Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangs hundeeier


Tanjaa
 Share

Recommended Posts

Hei! Om et årstid når jeg flytter inn i ett større hus så har jeg planer om å få meg en hund, noe jeg har ønsket meg siden jeg var lita jente og vi hadde hund hjemme. 

Det finnes så uttalige mange fine hunderaser, men tenker kanskje dere kan hjelpe meg og finne den rette rasen. 

Bor i kalde nord og ønsker meg en turglad hund da jeg er ganske aktiv i både fjell og mark. Er vel også vesentlig at dette blir min første hund, så kanskje ikke en rase som krever en erfaren eier, da all erfaring jeg har kommer fra bøker. Er på jobb 8-4, 4 dager i uken, så hunden må kunne være litt alene.. (Har flere bekjente som sliter med å la hunden være alene hele arbeidsdagen, vet ikke om den begrensningen ligger hos hunden eller hos eiers samvittighet)

Har blitt anbefalt Samojed tidligere, noe som flere her oppe har. Virkelig nydelige hunder, men ønsker også å lese meg opp på flere aktuelle raser. 

Mvh førstegangshundeeier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed kan absolutt være en fin førstegangshund, de har sine greier de som de fleste andre, men er etter min oppfatning ihvertfall, ikke spesielt vanskelige hunder. Det som kan være et minus for noen er at det er hunder som sjeldent kan gå løse på tur etter de har blitt voksne iallefall, det er mye jaktinnstinkt, selvstendighet og vanskelig/umulig å kontrollere på akkurat dette punktet. Det finnes jo individer som er greiere enn andre, men sannsynligheten for å få en slik er liten og det er umulig å vite på forhånd, så ønsker man seg hund som kan gå løs så er det lurt å velge noe annet. De er supre som turhunder, men vil du prøve litt andre ting(lydighet, bruks etc) så er det jo kanskje ikke den beste kandidaten.

Finsk lapphund er jo også en fin og ganske enkel hund. Og det er jo mange som kan være aktuelle kandidater egentlig, spørs jo litt på hva du ønsker deg i en hund og hva du vil drive med osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ønsker seg en lettvint førstegangshund så ville jeg egentlig ha styrt unna spisshundene. Kanskje spesielt eurasier. Dette er ofte egenrådige, ofte sta hunder med mye lyd og ikke noe jeg ville gått for som førstegangshund i det hele tatt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om spisshund er en god førstegangshund kommer vel an på hva man egentlig ønsker i en hund. Jeg har aldri personlig eid noe annet en Siberian Huskies, selv om jeg har en del erfaring med andre raser - mange av de før jeg fikk min første egne. Personlig synes jeg jo ikke spisshunder er noe vanskelige, jeg synes de er enkle og ærlige hunder man vet hvor man har til enhver tid. I mange av rasene er også normalen en ganske stødig mentalitet, og de fleste spisshunder har ikke voldsomt mye sykdom heller.

Akkurat Eurasier ville jeg ikke anbefalt, utfra mine preferanser. Eurasier og Chow chow er to raser med utfordringer jeg ikke ønsker i mitt hundehold. Men det betyr jo ikke at de ikke passer utmerket til en annen person?

Det viktigste er at man finner ut hva man ønsker, hva man vil trives med, hvilke utfordringer  man gjerne tar og hvilke man helst ønsker å ikke måtte forholde seg til. Passer rasen inn i dine ønsker på disse feltene så er det vel en stor sjans for at du vil lykkes og trives med hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Aslan skrev:

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

Så fint å få høre din egen erfaring med rasen! Skal absolutt lese meg litt opp på finsk lapphund. Takk for svar! :-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg er fra meg av begeistring over min finske lapphund. Noe lyd er det ja,men hun har et fantastisk herlig vesen,er meget stødig i hodet,elsker alt som rører seg,er full av livsglede og elsker snø,vinter og tåler mye kulde. Storkoser seg på tur i all slags vær. 

Hun gjør hva som helst for godis, og synes det er veldig gøy å trene på ting. Hun takler rolige dager uten problemer. Min er ung og har mye futt og energi. God pels,lite behov for pelsstell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...