelig utfall mot personen/hunden. Da er det selvfølgelig for sent og jeg må dra han inntil meg og dra han med meg forbi, med et veldig leven fra han, noe som selvfølgelig er ubehagelig for alle involverte, og som har gjort at han (og jeg) ikke blir trygg på slike situasjoner 

Jeg håper å komme i kontakt med noen med hund på Lillehammer, eller i regionen (har bil) som kan tenke seg å trene veeeldig gradvis på det å la hunder møtes i bånd (og hundenes eiere) og som har forståelse for at min hund er ganske høylytt og utagerende (han har ikke gjort noen fysisk skade på noen noensinne). Gjerne en person med hundeerfaring og en rolig, lydig hund. Jeg håper også at noen av dere her på forumet har noen gode innspill på mulige måter å trene bort denne sosiale angsten hos hunden min (og meg) på. Både jeg og hunden min er snille og gode vesener, men hunden min har altså utviklet problemadferd overfor fremmede hunder og mennesker, og jeg tror det er fordi han (og jeg) er redd.

Alle innspill mottas med takk! (PS: Jeg vet det finnes kurs, men jeg har ikke særlig god økonomi (er voksen student, 31 år), og kurs er dyre).

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det høres ut for meg som om du har for liten avstand til den andre hunden/mennesket når du ikke får kontakt. Øk avstanden så hunden kan høre deg.

Lag kontaktlyden FØR hunden strammer båndet, og før han er så fiksert at han ikke kan høre. Så går du en annen vei eller en god bue rundt dem og belønner. Ha MYE avstand i begynnelsen.

Her er et gratis epost-kurs i å gå med slakt bånd fra Lisbeth Borg på Innlandet Hundesenter:

https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

De skal forhåpentigvis starte opp passeringstrening på Rudshøgda snart, her er link til fb-gruppa: https://www.facebook.com/groups/hundesenterpassering/?fref=ts Det er også mulig det er noen i gruppa fra Lillehammer som er interessert i å trene. Selv bor jeg for langt sør til å kjøre til Lillehammer for trening.

Her er Sophia Yin's nødløsning for passering når andre hunder kommer for nær. Grime er ikke å anbefale pga mulighet for nakkeskader, men det går like fint med en sele der man kan feste båndet i brystet og halsbåndet samtidig.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes godt du kan ta kontakt med brukshundklubben på Lillehammer, jeg. Der er det flinke og rutinerte folk som helt sikkert både vil og kan hjelpe deg, evt kjenner de noen som kan hjelpe deg uten at du trenger å reise så veldig langt. Det er ikke et ukjent problem, det du har, det er mange som har slitt med slike problemer opp gjennom årene, så det er ikke noe å være flau over :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Siri her. Ta kontakt med klubben!

Det er en kjip problemstilling og om du legger ordentlig mye jobb for å få skikk på det med en gang så slipper du at det blir et problem du drar med deg i mange år. Våre problemer er ikke på langt nær så ille, men vi går passeringskurs nummer tre med ridgebacken på seks år nå. Han utagerer bare unntaksvis, men vi vil gjerne ha bort siste rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi bor i Lillehammer og kan gjerne møtes for litt passeringstrening om du vil. Jeg kjenner også flere med hund i område, så det er mulig å være flere om ønskelig :) Selv har vi en hoppende glad labradortispe og en cardigan corgi tispe som regel er veldig grei - men kan hisse seg litt opp/svare ved noen anledninger. 

Ellers kan jeg trygt anbefale deg å ta en tur opp på Lillehammer brukshundklubb! Om du blir med på treningene som forgår utendørs kan du fint øke avstand til de andre hundene, det har jeg sett flere har gjort som har litt hissigpropper :) Så ikke tenk på det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ca 2 timer Nord for Lillehammer, så det blir vel for langt. Har en venninne som har samme problemet som deg, så du er absolutt ikke alene om problemet. Ta kontakt med klubben de nevner over her, jeg er helt sikker på at de kan hjelpe deg. Kanskje de tilogmed kan arrangere ett kurs? Vil tro det er interesse for det :D om de blir spurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...