Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapphund vs. Keeshond


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold? I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering? Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov. Og til slutt, hvordan er de med barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, simira skrev:

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Takk :) Jeg vil aldri slippe en hund løs som jeg ikke enten har grei innkalling på, eller som holder seg i nærheten av seg selv. 

Jeg spurte om barn fordi chi jo går for å være skeptiske rundt barn. Har vært heldig med Ayla der, hun elsker unger, og har gjort det helt siden jeg fikk henne, men hun kan jo selvfølgelig føle seg litt utsatt fordi hun er liten, dersom unger blir for ivrige, noe som skjer veldig sjelden. Unga rundt her er forbausende flinke med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå kjenner jeg ikke til  keeshund, men jeg kan jo fortelle om lapphunden slik jeg opplever den.

Min lapp kan gå løs, har kort radius, og elsker alt og alle, uansett om det er voksne, barn eller andre dyr.  Slik var den forrige lapphunden jeg hadde også.

Kennelen hun er på innimellom spurte om å få låne henne da de skulle ha besøk av en skoleklasse, fordi hun er så trygg og stødig i hodet. 

Jeg børster min lapp svært lite.

Hun er veldig myk og vennlig og alltid i et strålende humør. Også veldig opptatt av meg, og å jobbe for at jeg skal bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner heller ikke til Keeshond, men har møtt noen på tur og de har gått løse.

Vår lapphund er ikke voksen enda, så jeg vet jo ikke helt hvordan han ender opp til slutt, men vår har og en kort radius når han er løs. Veldig interessert i alt av mennesker og hunder så han får ikke gå løs når vi kan treffe på andre for da fortsetter han turen med dem i stedet. :teehe:Kan bjeffe på hunder i bånd, men opplever dette som frustrasjonsbjeffing mer enn aggresjon. Skal nusse og leke med de hundene han får hilse på.

Veldig interessert og glad i barn, men er fortsatt litt voldsom og kan finne på å stjele votter og luer hvis han er i riktig humør. 

Børster også vår lapp lite. Mest før og etter en dusj når han trenger det, men han dusjes også lite. Skiten drysser av han når han er blitt tørr. :yes:

Han har nå blitt en unghund og jeg synes han krever en god del for å være fornøyd. Får seg en god tur før jobb og en lang tur etter vi kommer hjem. Vi trener i tillegg en del, enten på kurs eller hjemme. Hvis vi ikke gjør dette blir han slitsom å ha inne. Jeg satser på dette roer seg etterhvert når han blir voksen. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Kan ingenting om keeshound, har bare møtt en ved navn Reidar en gang når lapphunden min (med navn Thorvald :P ) var valp, men den var nå trivelig ihvertfall :P 

Sitat

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Ganske likt lapphundlivet til min, vi trener noe organisert da, men det går i perioder :) Går heller lange skogsturer enn å ta en joggetur, men hender samboer jogger litt med ham da :) 

Sitat

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold?

Ekstremt variabelt. De fleste jeg kjenner kan gå løs de fleste plasser, men det er endel individer som er helt umulige og som stikker på eventyr for en god fisk. De er jo også ganske selvstendige og stort sett "trygge i seg selv" om du skjønner, så noen sliter mye med det :P Enkelte i rasen har jakt og er avlet litt mot jakt, men det er ikke slik de opprinnelig skal være. Fikk høre en gang at finske lapphunden skal kunne støkke opp viltet, men ikke jage det langt. De skulle jo vokte reinsdyrflokken, så det hadde jo vært upraktisk om de stakk langt av gårde, derimot praktisk om de fikk vilt unna flokken. Min oppfører seg gjerne sånn, sjeldent han jager mer enn 10 meter før han er fornøyd med jobben og kommer tilbake. Unntaket er katter :lol: Dog er det enkelte linjer som er avlet mer på jakt og har litt mer jakt enn som så.

Sitat

I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering?

Den jeg traff var ikke skeptisk, men ganske trivelig. Lapphunder som er utprega skeptiske til folk er det noe feil med :) 

Sitat

Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov.

1 til 2 ganger uka var mye :lol: Neida, men jeg børster nok en god del sjeldnere enn det nå som han er voksen. Var litt oftere som unghund. Min har god og korrekt pelskvalitet da, så floker er ikke-eksisterende. Røytinga er litt styr, men et par gode gjennombørstinger ute sammen med et bad får gjort mye :) Bading gjør vi sjeldent her i hus, men vi bor jo greit til og han blir sjeldent møkkete. Byhund eksempelvis vil nok bades oftere :) 

Sitat

Og til slutt, hvordan er de med barn?

Her kunne jeg delt en million søte bilder, men siden barna syns så kan jeg ikke :teehe: Min er veldig ålreit rundt barn. Interessert og vil gjerne "være med", uten å være oppi ungen hele tida eller bli masete. Babyer vil han gjerne være i nærheten av, eksempelvi ligge vedsiden av på gulvet og bare følge med. Litt større barn(barnehage/barneskole) har han vært mindre med, men stort sett så er det kjekt å få hilse på og være sammen med, og han er veldig rolig rundt de, altså på den måten at han ikke vil leke eller lar seg herje opp, men kan gjerne få litt kos. Men det er også med vilje fra min side, da han tross alt er besøkshund på barneavdelinga på sykehuset er det mer den egenskapen vi trenger enn en som vil kaste ball i evigheten :P Samt at han er litt ferdinand-typen. Men der er det jo individuelle forskjeller såklart. Men vi har ihvertfall vært nøye på det med lek og sånn, eksempelvis hadde vi den 2-årige sønnen til naboen på besøk i hagen vår i sommer, da lekte vi alle sammen med en av lekefotballene til Thorvald, og når guttungen hadde ballen gikk aldri Thorvald og tok den, og sparket gutten ballen til ham gikk han rolig å hentet den. Var det en av oss derimot ville han gjerne ha drakamp og prøvde å stjele ballen :P 

Eller jo, gjøre triks liker han å gjøre med unger da :P For et par år siden dukket en gutt i nabolaget plutselig opp i hagen og lurte på om han kunne hilse på Thorvald. Joda svarte jeg, vi var nå ute og bygde gjerde uansett, så gutten fikk litt godbiter og fikk leke og holde på. Skulle bare visst hvor mange triks han "lærte" Thorvald den halvtimen, jeg hadde ikke hjerte til å si han kunne de fra før :teehe: 

10568783_10154569737845341_8844455439278

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet et par keeshonder, men kjenner de ikke i særlig grad. Den ene trente jeg i klubb med og den gikk agility. Makan til bedagelig og "gjør som jeg vil"-hund, men det var i det minste veldig underholdende å se på :P De jeg har truffet har ikke virket skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det rasebeskrivelsene sier om de to rasene fremstår Keeshund som en enkel, sindig, glad og fin familiehund. Jeg ser for meg at den er mer kjæledegge enn finsk lapphund, som krever litt mer og som kanskje også er hakket mer arbeidsvillig. :) Ser også ut til at Kees'en har mindre jaktinnstinkt. Men det er bare mine direkte tolkninger. De Keeshondene jeg har sett i forbindelse med utstilling "smiler" og ser riktig så søte ut med all den fluffy pelsen sin!

De er jo nært beslektet med de andre tyske spitz-rasene - pomeranian, kleinspitz, mittelspitz og grosspitz. Vil tro det er mange fellestrekk variantene i mellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en keeshound. Kjempe herlig liten sak! Vært stallhund hele livet og bor nå på går med sau og hest. Ikke skeptisk til fremmede, men han kan bjeffe litt om han blir veldig usikker eller veldig gira. Selvstendig og veldige sta er han også. Blir med på alt og trives så lenge han får være sammen med folk :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...