Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring

[Rocket]

Jeg er forsåvidt enig, men så er ikke oppdrettere under noen lover slik som en arbeidsgiver er. Utenom kjøpslover og slikt da. Så selv om de ikke har rett på opplysningene, så står de helt fritt til å kreve det alikevel. For det er faktisk ingen som styrer dem, det er jo tross alt en hobby, med mindre man driver stort og er skattepliktig osv, og ingen utenom mattilsynet har vel strengt tatt noe å si på hva de driver med. Og så lenge bikkjene får nødvendig stell så er det ikke noe de kan gjøre med det heller sant? 

Så lenge det ikke føres lisens på dyrehold så står både kjøper og selger rimelig fritt faktisk, solgt er solgt og kjøpt er kjøpt. Hva som gjøres i forkant er like variabelt som antall mennesker som er involvert vil jeg tro. 

Men som det sies, man står også fritt til å velge hvem man handler valp fra.  Og hvem man velger å selge valp til.  

[Guest 2ne]

55 minutter siden, ida skrev:

Nei og nei. Jeg bretter ikke ut privatlivet mitt til noen andre enn mine aller nærmeste, jeg. Altså, all informasjon som kan være viktig i forhold til å kjøpe en hund, vil det være naturlig å dele med en oppdretter, men ikke noe mer. På lik linje med at en oppdretter deler sine ønsker og tanker med valpekjøper. Noen oppdrettere følger jo valpene tett og er feriepassere, tar med seg valper (og valpekjøpere) på utstillinger, arrangerer treff og samlinger for kull, etc. Slikt er jo greit å avklare på forhånd. 

Om jeg skulle dele eventuelle diagnoser med en oppdretter, er det mitt valg. Ikke en gang arbeidsgiver har noen rett til å vite hva som feiler deg. Han har rett til å vite om din arbeidskapasitet. Omtrent som en oppdretter bør få vite om du ikke er fullt ut i stand til å tilby det en ønsket hund trenger. Da bør du informere om backupen din, eller selv forstå at denne hunden ikke er rett for deg. 

Altså, om en oppdretter skulle kreve irrelvant, privat informasjon om meg, ville jeg vurdert om jeg ønsket valp derfra. 

Hvorvidt du er frisk eller ikke, er relevant informasjon i forhold til det å kjøpe og kunne ta seg av en hund, enten du vil det eller ikke, Ida. 

Og hvem er det som får pepper om man skulle solgt en valp til noen som ikke kan ta vare på den? Joda, det er oppdretter det, som ikke sjekka nøye nok, men solgte til "hvem som helst". Damned if you do, damned if you don't.

[Sagaa]

3 timer siden, bea skrev:

Mitt råd er : Vær ærlig..  Da får du den hunden og den oppdretteren du fortjener.

Du skal ikke trenge å utlevere deg selv i det vide og det breie.

Jeg tror på ingen måte at din situasjon er negativ.. Tvert om. Dere er to og du er aktiv med egen helse.

På generelt grunnlag tenker jeg at jo mer jeg vet om valpekjøperes ønsker og planer for hunden og hverdagen hunden får er det lettere å plukke ut rett valp til rett eier..

 

 

Svarte du meg som TS?  

Skal selvfølgelig være ærlig, noe annet har ikke falt meg inn, men jeg følte kanskje det ville bli sett på som negativt at jeg ikke er frisk nok til å være i jobb enda, men jeg ser litt annerledes på det nå. Ærlig ville jeg vært uansett om det kanskje ville blitt sett som negativt. Det var bare diskusjonen som snudde. 

Vi er en aktiv familie, og jeg jobber hardt for å klare å bli frisk nok til å komme meg ut i arbeidslivet igjen en dag, og det i seg selv sier jo at jeg er en motivert person som ikke sluntrer unna. Samtidig så slipper valpen å være alene i den første tiden, og jeg kan bruke god tid på å bli kjent med hunden og trening, og det er jo positivt.

Jeg tenker at det er greit oppdretter får vite så mye relevant som mulig, og på den måten kan plukke ut rett valp som du sier. Det er jo snakk om 10-15 år fremover, så det er jo viktig. 

 

[Margrete]

Jeg leser nok med feil briller tror jeg, for jeg leser at alle er enige om at man skal være ærlige og fortelle om at man er arbeidsledig eller ufør, hvordan man legger opp dagen og at man har en backup om ting ikke går så greit noen dager. DET bør holde tenker jeg. Graving i en persons diagnoser faller innunder kikker-mentalitet og det liker jeg ikke. Om det er ene og alene årsaken til at jeg ikke får valp fra denne personen, så greit. Jeg har forøvrig mistet en valp pga tilbakeholdelse av informasjon Oppdretter hadde dybdeintervju på telefon, og lurer på hvordan familieforholdet vårt var, hvor mange barn, hvor gamle, om de hadde noen diagnoser, hvor gammel mannen min var, om han var frisk, hvordan vi hadde emosjonelt, sånn ca der stoppet jeg og sa at dette har ingenting med mitt kjøp av valp hos deg å gjøre. Ok, det var hardcore brukshund (før jeg kjøpte Z) og han ville nok forsikre seg om hvem han solgte valp til, ser den altså. Dog var det ett par irrelevant spørsmål han stilte meg, som jeg oppfattet bare som nysgjerrighet og ikke noe annet. Dog spurte han aldri om hvorfor jeg var hjemmeværende Det skal også være sagt at jeg hadde de beste referanser som alt var gitt til han. For å si det slik, den samtalen kommer jeg aldri til å glemme.  Jeg har ikke vært utsatt for noe lignende hverken før eller siden.

Når det er sagt; er det noe særlig med tilbakeholdelse av informasjon fra oppdretter? Her igjen har jeg personlige erfaringer. Ene "glemte" å opplyse om arvelig sykdom på linjene. Hannen hadde fått avlsperre rett etter den paringen der. Det var lite man fikk gjort med den saken, men synes nå man kunne sagt i fra til ei dame som var ute etter en hund som aktiv og brukanes Den neste var grovere, mye grovere, og jeg er enda skuffet og såret over alle som faktisk viste, men ikke sa noe om det. Linjene jeg kjøpte fra var skuddredde og hadde ressursforsvar. Når jeg kom for å hente valpen min, ble bittet i ansiktet til oppdretter bortforklart med noe annet, og det var kun hannhundene som var inne. Jeg burde ha skjønt. Så ja, her fikk oppdretter skylden ene og alene for dette. Hun VISTE at linjene ga mer enn man overhodet ikke ønsket. Det verste er at jeg tror det er flere oppdretter enn kjøpere som er "flinke" til å holde tilbake informasjon om det ikke blir direkte spørsmål om saken.

[Belgerdama]

Jeg var ærlig med min oppdretter når jeg kjøpte bikkja for 2 1/2 år siden. 

Jeg var og er enda på AAP og fikk ikke noe inntrykk at dette var negativt. 

I senere tid har kroppen blitt værre og jeg har fått diagnose på fibromyalgi. 

Jeg kan pr idag ikke være i jobb og folk tror at når man ikke ser syk ut så hva er problemet? Den energien jeg har deles mellom hus, unger og hunder. 

Jeg trener bruks, LP og gjeting, men ikke alt på en gang og ikke hver dag. Det har jeg ikke kropp til. Folk som kjenner meg vet at etter en treningsøkt så må jeg ha en time eller to i senga/på sofaen for det tar så mye ut av meg. 

Samme er det når jeg gjør ting med ungene. 

De oppdrettere jeg kjenner ser ikke negativt på dette og mange går etter magefølelsen. Vil valpen få et stabilt hjem? Vil den få brukt hodet/kroppen nok i forhold til aktivitetsnivå? Er mange ting som oppdrettere tenker på og en som er på AAP eller ufør kan i mange tilfeller fylle dette "bedre" enn de i full jobb. 

Også er det forskjellige grunner til at folk er ufør eller langttidssykemeldt. Syntes ikke oppdretter trenger vite hvorfor hvis man ikke er komfortabel med å fortelle det.  

Mange av mine venner har diverse helseproblemer men er så aktive som de kan være med sin hund. Når det er sagt så må man kanskje se an hva man vil ha. Jeg hadde ikke valgt en hardbarket malle fordi jeg ville gått LP ol når jeg har fibro. Rett og slett fordi jeg ikke hadde hatt overskuddet til å gi den det den trenger. 

Men terv passet meg bra (nå sier jeg ikke at alle maller er treningsnarkomane, men føler de har et større behov for aktivisering/hjernetrim) da jeg føler de er litt mindre driftige hvis dere skjønner. 

En hund kan for mange være det som får de ut  ut i verden, ut å trimme, ut å møte frykter og slikt. 

En bekjent av meg sa en gang at noen av de hundene som trenes mest er de med eiere som av ulike grunner går hjemme. Fordi de har tiden. Sier ikke at dette er sant, men for noen er det det. 

Tilslutt må jeg si at hvis man av ulike grunner skulle "utelukke" de som er sykemeldte, på AAP, ufør, i full jobb osv fordi de ikke har tid eller helse så kan man kutte avlen litt tror jeg. Hihi. Da er det ikke mange igjen. 

Ble kanskje litt mye personlig her, men som mange sier over: vær ærlig. Hvis en oppdretter ikke vil selge valp pga sånn og sånn så var det ikke ment. Velg en annen. For meg er det viktig med en god tone med oppdretter og det er vanskelig hvis man starter med å holde tilbake. Gi det du føler du kan gi. 

[Helianthus]

Jeg forstår i og for seg TS sine bekymringer, men jeg kan ikke forstå at det er negativt å være sykmeldt eller uføretrygdet. Alle de jeg kjenner som er sykmeldte eller uføretrygdet eller lignende har god kapasitet til å gå tur og aktivisere hunden(e). For de aller fleste så vil jeg tro at en hund er akkurat det man trenger for å holde formen eller bli i bedre form fysisk og helsemessig. Og så gjelder det selvsagt å finne rett rase og individ til sitt aktivitetsnivå osv.

Hvis noe burde bære problematisk så er det full jobb og unger med alt det medfører av kjøring og henting og generell utmattethet. Hunden er ikke mye alene, men den kunne absolutt fått mer aktivitet enn den får (og som var planlagt). Hun hadde sikkert hatt det bedre om jeg ikke hadde jobb 

[Sofie & Aska]

7 timer siden, Margrete skrev:

Når det er sagt; er det noe særlig med tilbakeholdelse av informasjon fra oppdretter? Her igjen har jeg personlige erfaringer. Ene "glemte" å opplyse om arvelig sykdom på linjene. Hannen hadde fått avlsperre rett etter den paringen der. Det var lite man fikk gjort med den saken, men synes nå man kunne sagt i fra til ei dame som var ute etter en hund som aktiv og brukanes Den neste var grovere, mye grovere, og jeg er enda skuffet og såret over alle som faktisk viste, men ikke sa noe om det. Linjene jeg kjøpte fra var skuddredde og hadde ressursforsvar. Når jeg kom for å hente valpen min, ble bittet i ansiktet til oppdretter bortforklart med noe annet, og det var kun hannhundene som var inne. Jeg burde ha skjønt. Så ja, her fikk oppdretter skylden ene og alene for dette. Hun VISTE at linjene ga mer enn man overhodet ikke ønsket. Det verste er at jeg tror det er flere oppdretter enn kjøpere som er "flinke" til å holde tilbake informasjon om det ikke blir direkte spørsmål om saken.

Seriøst? Fy fader så useriøst Regner med dette var Schæfer?

Hadde de ikke MH du fikk se heller, som kunne avslørt skuddredselen?

[Margrete]

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Seriøst? Fy fader så useriøst Regner med dette var Schæfer?

Hadde de ikke MH du fikk se heller, som kunne avslørt skuddredselen?

Den med skuddredsel og ressursforsvar fra *******, var ikke schæfer nei :)

[Eloise]

På ‎17‎.‎01‎.‎2016‎ ‎18‎.‎14‎.‎57, 2ne skrev:

Det er ingen menneskerett å få ha hund. Det er ikke medisiner som deles ut på blå resept. 

For meg så var det å selge valpene "noe privat", det var oppfyllelsen av en mangeårig drøm, etter verdens 8. vidunder, og du aner ikke hvor mange timer jeg har leita etter en hannhund som var "verdig" nok. Å sitte på et hundeforum fylt av forholdsvis oppegående folk, som mener at jeg mer eller mindre kan drite i å bry meg om hva slags folk mine lakristroll havnet hos - det syns jeg er ufint. Å fremstille mitt ønske om å finne det perfekte hjemmet til mine hjertebarn som unødvendig nysgjerrighet og forhåndsdømming, det er ufint. Det får meg faktisk til å revurdere hele oppdretts-greia. 

Jeg synes det er ufint å skulle vite diagnosene til folk. Selv ikke arbeidsgiver har krav på sånt, selv ikke familie har krav på det. Så nei, jeg synes ikke at en oppdretter har rett til det, og ja, jeg synes faktisk man skal ha mer forståelse for hvor dårlig noen mennesker er å snakke om sånt. Og det er ufint å anklage folk for å lyve bare fordi de ikke vil utlevere seg på det mest intime for et fremmed menneske.

Du får ikke noe mer informasjon av å vite at jeg har angst og depresjon enn du får av å vite at jeg er 100% ufør. Du vil sannsynligvis gjøre deg noen tanker ut i fra hva din egen erfaring med diagnosen fra før, men vil sannsynligvis også bomme totalt. Dersom jeg forteller at jeg er ufør og i stedet for å spørre hva som feiler meg, spør om hvordan jeg har tenkt å gjøre det i dårlige perioder, hvis jeg blir verre, eller om jeg har tenkt grundig over om jeg orker alt arbeidet med en valp (eller i ditt tilfelle pelsstell), så kan du lage et bilde som blir mye mer korrekt uten at jeg vil måtte kle meg følelsesmessig naken.

Og jeg mener absolutt ikke at du skal drite i hva slags folk valpene dine havner hos, det er en av oppdretters vanskeligste og viktigste jobber. Jeg er bare helt uenig i at du har behov for å vite hva slags diagnoser folk har for å finne ut av hvem de er, og jeg mener det er ille dersom man blir sett på som en løgner bare fordi man ikke vil dele diagnosene sine med fremmede mennesker.

[Zitka]

Men det er vel ingen her som mener at man skal fortelle om alle diagnoser og blottlegge seg? 

[Guest 2ne]

23 minutter siden, Eloise skrev:

Jeg synes det er ufint å skulle vite diagnosene til folk. Selv ikke arbeidsgiver har krav på sånt, selv ikke familie har krav på det. Så nei, jeg synes ikke at en oppdretter har rett til det, og ja, jeg synes faktisk man skal ha mer forståelse for hvor dårlig noen mennesker er å snakke om sånt. Og det er ufint å anklage folk for å lyve bare fordi de ikke vil utlevere seg på det mest intime for et fremmed menneske.

Du får ikke noe mer informasjon av å vite at jeg har angst og depresjon enn du får av å vite at jeg er 100% ufør. Du vil sannsynligvis gjøre deg noen tanker ut i fra hva din egen erfaring med diagnosen fra før, men vil sannsynligvis også bomme totalt. Dersom jeg forteller at jeg er ufør og i stedet for å spørre hva som feiler meg, spør om hvordan jeg har tenkt å gjøre det i dårlige perioder, hvis jeg blir verre, eller om jeg har tenkt grundig over om jeg orker alt arbeidet med en valp (eller i ditt tilfelle pelsstell), så kan du lage et bilde som blir mye mer korrekt uten at jeg vil måtte kle meg følelsesmessig naken.

Og jeg mener absolutt ikke at du skal drite i hva slags folk valpene dine havner hos, det er en av oppdretters vanskeligste og viktigste jobber. Jeg er bare helt uenig i at du har behov for å vite hva slags diagnoser folk har for å finne ut av hvem de er, og jeg mener det er ille dersom man blir sett på som en løgner bare fordi man ikke vil dele diagnosene sine med fremmede mennesker.

Det er ikke snakk om å oppgi diagnoser, det er snakk om å ikke juge om at du er student eller jobber når du egentlig er hjemmeværende pga helse. Fordi helse til hundeeier er relevant når man skal kjøpe valp. Fatter ikke at det er noe å diskutere over 5 sider engang jeg. 

[SFX]

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en av mine valper skulle dit. Orker vedkommende å kjøre til meg, sitte i et par timer for å dele en god samtale, mens h*n oppfører seg bra rundt hundene mine, da er det mye mer viktig enn hvordan hundefôret og vaksinene finansieres. 

Jeg vet like lite om en potensiell valpekjøper som forteller at de jobber 80 prosent i kassa på Rema 1000, som jeg vet om en potensiell valpekjøper som sier de er 100 prosent uføretrygdet.

For meg som oppdretter er det viktig å gi alle en sjanse til å gi et godt uttrykk, for det finnes ingen maler. Da jeg studerte var jeg så busy-bee at jeg hadde ikke hatt sjanse til å rekke over en gullfisk en gang, mens andre har mest tid til hund mens de studerer. Jeg har gått langtidssykemeldt og sjonglert hundeholdet mitt si og sånn, men det betyr ikke at alle andre - ikke en gang med tilsvarende diagnoser - vil reagere og håndtere det identisk.

Målet må være å bli så godt kjent mellom oppdretter og potensiell valpekjøper, at en finner ut om en vil kjøpe og selge valp av hverandre uten å måtte se journaler og lønnsslipper. Skulle en tru...

Men for å understreke - jeg spør hvordan hverdagen er, og jeg vil ha ærlige svar. Jeg har latt være å selge valp til en person som var ufør, men det var fordi vedkommende ikke kom tidsnok på besøk, ikke ringte tilbake på avtalt tidspunkt, brøt alle avtaler (tester) jeg ga og generelt ga meg et urdårlig inntrykk og null grunnlag for å stole på vedkommende. Det kunne vært Doktor Dyregod, og det ville ikke gjort noen forskjell. Jeg har latt være å selge valp til all verdens mennesker, også mennesker jeg en tid senere ser med valp fra en annen oppdretter. Fint for dem, men det fungerte ikke for meg. Jeg må stole på valpekjøper. Tilliten forsvinner ikke med sykdom, men den forsvinner med løgner og unnvikende svar.

[Kristin_nord]

Ikke lest resten, men jeg var veldig åpen om sykdom og at sykdommen ikke er noe quick fix og lot det være opp til oppdretter.

Men var veldig åpen om hva som feiler meg, hva jeg kunne gi og mine "planer"..

Sent from my iPhone using Tapatalk