Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - hva gjør jeg nå?


Recommended Posts

Jeg har vært hos veterinæren for å snakke om hva vi gjør videre etter at (rutinemessig) hd-røntgen avslørte grad E men hhv markant og begynnende forkalkninger på venstre og høyre side. Albuene er fine og veterinæren, som også er kiropraktor, kjente over hele hunden uten å finne noe annet. 

Hunden er en working kelpie tispe på 18 kg, og hun er snart 2 år gammel. Hun halter ikke, men er stiv når hun reiser seg etter å ha sovet, spesielt etter å ha løpt rundt og lekt løs ute. Jeg ser også at hun skjelver lett i lårene innimellom. Men som sagt, hun halter ikke og er en aktiv og ivrig og glad hund.

Iflg veterinæren så er det to gode løsninger; 1) sette inn kunstig hofteledd og 2) fjerne lårhodet og la musklene gjøre jobben. I utgangspunktet var/er jeg skeptisk til operasjon, men jeg ble veldig i tvil når veterinæren sier at en hund med sånne hofter og de symptomene jeg har nevnt nok har konstante smerter. Jeg så for meg et liv med fysioterapi og styrkeøvelser, men nå høres det ut som det eneste som duger er kirurgi.

Jeg rakk dessverre ikke å stille henne spørsmål som er viktige, feks:

a) Hva skjer etter operasjonen hvor man fjerner lårhodet? Hvor lenge må hunden holdes i ro? Hvor lenge må hunden behandles forsiktig/begrenses? Jeg ser ikke så lyst på å holde henne i ro i ukes- eller månedsvis, egentlig. Er det noen her som har latt sin egen hund gjennomgå denne operasjonen, og var det vellykket? Vil du i tilfelle anbefale meg å la hunden gjennomgå denne operasjonen? Hva koster en slik operasjon ca?

b) Dere med hunder med sterk grad HD, hva har dere valgt å gjøre med deres hunder? Og hva har dere blitt anbefalt? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg husker fra bildene du la ut i HD/AD tråden så hode på femur ok ut? 

Jeg valgte avlivning fremfor en større opersjon av min valp. De operasjonene jeg fikk foreslått var såpass omfattende og krevde at hunden var på ett veldig lite begrenset område over mange uker. Jeg fikk se røntkenbilder av flere suksessfulle opersjoner, og videoer av hunder som har gjenomgått forskjellig HD-operasjoner.

Min valp fikk gjennomført en mindre opersjon (pectinectomi), men når den opersjonen ikke hjalp slik vi håpet fikk han slippe. 

Vi diskuterte 3-4 forskjellige opersjoner som kunne ha vært gode alternativer, men for min del var det for liten garanti for at valpen ville få ett ok liv.

Fordelen din er at du har en relativt liten hund.

Ulempen er at det allerede er forkalkninger.

Jeg vil ikke anbefale eller fraråde operasjon. Det jeg vil si er at tenk deg godt om før du gjennomfører en opersjon, og få et klart bilde av hva du kan forvente deg i forhold til begrensing av hunden og opptrening. Jeg tror det er der det går galt for de fleste etter operasjon. Alt for mange tar seg vann over hode og går for fort frem fordi hunden virker så mye bedre i etterkant av operasjonen. 

Hva opersjon i Norge koster er jeg usikker på.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt hund med hd. Men hadde en gang en valp med ocd. Spørsmålet til vet. ble da: vil denne hunden kunne bli en aktiv jakt og trekkhund med opperasjon? Siden svaret ikke gav noen garanti for JA, så fikk valpen en siste tur i skogen... 

Nå kan jo din hund få henge med så lenge det fungerer. Men å opperere en hund av aktiv bruksrase, da skal du vel ha svært gode prognoser for at den kan leve det livet den er laget for? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri operert hund med HD, men hadde ei rottweilertispe som røyk korsbåndet (for mye motor i forhold til karosseriet - hvilket ikke er uvanlig på rasen). Hun ble operert - og måtte være i bur i tre måneder før hun kunne få tilnærmet normalt med mosjon, var i full vigør etter 4 måneder. Det er det verste jeg har gjort mot en hund noen gang. Det var helt grusomt å se den aktive, lekne og treningsvillige hunden ligge i ro i et bur foruten 5 min. sakte gåing en gang i timen de første fjorten dagene - deretter økte jo aktiviteten for hver uke, men i bånd  - leeeeenge.
Jeg bestemte meg da for at jeg aldri noensinne skulle utsette en hund for en operasjon som krevde så lang rekonvalens. Da får den heller slippe - og jeg hører nå at folk sier "den får det jo bra etterpå" - men det hjelper ikke, for meg var det helt grusomt, og hunden var rett og slett deprimert.  Det skal rett nok sies at jeg nok ville sett an type hund, for klart - hadde det skjedd frallen så hadde det ikke vært noe stress, hun synes det er stas å ligge i sofaen under tepper liksom. Belgeren - aldri i verden - da hadde han fått smertestillende (rimadyhl) til det ikke funka mer og så hadde han fått slippe.

 

Jeg vet - ikke spesielt oppløftende, men det er i alle fall sånn jeg føler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har aldri operert hund med HD, men hadde ei rottweilertispe som røyk korsbåndet (for mye motor i forhold til karosseriet - hvilket ikke er uvanlig på rasen). Hun ble operert - og måtte være i bur i tre måneder før hun kunne få tilnærmet normalt med mosjon, var i full vigør etter 4 måneder. Det er det verste jeg har gjort mot en hund noen gang. Det var helt grusomt å se den aktive, lekne og treningsvillige hunden ligge i ro i et bur foruten 5 min. sakte gåing en gang i timen de første fjorten dagene - deretter økte jo aktiviteten for hver uke, men i bånd  - leeeeenge.
Jeg bestemte meg da for at jeg aldri noensinne skulle utsette en hund for en operasjon som krevde så lang rekonvalens. Da får den heller slippe - og jeg hører nå at folk sier "den får det jo bra etterpå" - men det hjelper ikke, for meg var det helt grusomt, og hunden var rett og slett deprimert.  Det skal rett nok sies at jeg nok ville sett an type hund, for klart - hadde det skjedd frallen så hadde det ikke vært noe stress, hun synes det er stas å ligge i sofaen under tepper liksom. Belgeren - aldri i verden - da hadde han fått smertestillende (rimadyhl) til det ikke funka mer og så hadde han fått slippe.

 

Jeg vet - ikke spesielt oppløftende, men det er i alle fall sånn jeg føler det.

Jeg hadde omtrent samme regimet her etter at Tonks hadde hofta ute av ledd (påkjørsel). Jeg synes dog det var verdt det, kanskje fordi hun fortsatt var valp. Jeg venta ekstra lenge før hun fikk være løs, fordi det var helt ekstremt med is (altså glatt) den vinteren der, så jeg turte rett og slett ikke, i frykt for at den skulle poppe ut igjen. Hun ble friskmeldt da hun ble HD-røntget rett over et år gammel (mars) og fikk A på begge hofter, først da turte jeg å løsne tøylene. Jeg synes det var verdt det fordi hun hadde hele livet foran seg, og hun er en velfungerende og frisk hund den dag idag. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 2 hunder med HD grad E, og jeg valgte å ikke operere noen av de. 
Den første fungerte relativt bra, med smertestillende. Men hun ble bare 3 år og 8 mnd gammel. Tung rase.
Hun hadde nok fint klart en operasjon og all den tiden de må være i ro i ettertid, men hun hadde så pass mye mentale problemer at det var ikke verdt det. Så vi gjorde fysioøvelser på egenhånd, med fitpaws baller, og vanntredemølle hos en klinikk etc.

Hund nr 2 var en cattledogvalp/unghund, og han hadde en del verre hofter enn hund nr 1. 
Han hadde nok aldri klart å holdes i ro over så mange mnd etter en operasjon, han hadde for mye energi. Så det føltes som mishandling å skulle gjøre noe sånt. Til og med veterinær frårådet operasjon, da mye pga hoftenes tilstand. 
De opererer vel kun 1 hofte om gangen (?), og hoftene hans var så dårlige at den hoften som ikke ble operert først aldri ville klart å støtte kroppen den tiden til neste operasjon. Det var egentlig kun muskler som holdt ting på plass hos han.
Så han fikk smertestillende til det ikke fungerte lenger, og så fikk han slippe. 1 år gammel.

Man må nesten veie det positive mot det negative, og være litt realistisk. Og objektiv. 
Hva er prognosene? Vil hunden fungere optimalt i ettertid? Vil hunden klare den lange rekonvalesenstiden? 
Hadde hund nr 1 ikke hatt mentale issues, så hadde jeg mest sannsynlig fortsatt valgt å ikke operere. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene deres! Jeg setter stor pris på ærligheten, selv om den til tider er brutal (det var jo ærlighet jeg ønsket!)

Jeg tør ikke å tenke på å holde hunden i ro i flere uker, og enda verre om det blir måneder! Nå har jeg forstått det slik at den operasjonen hvor lårhodet fjernes ikke krever like mye ro som den andre operasjonen, men hunden må jo allikevel begrenses/holdes i ro i tre uker og deretter trenes opp. Og det må gjøre i to omganger, noe som også teller. I utgangspunktet er hunden en ideell kandidat for begge operasjonene, men jeg har veldig lite lyst til å la henne gjennomgå en operasjon som hun uansett ikke blir 100% bra av.

Når det gjelder å bytte hoftekuler for 200 000 kroner er nok ikke aktuelt økonomisk uansett, og der er rekonvalesenstiden mer som den @Belgerpia opplevde med sin rottweiler, noe som gjør det helt uaktuelt.

Jeg dro til veterinæren for å se på mulige behandlinger (hva gjør jeg fremover?) og kom ut igjen med to anbefalinger, operasjon og operasjon. Jeg prøvde å nevne styrkeøvelser, smertebehandling og fysioterapi, men hun var veldig klar på at hunden har vondt siden hun viser stivhet og at det eneste som kan løse det problemet er operasjon. Det skjønner jeg jo, men jeg hadde forventet alternative forslag  for å gjøre livet hennes så bra som mulig så lenge som mulig.

Jeg kom liksom ut igjen like klok, for jeg hadde lest meg opp på mulighetene på forhånd og bestemt at operasjon ikke var aktuelt før jeg dro dit.

Oppdretteren er veldig pragmatisk oppi det hele. Hun har tilbudt meg å levere tilbake hunden og få en ny valp av henne. Planen hennes er da å gi hunden smertestillende og la henne gjete sau og kose seg så lenge hun orker, og så la henne slippe når smertestillende ikke virker lenger. I teorien en fantastisk plan, ikke minst for hunden som får gjøre det beste i verden, men det klarer jeg nok dessverre ikke.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

 

Oppdretteren er veldig pragmatisk oppi det hele. Hun har tilbudt meg å levere tilbake hunden og få en ny valp av henne. Planen hennes er da å gi hunden smertestillende og la henne gjete sau og kose seg så lenge hun orker, og så la henne slippe når smertestillende ikke virker lenger. I teorien en fantastisk plan, ikke minst for hunden som får gjøre det beste i verden, men det klarer jeg nok dessverre ikke.

For en flott oppdretter du har som kommer med det forslaget til deg, selv om du kanskje velger å ikke ta det. :wub:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner to som har fått fjernet kulen og trent opp igjen hundene. Jeg kan ikke gå inn på detaljer, for dette var før min tid som bekjent av det. Men ingen av hundene ble eldre enn ca 5 år. Begge byttet bare ene hoften (en pga ulykke og en pga HD)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, MaritaS skrev:

For en flott oppdretter du har som kommer med det forslaget til deg, selv om du kanskje velger å ikke ta det. :wub:

Ja, helt enig! Det var et flott tilbud til både meg og hunden, men nå er det engang slik at hunden er vant til oss og livet hos oss (og å være enehund ;) ), og da blir det for skummelt å sende henne avgårde til et nesten ukjent sted hvor hun blir en av mange hunder. Sikkert teit av meg å tenke sånn, for hun trives jo godt blant sine egne også, men tenk om hun ikke gjør det.. osv.

2 minutter siden, JeanetteH skrev:

Kjenner to som har fått fjernet kulen og trent opp igjen hundene. Jeg kan ikke gå inn på detaljer, for dette var før min tid som bekjent av det. Men ingen av hundene ble eldre enn ca 5 år. Begge byttet bare ene hoften (en pga ulykke og en pga HD)

Veterinæren skrøt veldig av metoden, men det er også den mest risikable. Mest pga infeksjonsfaren, slik jeg forsto. Ble hundene avlivet pga hoftene, vet du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

 

Veterinæren skrøt veldig av metoden, men det er også den mest risikable. Mest pga infeksjonsfaren, slik jeg forsto. Ble hundene avlivet pga hoftene, vet du det?

Slik jeg har forstått det ja. Belastningskader andre steder i kroppen, rygg og muskler eller motsatt hofte. 

Gull derimot vet jeg mange har lykkes med, men vet ikke hva som var utgangspunktet på de hoftene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, JeanetteH skrev:

Slik jeg har forstått det ja. Belastningskader andre steder i kroppen, rygg og muskler eller motsatt hofte. 

Gull derimot vet jeg mange har lykkes med, men vet ikke hva som var utgangspunktet på de hoftene. 

Akkurat, det høres jo naturlig ut. Nå er Pie en lett og ung hund, så det er ikke sikkert risikoen for det er like stor, men mulige belastningsskader må være en del av den totale vurderingen. 

Ja, jeg spurte om gull også, men fikk egentlig ikke noe svar. Hun ville operere. (punktum) :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått fjernet hoftekulen på en hund, og hun fikk et nytt liv etterpå.
Det var moren til den jeg har nå, og hun hadde fått veldig store belastningsskader etter et beinbrudd som valp, og som grodde skjevt. Hun hadde store smerter, og da vi endelig fikk tak i dyktige veterinærer som gav oss den muligheten, (andre hadde kun sagt smertestillende, og at hun bare later som:huh:) så var valget enkelt for vår del.
Røntgen viste en hoftekule som var helt bortspist, og spissen gnog seg inn i hofteleddet. Det var helt ****** å se på.
Nå var hun en voksen hund, og en veldig lett en som sådan, som veldig gjerne sov en uke i strekk på sofaen, så rekonvalesens var ikke det som bekymret oss. I tillegg var andre siden fin, så hun hadde et godt utgangspunkt.
Det var nesten utrolig å se hvor fort hun ble bedre, man kunne se noen dager etterpå at hele hunden slappet av. Så hun hadde hatt veldig store smerter som hun hadde skjult litt for bra, og når roten til det vonde var borte, da blomstret hun. 

Dessverre døde hun av andre årsaker to år etterpå (akutt sepsis med organsvikt, 10 år gammel), men hun hadde to veldig fine år etter operasjonen, og vi angrer ikke en dag på at vi gjorde det.

Men, jeg er faktisk litt usikker på om jeg ville gjort det på din hund. Mtp at det allerede er forkalkninger, og at begge sider er problematiske, så blir det i tilfelle to operasjoner, to rekonvalesensperioder og ikke garanti for at hun får det bedre. 



 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere hatt en hund med e hofter.  Jeg ble anbefalt av vetrinæren å ikke operere, og heller satse på kvalitet foran kvantitet. Hunden fikk glucosamin tilskudd,  samt bruk av bot dekken fra 1 1/2 års alder.

På vinterstid fikk han noen behandlinger på vibragulv. Det kom en kiropraktor på besøk i forbindelse med kurs og da  fikk han 1 behandling der, samt at jeg fikk tips om forebygging. Han viste dog ikke tegn til smerte/ubehag før han fikk en annen skade i ryggen ved 5 års alder. Etter flere runder med smertestillende og økning av dose som stadig ikke virket ble han avlivet. Vet kunne ha operert ryggen men prognosene var dårlige grunnet hoftene. Den eneste de kunne si med sikkerhet var at rehabiliteringen ville bli lang og smertefull. 

På omtrent samme tid hadde en annen hund av samme rase d hofter. Denne hunden fikk satt inn gullstifter ved ca 2 års alder. Hunden ble avlivet ved ca 4-5 års alder da hunden hadde store smerter. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe fornuftig å komme med. Men fy for en kjip situasjon, og kudos til oppdretter for løsningsforslaget, selv om det kanskje ikke er gjennomførbart for deg. :hug: Jeg ville nok bedt om second opinion hos en annenveterinær før jeg tok en avgjørelse den ene eller den andre veien. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig rart av en veterinær å gi deg kun 2 alternativer, og begge er operasjon. :huh:
Det at en hund viser tegn til stivhet betyr ikke at den har så mye smerter at den MÅ ha operasjon. 

HD grad E er ikke ensbetydende med at hunden har veldig mye smerter. Man kan prøve ut nsaids og se om hunden endrer atferd.
Bouviertispa mi med grad E gikk uten smertestillende ganske lenge.
Hun fikk selvsagt smertestillende den siste tiden, og før det brukte vi mye tid på å bygge muskler. Muskler er det viktigste ved HD!

Men det er mye en kan prøve ved HD, og jeg hadde tatt veterinæren sin "ut ifra røntgenbildene så er bikkja NØDT til å ha smerter" med en klype salt. Tror DU at hunden har smerter? Hvis ja, gi den NSAIDS, eller prøv cartrophen (men ikke samtidig. :P ).
Glucosamin, omega 3, svømming eller vanntredemølle, fysiotrening. Bygg muskler på bikkja! Gå i ulendt terreng.

Operasjon er ofte siste utvei ved HD, og selv da hadde jeg nok aldri valgt det selv. 
Oppsøk en annen veterinær for en second opinion. Jeg har selv aldri blitt anbefalt operasjon på HD hundene mine, så syns det er rart veterinæren pusher sånn på det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Raksha skrev:

Har ikke noe fornuftig å komme med. Men fy for en kjip situasjon, og kudos til oppdretter for løsningsforslaget, selv om det kanskje ikke er gjennomførbart for deg. :hug: Jeg ville nok bedt om second opinion hos en annenveterinær før jeg tok en avgjørelse den ene eller den andre veien. 

Akkurat det jeg skulle til å skrive. Høres ut som en noget snodig veterinær.

@Helianthus Jeg har ingen erfaring med HD, annet enn min egen, og jeg trenger ikke operasjon foreløpig, så jeg har ikke noe glupt å tilføye her. Annet enn kanskje å si at min lett-middels grad HD, antakelig uten forkalkninger foreløpig, faktisk kjennes hele tiden når jeg kjenner etter, og til tider gjør sabla vondt, så jeg kan ikke se for meg annet enn at E-hofter med forkalkninger er pukka nødt til å gjøre vondt.

Jeg føler veldig med deg her, Helle, det er en marerittsituasjon for alle dyreeiere. Vi er i lignende situasjon med en katt nå, og diskuterer nesten daglig når tiden er inne. Vi er skjønt enige om at han ikke skal gå gjennom en vinter til, så til det vil bli senest til høsten. Spørsmålet er om han skal lide seg gjennom resten av denne vinteren for å få en sommer med varme og forhåpentligvis bedre skjelett. Det vil i så fall være for vår skyld, ikke hans, for han har jo ikke begrep om kjøping av tid osv. For meg føles det veldig feil, men klarer liksom ikke helt å bestemme meg likevel, selv om jeg egentlig vet hva som er rett. Vrient, det der, med de dustete følelsene som alltid skal blande seg inn i fornuften. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dill har HD E og her er det ikke aktuelt med operasjon siden han uansett også har short ulna og alle feilbelastninger kan bli katastrofale. Det betyr at vi må gjøre som endel andre her har valgt, satse på styrke, behandlinger og smertestillende. Nå har jeg jo nettopp hatt en tråd der jeg sier det er vanskelig å vurdere smertegrad, men etter å ha fulgt med før, under og etter aktivitet klarer jeg ikke se at han har det så veldig ille. Dette gjør vi: 

- Jevnlige behandlinger med massasje og laser hos ei som er utdanna innen massasje, fysio og rehab. 

- Fitbone 3 dager i uken, 2-3x1 minutt (det som er det fine med fitbone er at vi forsiktig kan legge press på beinet sånn at han blir "tvunget" til å bruke begge bakbena i styrketreningen). 

- Turer i skog og mark, god oppvarming og nedgåing. 

- Back on track 

 

Vi har ikke brukt noe smertestillende som har fungert enda men finner vi noe som fungerer greit er det aktuelt. Det er helt tydelig at de dagene han får ganske mye (faktisk) variert mosjon så ser bevegelser og kroppen mye bedre ut enn roligere dager. Altså er det å ligge i ro og bli stiv og støl det verste han kan gjøre. Ellers er det noen som nevnte gullimplantater i hoftene. Jeg har ikke kikket noe på det, men det kan du jo gjøre som et alternativ? 

Hvor gammel Dill blir gjenstår jo å se, han var like gammel som din når han begynte å vise symptomer og ble røntget (han har E på ene, C/D på andre og forkalkninger). Men han skal heller få et rikt liv med fornuftige begrensninger og ha det kjekt. Så håper jeg vi har han til han blir 4-5 i alle fall. For oss betyr det at agility er skrinlagt men at han får trene litt lp og rally fordi han elsker det, feks.

 

Edit: Også glemte jeg svømming. Prøver å svømme litt med han. Til sommeren tror jeg han skal få seg badekar på terrassen :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var planen din med denne hunden? Ble hun kjøpt som en kosehund eller konkurransehund?

Helt ærlig så hadde jeg nok enten avlivet eller sendt hunden tilbake til oppdretter. Operasjon av begge hofter har jo ingen super prognose for å bli så veldig bra, og dersom dette er en hund du hadde tenkt til å bruke til noe fornuftig, er det i det hele tatt sannsynlig at du får brukt den til noe? Det kan jo kanskje fungere en periode på smertestillende og betennelsesdempende, men hva slags liv er det for en ung hund?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt lett å like det du skriver, @Tuvane , men jeg har jo vært inne i samme tankebaner som deg, og som @Lene_S : når er nok nok, er det nå før hunden får problemer eller når den virkelig begynner å vise smerter? En ting er at JEG ikke ønsker ha et hundeliv som dreier seg om veterinærbesøk og fysioterapi og smertelindring - det må jeg bare leve med om jeg må, men hva er best for hunden? På den ene siden har vi hoftene som det bare går en vei med, og på den andre siden har vi en utrolig glad og bra hund som elsker å løpe og trene og leke enn så lenge. 

Planen med henne var en familiehund/treningshund. Hun er drømmehunden bortsett fra hoftene, så dette er så utrolig bittert og trist. Jeg overlever å ikke kunne bruke henne, men jeg kommer til å la henne være aktiv så lenge hun lever. 

Er det mange som tenker som Tuvane?

Edit: Jeg setter pris på ærligheten, bare så det er sagt!

Endret av Helianthus
La til en kommentar.
Lenke til kommentar
Del på andre sider



:hug:Så utrolig trist å lese! :no:

Jeg tenker ikke som @Tuvane :P Du sier hun er stiv når hun reiser seg og ellers virker hun glad og fornøyd. Da ville jeg gitt det tid jeg. Så fort hunden viser store smerter og mister humøret, vel da er det nok. 

Asti ble jo aldri bra etter kneoperasjonen, han lever livet som en frisk hund. Når humøret daler og han slutter å være Asti mer enn han er Asti, vel da er det nok.

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

Ikke helt lett å like det du skriver, @Tuvane , men jeg har jo vært inne i samme tankebaner som deg, og som @Lene_S : når er nok nok, er det nå før hunden får problemer eller når den virkelig begynner å vise smerter? En ting er at JEG ikke ønsker ha et hundeliv som dreier seg om veterinærbesøk og fysioterapi og smertelindring - det må jeg bare leve med om jeg må, men hva er best for hunden? På den ene siden har vi hoftene som det bare går en vei med, og på den andre siden har vi en utrolig glad og bra hund som elsker å løpe og trene og leke enn så lenge. 

Planen med henne var en familiehund/treningshund. Hun er drømmehunden bortsett fra hoftene, så dette er så utrolig bittert og trist. Jeg overlever å ikke kunne bruke henne, men jeg kommer til å la henne være aktiv så lenge hun lever. 

Er det mange som tenker som Tuvane?

Jeg skjønner deg veldig godt, og jeg hadde sikkert slitt veldig med avgjørelsen selv. Samtidig synes jeg ikke det er noe hundeliv for en aktiv og glad hund å måtte begrense seg eller operere for "å vare lengst mulig". Derfor synes jeg oppdretters løsning høres veldig grei ut, selv om det kanskje er det som er verst for deg.

Hunder viser ikke nødvendigvis hvor vondt de har, og dersom veterinæren mener at hoftenes tilstand medfører konstante smerter, har hunden det da bra, selv om den er glad? Hun bør i alle fall få godt med smertestillende slik at hun ikke går å ha vondt, men smertestillende lindrer jo bare smertene, hoftene vil jo sannsynligvis bare bli verre og verre, og hunden vil bli mer og mer begrenset.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kommer helt ann på hundens formål. Og så lenge hovedformål er familiehund + litt trening, så er det vel bare å la henne henge med så lenge hun ikke har plager. 

Det ville være anderledes om hun var innkjøpt for kun gjeting feks. Jeg ville ikke nølt med å avlive en jakthund med en slik framtidsutsikt. Mens canarioen fikk sulle rundt med sin albue i grad som skalaen ikke strekker til. Vel sluttet vi å konkurrere i lp, men det var pga mine bein, ikke bikkja sine :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Helianthus skrev:

Er det nå før hunden får problemer eller når den virkelig begynner å vise smerter? En ting er at JEG ikke ønsker ha et hundeliv som dreier seg om veterinærbesøk og fysioterapi og smertelindring - det må jeg bare leve med om jeg må, men hva er best for hunden? På den ene siden har vi hoftene som det bare går en vei med, og på den andre siden har vi en utrolig glad og bra hund som elsker å løpe og trene og leke enn så lenge. 

Planen med henne var en familiehund/treningshund. Hun er drømmehunden bortsett fra hoftene, så dette er så utrolig bittert og trist. Jeg overlever å ikke kunne bruke henne, men jeg kommer til å la henne være aktiv så lenge hun lever. 

Er det mange som tenker som Tuvane?

Edit: Jeg setter pris på ærligheten, bare så det er sagt!

Først svare på siste spørsmålet. Nei, jeg tenker overhodet ikke som Tuvane. Jeg skjønner tankegangen, men jeg er bare ikke enig. 
Jeg hadde muligheten til å sende bouvier tispa med HD grad E tilbake til oppdretter, jeg valgte å beholde henne. 
Altså, hvis du hadde klart å sende hunden tilbake så hadde jo ikke det vært noe forferdelig for hunden sin del, så det er mer det at jeg personlig ikke klarte å levere hunden tilbake. Et personlig valg. 
Men det jeg er uenig med er å avlive bare for å avlive, sånn i tilfelle hunden har det vondt. Bare for å være på den sikre siden.

Det er ikke snakk om å begrense hunden overhodet, du lar henne styre på som hun selv vil. Det er veldig lite man ikke kan gjøre med en HD hund. Og det er bedre å la henne ha et aktivt kort liv, enn å begrense henne i håp om at hun varer lenger. 
Hun blir kanskje ikke en gammel hund, men hun vil ha hatt et godt liv. 

En HD hund sitt liv dreier seg egentlig ganske lite om veterinærbesøk. Det dreier seg om smertelindring og å bygge muskler.
Trenger ikke gå til en fysioterapeut heller, man kommer langt med det man kan gjøre hjemme. Jeg gjorde all fysiotreningen med Bouvier'en min selv. 
Man kan ha en eneste time hos en fysioterapeut, og få en liste med øvelser man kan gjøre hjemme.

Man merker ofte (hvis man er litt observant og bevisst på det) når det blir nok for hunden, når hunden ikke er seg selv lenger. Når det ikke er like mye fart i den. Det går ofte mer på personligheten og væremåten til hunden, enn nødvendigvis hvordan hunden bruker kroppen, men det er greit å være bevisst på begge deler.
En grunn for å bruke nsaids tidlig er for å begrense feilbelastninger, og for å være sikker på at hunden ikke skjuler smerter, man kan jo fint gi hunden nsaids resten av livet uten konsekvenser.
HD er en degenerativ sykdom, og det går bare en vei, men det betyr ikke at man må løpe til veterinæren å avlive på dagen. :)

Røntgenbilder er veldig sjelden i samråd med hvordan hunden har det, utover de verste tilfellene. Man kan ikke se på et røngtenbilde og si hvor vondt denne pasienten har det. 
Jeg stoler også veldig sjelden på veterinæren sin mening om hvor vondt (eller lite vondt) mine hunder har det.

For å gi deg selv litt ro i sjela, så kan du jo begynne med å gi hunden nsaids. (når du samtidig får en second opinion hos en annen veterinær. :P ) Onsior og previcox har jeg god erfaring med. :)

Edit: Blir det ikke litt feil å sammenligne HD hos hund med HD hos mennesker? Mennesker har jo en helt annen belastning enn hunder, og derfor vil jeg tro HD hos mennesker er mer smertefullt enn hos hunder. 
Eller tar jeg helt feil her? Mennesker har jo den verste anatomien når det kommer til belastning, gleden av å stå på to bein.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...