Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapphund vs. Keeshond


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold? I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering? Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov. Og til slutt, hvordan er de med barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, simira skrev:

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Takk :) Jeg vil aldri slippe en hund løs som jeg ikke enten har grei innkalling på, eller som holder seg i nærheten av seg selv. 

Jeg spurte om barn fordi chi jo går for å være skeptiske rundt barn. Har vært heldig med Ayla der, hun elsker unger, og har gjort det helt siden jeg fikk henne, men hun kan jo selvfølgelig føle seg litt utsatt fordi hun er liten, dersom unger blir for ivrige, noe som skjer veldig sjelden. Unga rundt her er forbausende flinke med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå kjenner jeg ikke til  keeshund, men jeg kan jo fortelle om lapphunden slik jeg opplever den.

Min lapp kan gå løs, har kort radius, og elsker alt og alle, uansett om det er voksne, barn eller andre dyr.  Slik var den forrige lapphunden jeg hadde også.

Kennelen hun er på innimellom spurte om å få låne henne da de skulle ha besøk av en skoleklasse, fordi hun er så trygg og stødig i hodet. 

Jeg børster min lapp svært lite.

Hun er veldig myk og vennlig og alltid i et strålende humør. Også veldig opptatt av meg, og å jobbe for at jeg skal bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner heller ikke til Keeshond, men har møtt noen på tur og de har gått løse.

Vår lapphund er ikke voksen enda, så jeg vet jo ikke helt hvordan han ender opp til slutt, men vår har og en kort radius når han er løs. Veldig interessert i alt av mennesker og hunder så han får ikke gå løs når vi kan treffe på andre for da fortsetter han turen med dem i stedet. :teehe:Kan bjeffe på hunder i bånd, men opplever dette som frustrasjonsbjeffing mer enn aggresjon. Skal nusse og leke med de hundene han får hilse på.

Veldig interessert og glad i barn, men er fortsatt litt voldsom og kan finne på å stjele votter og luer hvis han er i riktig humør. 

Børster også vår lapp lite. Mest før og etter en dusj når han trenger det, men han dusjes også lite. Skiten drysser av han når han er blitt tørr. :yes:

Han har nå blitt en unghund og jeg synes han krever en god del for å være fornøyd. Får seg en god tur før jobb og en lang tur etter vi kommer hjem. Vi trener i tillegg en del, enten på kurs eller hjemme. Hvis vi ikke gjør dette blir han slitsom å ha inne. Jeg satser på dette roer seg etterhvert når han blir voksen. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Kan ingenting om keeshound, har bare møtt en ved navn Reidar en gang når lapphunden min (med navn Thorvald :P ) var valp, men den var nå trivelig ihvertfall :P 

Sitat

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Ganske likt lapphundlivet til min, vi trener noe organisert da, men det går i perioder :) Går heller lange skogsturer enn å ta en joggetur, men hender samboer jogger litt med ham da :) 

Sitat

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold?

Ekstremt variabelt. De fleste jeg kjenner kan gå løs de fleste plasser, men det er endel individer som er helt umulige og som stikker på eventyr for en god fisk. De er jo også ganske selvstendige og stort sett "trygge i seg selv" om du skjønner, så noen sliter mye med det :P Enkelte i rasen har jakt og er avlet litt mot jakt, men det er ikke slik de opprinnelig skal være. Fikk høre en gang at finske lapphunden skal kunne støkke opp viltet, men ikke jage det langt. De skulle jo vokte reinsdyrflokken, så det hadde jo vært upraktisk om de stakk langt av gårde, derimot praktisk om de fikk vilt unna flokken. Min oppfører seg gjerne sånn, sjeldent han jager mer enn 10 meter før han er fornøyd med jobben og kommer tilbake. Unntaket er katter :lol: Dog er det enkelte linjer som er avlet mer på jakt og har litt mer jakt enn som så.

Sitat

I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering?

Den jeg traff var ikke skeptisk, men ganske trivelig. Lapphunder som er utprega skeptiske til folk er det noe feil med :) 

Sitat

Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov.

1 til 2 ganger uka var mye :lol: Neida, men jeg børster nok en god del sjeldnere enn det nå som han er voksen. Var litt oftere som unghund. Min har god og korrekt pelskvalitet da, så floker er ikke-eksisterende. Røytinga er litt styr, men et par gode gjennombørstinger ute sammen med et bad får gjort mye :) Bading gjør vi sjeldent her i hus, men vi bor jo greit til og han blir sjeldent møkkete. Byhund eksempelvis vil nok bades oftere :) 

Sitat

Og til slutt, hvordan er de med barn?

Her kunne jeg delt en million søte bilder, men siden barna syns så kan jeg ikke :teehe: Min er veldig ålreit rundt barn. Interessert og vil gjerne "være med", uten å være oppi ungen hele tida eller bli masete. Babyer vil han gjerne være i nærheten av, eksempelvi ligge vedsiden av på gulvet og bare følge med. Litt større barn(barnehage/barneskole) har han vært mindre med, men stort sett så er det kjekt å få hilse på og være sammen med, og han er veldig rolig rundt de, altså på den måten at han ikke vil leke eller lar seg herje opp, men kan gjerne få litt kos. Men det er også med vilje fra min side, da han tross alt er besøkshund på barneavdelinga på sykehuset er det mer den egenskapen vi trenger enn en som vil kaste ball i evigheten :P Samt at han er litt ferdinand-typen. Men der er det jo individuelle forskjeller såklart. Men vi har ihvertfall vært nøye på det med lek og sånn, eksempelvis hadde vi den 2-årige sønnen til naboen på besøk i hagen vår i sommer, da lekte vi alle sammen med en av lekefotballene til Thorvald, og når guttungen hadde ballen gikk aldri Thorvald og tok den, og sparket gutten ballen til ham gikk han rolig å hentet den. Var det en av oss derimot ville han gjerne ha drakamp og prøvde å stjele ballen :P 

Eller jo, gjøre triks liker han å gjøre med unger da :P For et par år siden dukket en gutt i nabolaget plutselig opp i hagen og lurte på om han kunne hilse på Thorvald. Joda svarte jeg, vi var nå ute og bygde gjerde uansett, så gutten fikk litt godbiter og fikk leke og holde på. Skulle bare visst hvor mange triks han "lærte" Thorvald den halvtimen, jeg hadde ikke hjerte til å si han kunne de fra før :teehe: 

10568783_10154569737845341_8844455439278

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet et par keeshonder, men kjenner de ikke i særlig grad. Den ene trente jeg i klubb med og den gikk agility. Makan til bedagelig og "gjør som jeg vil"-hund, men det var i det minste veldig underholdende å se på :P De jeg har truffet har ikke virket skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det rasebeskrivelsene sier om de to rasene fremstår Keeshund som en enkel, sindig, glad og fin familiehund. Jeg ser for meg at den er mer kjæledegge enn finsk lapphund, som krever litt mer og som kanskje også er hakket mer arbeidsvillig. :) Ser også ut til at Kees'en har mindre jaktinnstinkt. Men det er bare mine direkte tolkninger. De Keeshondene jeg har sett i forbindelse med utstilling "smiler" og ser riktig så søte ut med all den fluffy pelsen sin!

De er jo nært beslektet med de andre tyske spitz-rasene - pomeranian, kleinspitz, mittelspitz og grosspitz. Vil tro det er mange fellestrekk variantene i mellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en keeshound. Kjempe herlig liten sak! Vært stallhund hele livet og bor nå på går med sau og hest. Ikke skeptisk til fremmede, men han kan bjeffe litt om han blir veldig usikker eller veldig gira. Selvstendig og veldige sta er han også. Blir med på alt og trives så lenge han får være sammen med folk :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...