En uke uten hund

[pisil]

I morgen er det en uke siden jeg avlivet min hittil siste hund. Raia ble litt over 6 år, og måtte avlives pga sterke smerter i hoftene (HD-grad D). Dagliglivet er tomt og trist nå, selv om kattepusen på 14 år prøver å veie opp for det. Livet uten hund blir et mer stillesittende liv, helt klart! I 12 år sammenhengende har jeg hatt Schæfer, bare 4 dagers opphold fra hannen Xantos til tispa Raia. Jeg skal få meg ny hund, uten tvil, men det er jo mange raser jeg kunne tenke meg da. Labrador og Golden står høyest på lista, men hva med en Briard eller en annen røytefri rase? Tenk å slippe all pelsen som samler seg i krokene! Boxere er jo morsomme de også..... Og Rottweilere! De ligger nær Schæfere i mentalitet har jeg hørt? (Har hatt fire av rasen) En Cocker Spaniel hadde kanskje vært aktuell også.... Har vært i kontakt med ulike omplasseringssteder og lagt igjen beskjed, venter på svar. Dette har jammen vært en merkelig uke, komme hjem til tomt hus (ok da, katta tropper jo alltid opp!), kunne gå fra middagsbordet uten å ha en forventningsfull hund i hælene. Merkelig, men samtidig litt godt??? Flere med denne erfaringen? Hvor lenge klarte du deg uten hund?

 

[Malamuten]

Har ikke prøvd det enda bortsett fra en dag/kveld når jeg skal reise vekk og har levert hunden(e) til passer, helt forferdelig. Håper jeg alltid har minst en i hus. Vi har jo flere så da er det nok liten sannsynlighet for at vi blir helt uten uansett.

[Ulrikke]

Jeg kjenner igjen følelsen.... Nå var det sambo som dro med den forrige hunden vår for å avlive.... En god stund før vi tok avgjørelsen, sa han "vi skal ikke ha hund igjen!". Jeg ville ha ny hund, men tenkte at jeg måtte jo respektere det.... 

En halvtime etter at han kom hjem fra veterinæren, hadde han sendt meg tre linker på valper til salgs eller kull som var ventet...

Jeg trengte tid på å tro på at han faktisk mente det, og å kunne "snu" igjen selv når jeg hadde brukt så lang tid på å godta at det ikke skulle bli ny hund... Men innen det hadde gått ti dager, var valpene i det ene kullet født (på samme dato som hunden vi nettopp hadde avlivet, så jeg tror det var "meant to be"  )  

Sommerferie var bestilt, opprinnelig med gammel hund, men vi ville ikke ta med valp på ferie med en gang vi hadde hentet henne. Det betydde at vi var drøyt 11 uker uten hund før vi hentet den nye. Det var veldig blandede uker.... Jeg savnet den forrige så jeg ble gnagd innvendig. Samtidig var det en ufattelig lettelse å ikke gå og tenke på henne hele tiden (vi gjorde det på slutten, hun ble dement og fikk angst, og jeg hadde dårlig samvittighet for hvordan hun hadde det HELE tiden...) Det var også en lettelse å ikke være bundet på samme måte, å ikke måtte ut i all slags vær osv...

Jeg tror nok det er vanlig med blandede følelser når man har sagt farvel til en hund...

Vi valgte samme rase på nytt, og har ikke angret på det. Og for å gjøre kaoset komplett, så har vi nå TO.... Så selv om det var utrolig deilig med "friheten" med ikke å ha hund, så er jeg veldig glad for at sambo snudde og ville ha hund igjen allikevel...

[HeleneFS]

3,5 år..... venter fortsatt...

Men for meg skjedde forandringen pga endring i livssituasjonen og jeg måtte finne harmonien og plass i livet igjen til hund. Nå er jeg klar, men det tar tid å finne seg en når man er kresen .

[Ingvild]

Jeg har vært uten hund i 1,5 år nå og syns egentlig det er helt greit. Har lyst på hund igjen, men aner ikke når det blir. Med den livssituasjonen jeg har nå er det greit å ikke ha hund, selv om jeg savner selskapet på tur og hjemme i blant. Nå har jeg mulighet til å gjøre andre ting og prioritere annerledes enn jeg gjorde da jeg var hundeeier, og i denne fasen av livet er det egentlig veldig ålreit.