Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikanske Bulldogger begjært avlivet.


Margrete
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Pringlen; du tror ikke at disse hundene som har blitt intensivt trent på dyr, er hakket mer 'gira' på å ta dyr, enn de som har 'bare' de iboende egenskapene? 

Når det kommer til farlighet for mennesker, var ikke disse trent på arm også? 

Jeg mener at skal disse tilbakeføres til samfunnet, så må det langt over gjennomsnittet ansvarsfulle og fornuftige eiere til og det er vel der jeg er tvilende til tilgangen på nettopp slike..

 

Ok, ok. Så du mener at hunder som er trent på arm er mer farlig for mennesker enn en hund som ikke er det? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjenner personlig mange hunder som ville "tatt livet" av et sånt skinn, uten at de noen gang har jaktet på noe som helst, men de har masse byttedrift. Personlig jeg er jeg ikke så veldig enga

Du har åpenbart ingen kunnskap om forhistorien til raseforbudet og det er helt greit. Jeg har ingen interesse av å diskutere det heller i denne tråden, jeg tror ikke det har noe for seg og det senker

Der er jeg så dypt uenig det går an. Jeg veit at en del argumenterer for at det er "mer humant" å slippe en hund som kan avlive et skadet dyr enn å drive ettersøk. Og jeg veit nesten ikke hvor jeg ska

Posted Images

25 minutter siden, QUEST skrev:

Pringlen; du tror ikke at disse hundene som har blitt intensivt trent på dyr, er hakket mer 'gira' på å ta dyr, enn de som har 'bare' de iboende egenskapene? 

 

Du får ikke laget hunden noe heftigere i den sammenhengen, enn hva den har medfødt kapasitet for. Og det greier hundene helt fint å hente fram om de får muligheten. På den ene eller andre måten.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Du får ikke laget hunden noe heftigere i den sammenhengen, enn hva den har medfødt kapasitet for. Og det greier hundene helt fint å hente fram om de får muligheten. På den ene eller andre måten.

Hm..jeg føler meg ikke sikker på det.. Mange hunder har jaging av katter som en 'iboende egenskap' De fleste pleier vel å hindre/ prøver å stoppe jagingen. Hunden(e) mister nok ikke interessen  men jeg er ganske sikker på at ble de sterkt oppfordret og i tillegg fikk 'servert' katter som bytte, så ville kattejagingen ha eskalert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Hm..jeg føler meg ikke sikker på det.. Mange hunder har jaging av katter som en 'iboende egenskap' De fleste pleier vel å hindre/ prøver å stoppe jagingen. Hunden(e) mister nok ikke interessen  men jeg er ganske sikker på at ble de sterkt oppfordret og i tillegg fikk 'servert' katter som bytte, så ville kattejagingen ha eskalert. 

Ikke til noe mer enn hunden har medfødte annlegg for ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke til noe mer enn hunden har medfødte annlegg for ?

Før min hund fikk jaget rådyr kunne jeg ha ham løs i skogen, og han kom når jeg ropte hvis han så rådyr. Nå blokkerer han fullstendig og er veldig sjelden løs i "rådyrland", for da forsvinner han. Hadde jeg TRENT ham til å jage rådyr, så hadde det nok vært mye, mye verre.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Så det vil altså si at man trenger ikke å TRENE sine jakthunder, for de kan det de kan uten trening? Da kan ikke bli bedre? 

Ikke bedre enn sitt genetiske utgangspunkt, desverre :P Man trener for at de skal bli så gode som de KAN bli. Noen egenskaper trenger kun å vekkes såvidt for å være der. (som feks å avslutte, det ligger oftest langt oppe i dagen) Andre egenskaper krever tid og erfaring for å utvikles(søk, drevegenskaper osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Før min hund fikk jaget rådyr kunne jeg ha ham løs i skogen, og han kom når jeg ropte hvis han så rådyr. Nå blokkerer han fullstendig og er veldig sjelden løs i "rådyrland", for da forsvinner han. Hadde jeg TRENT ham til å jage rådyr, så hadde det nok vært mye, mye verre.

Man trener heller ikke en hund til å jage rådyr, det må de finne ut helt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Siri said:

Så det vil altså si at man trenger ikke å TRENE sine jakthunder, for de kan det de kan uten trening? Da kan ikke bli bedre? 

Jeg oppfatter det mer som følgende:

De fleste hunder vil jage katter, men avhengig av iboende jaktinstinkter vil sluttsekvensen på "jaginga" (jakta) variere. Min springer jager gjerne, men stopper opp om katten snur seg, og trekker seg unna, ev vil base snuse litt på katten ev ran nyskjerrighet. HUn verken prøver å gripe en eller drepe den.

Jeg har hatt vorsteh og samojed som begge hver sin gang kom bærende med en katt i kjeften.... (nei - jeg lot dem ikke jage katt - mer omstendelig historie enn som så...), men kattene levde og løp sin veg med en gang hundene slapp ned trofeet foran fører.

Enkelte av huskyene, og dachsen, hadde nok om de hadde fått, ikke bare fanget katten, men også drept den.

Trening kan forsterke allerede iboende egenskaper, noe man absolutt ikke bør alltid. Noen ganger bør man prøve å dempe det - og aldri la hunden få agere på instinktene sine.
Men uten jaktinstinkter og en iboende trang til å ta ut hele jaktsekvensen, får man ikke en hund til å gå særlig langt ut i jaktsekvensen. Kanskje jage, som Lotta.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pringlen skrev:

Man trener heller ikke en hund til å jage rådyr, det må de finne ut helt selv.

Men man må legge til rette for det, aka la de jage rådyr. De fleste normale hundeeiere prøver jo å unngå at hundene får jage vilt. Hadde jeg sluppet bikkja sammen med rådyr i en innhegning hver dag, regner jeg med at han hadde blitt rimelig rådyridiot. Men det gjør jeg ikke, fordi jeg er et normalt menneske som ikke synes noe om å slippe hunden min på forsvarsløse byttedyr (aka denne saken).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Men man må legge til rette for det, aka la de jage rådyr. De fleste normale hundeeiere prøver jo å unngå at hundene får jage vilt. Hadde jeg sluppet bikkja sammen med rådyr i en innhegning hver dag, regner jeg med at han hadde blitt rimelig rådyridiot. Men det gjør jeg ikke, fordi jeg er et normalt menneske som ikke synes noe om å slippe hunden min på forsvarsløse byttedyr (aka denne saken).

Dette er jo ot, men det kommer helt an på hva slags hund du har, og hva den skal brukes til.

Uansett ville ikke hunden din blitt flinkere til å jage rådyr i skogen, ved å jage i hegn. Det blir som at man ikke slipper i harehegn mer enn et par ganger, det gir alt for enkel jaging og lærer ikke bikkja å løse problemer slik som i skogen.

Nå har ikke bikkja di lov til å jage rådyr i Norge, da må du over til Sverige, hvor langbeinte kortdrivere er populært.

Uansett greier bikkjer helt fint å både jage forbudt vilt (noe man stadig diskuterer med støvere og fuglehunder) Og rive dyr (noe man stadig ser med hunder som kommer løs på feil sted, oftest i eie av folk som ikke forstår hva en hund er) HELT uten at noen har gitt dem sjansen med overlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke bedre enn sitt genetiske utgangspunkt, desverre :P Man trener for at de skal bli så gode som de KAN bli. Noen egenskaper trenger kun å vekkes såvidt for å være der. (som feks å avslutte, det ligger oftest langt oppe i dagen) Andre egenskaper krever tid og erfaring for å utvikles(søk, drevegenskaper osv)

La oss si at jeg har en hund som er interessert i å jage katter, vi kaller ham King. King blir aldri oppfordret til å jage katter , jeg prøver heller å unngå det. King jager men avslutter ikke. 

Skulle jeg formodentlig aktivt  trene King på katt og oppmuntre/ belønne hans jaging, ( bl.a med mulighet for å avslutte jakten) er det ikke da større sannsynlighet for at han ikke nøyer seg med å jage men vil prøve å avslutte også, så sant han får muligheten? 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, QUEST skrev:

La oss si at jeg har en hund som er interessert i å jage katter, vi kaller ham King. King blir aldri oppfordret til å jage katter , jeg prøver heller å unngå det. King jager men avslutter ikke. 

Skulle jeg formodentlig aktivt  trene King på katt og oppmuntre/ belønne hans jaging, ( bl.a med mulighet for å avslutte jakten) er det ikke da større sannsynlighet for at han ikke nøyer seg med å jage men vil prøve å avslutte også, så sant han får muligheten? 

 

Selvsagt, du gir ham muligheten til å se om han har det som skal til for å avslutte. Hvis han har det, vil det samme skje om han får den muligheten på egenhånd, og uten din velsignelse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pringlen skrev:

Selvsagt, du gir ham muligheten til å se om han har det som skal til for å avslutte. Hvis han har det, vil det samme skje om han får den muligheten på egenhånd, og uten din velsignelse ;)

Ikke nødvendigvis første gangen, men kanskje andre eller tredje gangen? Hunder lærer jo av det de opplever. En hund som har anlegg for å bite, og som lærer seg at den får viljen sin ved å bite, trenger ikke nødvendigvis å noen gang bite dersom den blir behandlet på rett måte. Men dersom den flere ganger biter, og opplever at den da slipper unna, vil den jo sannsynligvis ty til å bite oftere, fordi det fungerer. Derfor avliver vi (normalt sett) hunder som biter, fordi de sannsynligvis kommer til å gjøre det igjen en eller annen gang, og det er ikke sikkert det BARE blir en liten rift i fingeren neste gang.

En hund som har drept dyr før vil jo ha lært av det, og vil sannsynligvis være mer tilbøyelig til å drepe dyr igjen enn en hund som aldri har drept et dyr. Har en hund drept mange dyr, og lært seg å drepe, så vil den i enda større grad være tilbøyelig til å drepe andre dyr.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tuvane skrev:

 

En hund som har drept dyr før vil jo ha lært av det, og vil sannsynligvis være mer tilbøyelig til å drepe dyr igjen enn en hund som aldri har drept et dyr. Har en hund drept mange dyr, og lært seg å drepe, så vil den i enda større grad være tilbøyelig til å drepe andre dyr.

Selvfølgelig. Hunden har byttebevissthet og kapasitet nok til å drepe dyr. Det finner man ut enten ved å slippe hunden på dyr med vilje (ulovlig) eller at hunden stikker av, og finner ut av dette på egen hånd (uheldig) Blir så hunden farligere av å ha blitt introdusert i å rive dyr gjennom den kriminelle eieren, enn av den uheldige? En tredje måte det kan skje på er at hunden drar ned skadd dyr under jakt eller ettersøk (og forkorter lidelse) er denne hunden like farlig? Tror du hunden selv oppfatter det å ta dyr anderledes, ut fra hvilken kategori eier tilhører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Selvfølgelig. Hunden har byttebevissthet og kapasitet nok til å drepe dyr. Det finner man ut enten ved å slippe hunden på dyr med vilje (ulovlig) eller at hunden stikker av, og finner ut av dette på egen hånd (uheldig) Blir så hunden farligere av å ha blitt introdusert i å rive dyr gjennom den kriminelle eieren, enn av den uheldige? En tredje måte det kan skje på er at hunden drar ned skadd dyr under jakt eller ettersøk (og forkorter lidelse) er denne hunden like farlig? Tror du hunden selv oppfatter det å ta dyr anderledes, ut fra hvilken kategori eier tilhører?

Alle hunder kan bite, men jeg vil påstå at en hund som har bitt er farligere enn en hund som ikke har bitt.

Alle hunder kan også drepe dyr, men jeg vil på samme måte påstå at en hund som allerede har drept dyr, er farligere for andre dyr enn en hund som ikke har drept dyr. Jo flere erfaringer en hund får med en situasjon, i dette tilfellet å angripe, holde fast og evt avlive dyr, jo lavere terskel vil hunden få for å gjøre det igjen.

En hund som aldri har angrepet et dyr vil sannsynligvis ha høyere terskel for å drepe et dyr, og vil sannsynligvis nøle i større grad enn en hund som er opplært til å bite ihjel kaniner, griser mm. Den vil ikke nøle, den vil gå rett på sak, for det er det den er opplært til.

En hund fra samme kull som en skarptrent politihund, med tilsvarende driftsanlegg, vil også ha skarphet i seg, men jeg vil si at den skarptrente politihunden har lavere terskel for bite (i en gitt situasjon), fordi den er lært til å bite, både på kommando og i en situasjon der fører blir angrepet/truet. Kullbroren som ikke har blitt skarptrent, har sannsynligvis en høyere terskel for å bite noen, også i en situasjon der føreren blir truet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Tuvane skrev:

Alle hunder kan bite, men jeg vil påstå at en hund som har bitt er farligere enn en hund som ikke har bitt.

Vet ikke om du kun tenker på hunder som biter andre dyr her, eller om du retter dette mot episoden hvor et menneske ble bitt. I hvert fall; hunden som angivelig har bitt, gjorde dette da den stakk av på kennel, kom i klammeri med en annen hund og skadet dermed et menneske da man skulle skille hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Tuvane skrev:

Alle hunder kan bite, men jeg vil påstå at en hund som har bitt er farligere enn en hund som ikke har bitt.

Alle hunder kan også drepe dyr, men jeg vil på samme måte påstå at en hund som allerede har drept dyr, er farligere for andre dyr enn en hund som ikke har drept dyr. Jo flere erfaringer en hund får med en situasjon, i dette tilfellet å angripe, holde fast og evt avlive dyr, jo lavere terskel vil hunden få for å gjøre det igjen.

En hund som aldri har angrepet et dyr vil sannsynligvis ha høyere terskel for å drepe et dyr, og vil sannsynligvis nøle i større grad enn en hund som er opplært til å bite ihjel kaniner, griser mm. Den vil ikke nøle, den vil gå rett på sak, for det er det den er opplært til.

Igjen: selvfølgelig vil en hund som har tatt dyr, gjøre det igjen, om den får muligheten. Med rett medfødt pakke, nøler den ikke første gang heller. Det har ingenting med opplæring å gjøre, men medfødte egenskaper. Slipp en kanin inn i hagen her, liksom...

Å sammenligne dette med å bite mennesker blir ganske feil. Vi har sammeksistert med hunder i årtusener, hvor jaktlyst og egenskaper har blitt dyrket fram, samtidig som man har vært ganske avhengig av at bikkjene skiller totalt på mennesker og byttedyr, og ikke eter på folk ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der finnes ørten avisoppslag gjennom siste 10 år om huskyer, fuglehunder, retrivere m.fl som kommer seg løs og både jager og river vilt (feks rådyr) og sau.  De agerer på iboende egenskaper. Ikke opplæring/trening.

De samme bikkjen lå noen timer før hjemme i sofaen og lot seg herje med av familiens 5- åring uten å ty til tenna av den grunn. 

 

Jeg synes disneyfiseringa av hunden som art gjennomsyrer mye av holdningene til hunden i slike diskusjoner som dette. Helt uavhengig av den hendelsen som startet diskusjonen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Vet ikke om du kun tenker på hunder som biter andre dyr her, eller om du retter dette mot episoden hvor et menneske ble bitt. I hvert fall; hunden som angivelig har bitt, gjorde dette da den stakk av på kennel, kom i klammeri med en annen hund og skadet dermed et menneske da man skulle skille hundene. 

Nå tenkte jeg helt generelt angående hunder som biter mennesker. Altså ordentlige bitt - "jeg mener å bite deg"-bitt, ikke bitt som skjer ved et uhell, ved lek (tok feil av hånd og leke) eller under en slåsskamp.

 

39 minutter siden, Pringlen skrev:

Igjen: selvfølgelig vil en hund som har tatt dyr, gjøre det igjen, om den får muligheten. Med rett medfødt pakke, nøler den ikke første gang heller. Det har ingenting med opplæring å gjøre, men medfødte egenskaper. Slipp en kanin inn i hagen her, liksom...

Å sammenligne dette med å bite mennesker blir ganske feil. Vi har sammeksistert med hunder i årtusener, hvor jaktlyst og egenskaper har blitt dyrket fram, samtidig som man har vært ganske avhengig av at bikkjene skiller totalt på mennesker og byttedyr, og ikke eter på folk ;)

Jeg har ikke sammenlignet det med å bite mennesker, jeg har sammenlignet terskelverdien for drepe dyr/bite mennesker. En hund som har drept før vil ha lavere terskel for å drepe igjen, akkurat som en hund som har bitt før vil ha lavere terskel for å bite igjen.

Ergo mener jeg at en hund som har drept/bitt er farligere enn en hund som ikke har gjort det.

Selvfølgelig har det med medfødte egenskaper å gjøre, men i denne saken handler det også veldig mye om hvilke egenskaper som DYRKES hos hunden. De medfødte egenskapene, som i utgangspunktet er ganske sterke, har i tillegg blitt hardyrket ved systematisk "trening". Akkurat som hos en skarptrent politihund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pringlen skrev:

Red: samma det...Slutt på t-skjeer her... Enna oppsummerte greit.

Har jeg sagt noe om at hunder som er farlige for dyr er farlige for mennesker? NEI!

Mener jeg at disse hundene er farlige for dyr - JA! Om de er farlige for mennesker? Tja, hvem vet, ifølge kennelinnehaver har flere av dem bitt uprovosert.

Poenget i denne saken er at noen syke folk har TRENT hunder til å ANGRIPE, HOLDE FAST OG DREPE andre dyr. Det er ulovlig ifølge hundeloven, og bare det i seg selv kvalifiserer til avliving, uansett om hundene er snille med folk eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...