Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

Det er jeg helt enig i :)  

Uansett helt tragisk for begge parter. Og jeg håper ting løser seg for begge!

  • Like 1
Skrevet

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

  • Like 2
Skrevet
51 minutter siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

Da legger du jo til grunn at dette var noe hunden gjorde med vilje!! Dette kan være et uhell, det trenger ikke å være noe galt med hunden...

En normal helsesjekk er ikke dumt uansett 

  • Like 4
Skrevet

Veldig vanskelig situasjon :( Vet ikke hva jeg ville gjort selv om jeg var på den ene eller andre siden. Jeg synes det må taes på alvor og følges opp, samtidig så husker jeg da jeg selv hadde store hunder. Jeg var livredd for at de f eks skulle skade noen bare ved å tråkke på de eller gå på de. 

Skrevet
6 timer siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. 

Jeg er ikke enig. Jeg passet en valp(12 uker) en helg sammen med min voksne tispe. Jeg hadde gjemt bort både fôrboks og matskål, men den ene kvelden skulle jeg inn i boden for å finne mat til den voksne og valpen diltet etter uten at jeg fikk det med meg. Da smalt det fra min voksne, som var mye større enn valpen og skulle sette den skikkelig på plass. Jeg reagerte raskt og fikk fjernet henne på et sekund, så valpen kom unna med skrekken. Det var minst samme str, forhold som i saken her oppe. Hadde ingen vært til stede, så kan det være valpen hadde blitt skadet. Ut over det gikk hun godt sammen med valpen og jeg passet så klart på at det ikke fikk gjenta seg igjen resten av oppholdet. 

Så, et halvt år senere kjøpte jeg valp, og hadde samme rutiner. Gjemt bort både fôrboks og matskål. Slik hadde jeg det inntil de var blitt trygge på hverandre. Snakk om etpar-tre uker. Så satte jeg fram boksen igjen og hadde matskåla framme. Valpen kunne traske rett bort i matfatet til min voksne uten at hun gjorde mine til å bry seg(til opplysning er min voksne vokst opp med andre hunder og har da kunne ha fôrboks og matskål stående framme uten å bry seg om de andre hundene i husholdningen var bortpå de). Dele var helt greit. Valpen har ikke fått lov til dette, men det har skjedd et par ganger, der vi har vært for uoppmerksomme, inntil hun forsto at hun ikke hadde lov til det. Nå spiser de side om side under oppsyn og har gjort det fra valpen var liten.  

Valpelisens gjelder ikke nødvendigvis fremmede valper, men "innad" i flokken. Min voksne viser ingen ressursforsvar, verken ovenfor mat eller leker mot valpen, men tolererer ikke like mye fra hunder hun ikke kjenner like godt og langt mindre fremmede hunder. Så at alle voksne hunder uten videre skal tillate at en valp valser opp i matfatet pga. valpelisens er det ingen automatikk i og det er heller ikke unormalt. Det ser man jo generelt også. Fremmede voksne hunder er ikke nødvendigvis like tålmodige med valper de ikke kjenner, som med en de kjenner godt. Min voksne tispe er grei med valper, men hun tåler på langt nær like mye av fremmede valper som av "sin egen".

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Jeg snakker ikke om en voksen hund som gir en valp korreks. Jeg snakker om voksne som dreper små valper.

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

  • Like 2
Skrevet
26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

Enig i det du skriver. Jeg har selv vært tilstede når en stor voksen hund har sagt fra til en 8 ukers valp som var på besøk og tok tyggebeinet til den store hunden (eller om tyggebeinet var valpens, husker ikke helt). Det ble hyl og skrik, og i ettertid oppdaget eieren av valpen at kjeven til valpen var brukket. Den store hunden burde absolutt ikke vært sammen med valpen, men det er lett å være etterpåklok. Han døde forøvrig av alderdom mye senere, men eieren var nok mye mer forsiktig etter den hendelsen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...