Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Recommended Posts

Skrevet

Mulig dette er rasetypisk, ikke vet jeg...

Jeg har/har hatt to tisper. Selvstendige, men samtidig myke... Ekstremt lite sutring, piping osv...

Nå har jeg også en hannhund. Han er riktignok bare 6 mnd, men han har sutret hele sitt liv - for alt og ingenting.... Mens han venter på mat, hvis jeg lufter tispa først har han uuuuult (jeg har jo aldri gått inn før han er stille igjen, kjempepraktisk om morra'n når man skal på jobb feks ;) ) Innimellom går han bare rundt og sutrer, akkurat som om han ikke vet helt hvorfor han gjør det.... Jeg er IKKE vant til det, og jeg har ikke hatt tålmodighet til sutring når det gjelder ungene, engang! Han får null oppmerksomhet når han sutrer, men får når han er stille. Jeg ser også forskjell på "jeg må på do-sutring" og vanlig sutring, så han får respons når han må på do!

Han "boffer" når han hører folk ute når vi bare er ute og tisser, særlig når det er mørkt. Han synes brusflasker er skumle. Han har det med å "gjemme" seg litt bak tispa i starten når de møter hunder de ikke kjenner, men det tar et halvt sekund før han er like tøff som henne.... Tispene mine har aldri vært som dette.... Må legge til at han på ingen måte virker "nervøs" på noe vis, bare "annerledes"....

Slekta til sambo har drevet med pudler i mange år, og de sier at guttepudlene ofte er mer sutrete og "mammadalt".... Han holder seg mye mer til meg enn det tispene har gjort, også i den alderen han er i nå.  Er det noe i det? Eller er det bare tilfeldig og individavhengig?

Kjente jeg ble litt nysgerrig :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Vet ikke med pudler, men jeg har ikke inntrykk av at hannhunder er mer sytete. Jeg har hatt en tispe og tre hannhunder, og ingen har gjort sånn som du beskriver. Jeg har ikke brukt tid på å lære det bort heller. Eneste er tispa når hun hadde løpetid. Da kunne hun syte litt. Men det var et par uker i året :) Er nok mer individ eller evt rase det går på :)

Guest Klematis
Skrevet

Vet ikke, har bare hatt en hann, og han er ikke sutrete. Tispa mi piper litt av og til, men det har avtatt mye, så jeg tror det er alderen. Tror også det er individavhengig.

 

Skrevet

Staffen på snart 5 har alltid vært pipete. Tror ikke han er klar over det selv engang...

Dogoen på snart 3 piper aldri. Oppvokst med ovennevnte staff, tydeligvis ikke latt seg påvirke.

Begge er hannhunder.

Tenker det beror mer på individ enn kjønn.

Litt usikre hannhunden, sønn av paret vi hadde av schäfere, var sånn som TS beskriver. Han var ikke nervøs, bare litt lite sikker på seg selv i enkelte situasjoner. Og litt pipete. Han var skikkelig mammadalt (ikke ift sin biologiske mor, men matmor).

Skrevet

Aussie hannen søstra mi hadde var værdens værste sutre bikkje! Helt fæl! Usikker på om han enda er slik i sitt nye hjem.

Min hanne, som er korthåret collie, er mer sutrete enn aussie tispa mi, men jeg tror det har med rase å gjøre. Lyd er velkjent på korthåret Collie. Men han er ingen sutre kopp, og lager kunn lyd i gitte situasjoner. Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Skrevet

Min storpuddelhann syter. HELE tida, og har gjort det siden vi fikk ham. Sutrer og piper for absolutt ingenting. Så kanskje det er en hannpuddelgreie :P

Skrevet
Akkurat nå, Tweety skrev:

Min storpuddelhann syter. HELE tida, og har gjort det siden vi fikk ham. Sutrer og piper for absolutt ingenting. Så kanskje det er en hannpuddelgreie :P

Fantastisk! Hehehe.... Hvor gammel er han?

Skrevet
Akkurat nå, Ulrikke skrev:

Fantastisk! Hehehe.... Hvor gammel er han?

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Skrevet
Akkurat nå, Tweety skrev:

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Da skjønner jeg at jeg ikke trenger å ha ekstremt håp om bedring med det første...

Hadde han enda skjønt det når jeg ber ham holde kjeft, men det gjør han ikke...

Skrevet

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

  • Like 4
Skrevet

Tror det er avhengig av både individ og rase :-) ikke kjønn. Har 3 hannhunder, bare en som sutrer, dog sutrer han ikke så mye at det er plagsomt i hverdagen. Ofte gjelder sutringen mat, andre hunder han vil hilse på, folk han vil hilse på, eller om vi står for lenge rolig på tur når han mener vi skal bevege oss :-P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror også det har med individ og rase og gjøre. Min hannhund har sutret hele sitt 7,5-årige liv, men jeg vet om mange kooikere som gjør det. Kelpiene har ikke sutringen i seg. De er tisper, men jeg kan ikke si jeg vet om noen kelpier som er spesielt sutrete.
 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

Skrevet
Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

*fnis* unnskyld!  Klart det er faren sin skyld, dumme meg!  Søte-sutre-zeta er jo bare søt :D 

Skrevet

Vår bichon sutrer for alt, og det driver meg til vanvidd :lol: Gi meg bjeffing anyday framfor sutring ass! Men han var ikke så ille når han var yngre, det har kommet med alderen hos han! Snart 13 nå.

Ungslampen vår sutrer kun en veldig sjelden gang om han er veldig oppspilt av noe utendørs. Inne er han taus som en østers!

Skrevet

Og jeg har en sutrete whippettispe. Ikke hele tida, men det skal heller ikke mye til før det blir veldig slitsomt. Nå er hun så gammel, at jeg har rett og slett gitt opp håpet om å bli kvitt det. Så når Gullet piper, styrter husse til for å legge pledd eller dyne over henne (selv om hun utmerket godt vet å komme seg under selv). :-( 

Den nye valpen reagerer forresten nokså tydelig på pipinga. Han kan finne på å bjeffe når hun piper, eller også styrter han bort til henne og slikker henne i munnvikene.

Skrevet

Dette innlegget fikk meg til å innse at jeg har en sutrepave? Han er en portis på snart tre år, og har nok blitt mer vokal med tiden. Kanskje jeg må begynne å ignorere litt mer? Når vi er blant folk, og jeg snakker med noen oppfører han seg som en treårig unge - " dette er kjeeedelig, kan vi gå nå?" 

Skrevet

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at jeg ikke har sutrehunder - jeg tror ingen av de hundene jeg har bodd med opp gjennom årene har sutret.... ja, bortsett fra dobbisene til min bror... DE sutret heleforbannatida da :aww: 

Skrevet

Jeg har bodd sammen med to hannhunder og to tisper, og hannhundene har definitivt vært mer sutrete enn tispene. Men det kan jo være tilfeldig da. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...