Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

57 minutter siden, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

:huh: Faktisk.... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Raksha skrev:

:huh: Faktisk.... 

 

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Ikke sant, mer enn nok voksne som sliter i mr-maskiner. Trodde dop var standard til unger :o 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Altså, man trenger ikke ha erfaring med unger for å skjønne det en gang:blink: Selv en god del voksne sliter jo med det, så en våken 6-åring er hakket over optimistisk vil jeg påstå. Men etter et liv som klippekortpasient har jeg jo skjønt at det er ikke alle som er like gode til å tenke logisk eller flinke på human adferd som de er på den kliniske biten:aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis det er en MR av hjernen, så kan det jo hende at de tenkte at det var greit at hjernen var våken? 

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

 

2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

Igjen , han har sannsynligvis ikke noe alvorlig. De må bare utelukke det først før man eventuelt prøver ut migrenemedisiner eller noe. De har tatt masse rare tester av finmotorikken hans og prøvd hardt å få han til å se dobbelt etc. Men det er greit å være sikker.  

Men takk for lykkeønskninger :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke

Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

til @Mud

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Okay, det var bare en tanke jeg fikk. Krysser fingrene for at det går bra å få tatt MR, og at dere ikke finner noe alvorlig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

 

43 minutter siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

43 minutter siden, Mud skrev:

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Migrene er shit nok, det, selv om det ikke er farlig. Vårt migrenebarn har heldigvis vokst det av seg. Sannsynligvis har han hatt migrene siden fødsel. Han hadde i tillegg spenningshodepine. Ting kan tyde på at han har hatt hodepine konstant, vi tror han var så vant med å ha det sånn at han trodde det var normalt. For hver virusinfeksjon han fikk, så kom migreneanfallene som en ekstrabyrde. Heldigvis så er han kvitt begge deler.

Så mye A bruker hjernen sin på grubling og utforsking, så er han vel egentlig en sterk kandidat til både spenningshodepine og migrene. Håper inderlig at han kan bli medisinert så anfallene i det minste blir mildere. Håper også at det er noe han vil vokse av seg.

Krysser fingrene for dere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

Ville bedt om MR. I følge min lege på ullevål skal det være standard ved migrene nå, og legen var rimelig oppgitt over at ikke alle fulgte dette. Jeg fikk time ganske raskt da det ble oppdaget at jeg ikke hadde tatt det, enda jeg hadde hatt diagnosen og brukt medisin lenge.

 

Jeg følte jeg lå helt stille sist jeg tok MR, helt til jeg hørte i hodetelefonene "kan du prøve å ligge helt stille?". :lol: Latterlig at det forventes at et barn skal klare det... Lykke til @Mud . Synd han må slite med migrene som barn. Samboeren min hadde det veldig mye som barn, men vokste det av seg i puperteten. (Klusterhodepine kan vel også være en mulighet om anfallene er kortvarige?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

 

57 minutter siden, Tricolor skrev:

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

 

Hm, mulig jeg misforsto da. Eller kanskje de har endret noe før eller siden, eller har ulik praksis ulike steder. Uansett greit å ha gjort det.

Forresten, @Mud, om han skal ha kontrastvæske kan det være greit å være forberedt på at den kommer (i hvert fall til meg) i en diger sprøyte. Sånn med tanke på evt sprøyteskrekk, syns å huske du nevnte noe om det. Men om han dopes først er det jo ikke noe problem da. Jeg liker ikke sprøyter og fikk litt noia av den der :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Mari skrev:

@Kangerlussuaq

Vel, de eter deg jo opp. Men det er lett å gi dem. Selv om det er utakknemlig og selv om man sjeldent kan kreve, men heller får tilbake i form av den kjærligheten man føler og nettopp det å kunne gi barnet det de har behov for. Det er jo veldig berikende. Barn har stort behov for nærhet, og det skal man gi dem. Fanget er alltid åpent, en kos, klem og kyss kan man forsyne seg med når enn man måtte ønske det, avvisninger bør være unntaksvise i forhold. Det er da de tåler å bli avvist, men de har også et behov for å bli avvist innimellom slik at man ruster dem til livet. Man er tidvis punchingbag for sinne og frustrasjon fordi du er den som barnet er tryggest på, og det må man tåle og ikke holde imot de. Og spy og bæsj og alt det der. Vi fikk baksetet spydd ned senest på søndag, j*** upraktisk. Å trekke seg tilbake når man har ansvaret for et barn framstår for meg som ganske vanskelig, tilstedeværelsen er nettopp noe av det aller viktigste. Men man får til halvveisløsninger hvor man kanskje ser en film sammen, eller ungen får en halvtime på iPad. Sånt går ikke når de er bittesmå da, men kanskje fra to års alder eller deromkring? Fra han var 5-6 ble det også vanlig at han ble med andre barn hjem, eller at han selv har med kompiser. Så det er ikke bare ditt eget barn du må åpne døra di for heller etterhvert.

Det er ikke noe vanskelig å gi barnet mitt alt det der. Det blir en del av livet og hverdagen, ikke en chore eller en kamp. Men jeg synes også at det er viktig å anerkjenne at det faller ikke like lett for alle, vi er innmari forskjellige. Å innse sine egne begrensinger kan være noe av et vanskeligste, for kjærligheten til barnet er så stor og man vil så gjerne være god nok på alle områder. Å være forelder kan være helt sinnsykt utmattende, og det er mange sterke følelser i sving. Om det er noe du fikser og kan trives med er det kun du som vet best. Samtidig så vet man ikke før man står der.

Personlig ville jeg vært skeptisk til å få barn om jeg var så mye alene. Ikke fordi at jeg ikke hadde taklet å være alene, men fordi jeg hadde tenkt på mye på hvor mye det gikk utover relasjonen mellom barnet og den andre forelderen som jeg synes er veldig viktig. Jeg hadde selv en pappa som var veldig mye borte på jobb og jeg gikk ikke upåvirket fra det. Så det er kanskje mine egne greier like mye som noe annet, men det er ikke noe jeg hadde valgt for barnet mitt. Uten at jeg tenker noe mindre om folk som gjør det av den grunn.

Jeg er ikke så glad i kvasidiagnoser som høysensitiv og sånt, men jeg tenker at det begynner å bli tydelig at du ønsker deg barn, Kanger. Det er helt ok å ønske seg og få barn. Du trenger ikke analysere eller rasjonalisere deg fram til noe riktig/feil, for det tror jeg ikke du får til. Jeg tror ikke engang det finnes. Du kommer til å gjøre masse feil og du kommer til å gjøre masse rett, bare forsøk å være åpen for begge deler. Når det butter og du kjenner på dine egne grenser, tenk at this too shall pass, bit tenna sammen og stå i det. Og når du kjenner at hjertet ditt brister av stolthet og kjærlighet, tenk at this too shall pass og nyt hver eneste sekund. Og vær åpen. Alltid. :heart:

 

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Sitter med mange av de samme tankene som deg jeg også for tida. Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn, ikke engang de første årene sammen med samboer. Nå er tanken innom titt og ofte, men jeg er ekstremt usikker. Samboer jobber mye og ofte kveld og lange dager, og vi har ingen familie i nærheten. Han ønsker å finne jobb med mer normal arb.tid, men det er ikke så lett i hans bransje. 

Så enn så lenge er det lagt på is. Jeg vet at jeg ikke ønsker en hverdag hvor jeg får nesten alt ansvaret, spesielt ikke uten familie eller venner i nærheten jeg kan støtte meg litt på. Om jeg nå plutselig hadde fått mulighet til en jobb i Trheim så hadde nok ting sett annerledes ut. Det er litt rart å tenke på, at jobben min betyr så mye for meg at jeg er villig til å ofre det, og jeg tror jeg kommer til å angre uansett hva jeg velger :P Bo i Trheim og ha annen jobb enn det jeg er utdannet til, men ha venner og familie rundt meg. Eller bo langt unna dem, men få jobbe med det jeg aller helst vil. Livet ass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle lykkeønskninger. A sin hodepine er som sagt litt atypisk,  så her utreder de heldigvis alt. Han har tatt urinprøve, synstest og omtrent blitt tappet for blod og så gjenstår bare mr  ( og svar på blodprøvene selvfølgelig ) før vi eventuelt slår oss til ro med migrene.  

Han har vært bedre de siste dagene,  eventuelt er han så redd for nye blodprøver at han ikke forteller noe. Anfallene går så fort over at de er vanskelig å få med seg for oss andre  hvis man ikke følger med . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror sånne tanker kommer litt sånn plutselig for mange. For meg var ikke barn kjempeviktig før om en stund, og det var ikke noe noen av oss tenkte på, men plutselig rundt 2 år siden føltes det veldig riktig og vi ble enige om å kutte prevensjonen om et halvår og se hva som skjedde.

Rakk ikke se det an så lenge, ble gravid rett etter pilleslutt :lol: 

 

@Mud lykke til :hug: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir mr uten dop . Det tar visst for lang tid å vente på time på sykehus. Det kan hende vi får time tidligere også , hvis det blir avbestilling eller noe. 

Tror vi må kjøpe lydbok gitt :blink:

Dette kan bli en interessant opplevelse.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2016 at 4:13 PM, Raksha skrev:

Fikk ikke jeg heller :lol: Dvs heller aversjon mot det meste av mat, og spiste stort sett kun ting som var "greit" å kaste opp igjen :aww: 

Jeg blir fremdeles kvalm av lukten av nyvaska tøy som er vaska med noe annet enn blenda sensitiv... Ungen er 3 år :lol: 

 

Jeg sleit i mange år med pinnekjøtt, generelt lukta av sau (fårikål, fenalår osv.). Det gikk over etter 7-8 år :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er lillebror hele 2 mnd gammel :D

og i fjor var det frøknas første jul, og i år er det lillebror skn første jul. Hadde ikke sett for meg at det skulle være sånn om ett år i fjor, men sånn kan det altså gå :P:ahappy: 

 

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...