Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

57 minutter siden, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

:huh: Faktisk.... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Raksha skrev:

:huh: Faktisk.... 

 

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Ikke sant, mer enn nok voksne som sliter i mr-maskiner. Trodde dop var standard til unger :o 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Altså, man trenger ikke ha erfaring med unger for å skjønne det en gang:blink: Selv en god del voksne sliter jo med det, så en våken 6-åring er hakket over optimistisk vil jeg påstå. Men etter et liv som klippekortpasient har jeg jo skjønt at det er ikke alle som er like gode til å tenke logisk eller flinke på human adferd som de er på den kliniske biten:aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis det er en MR av hjernen, så kan det jo hende at de tenkte at det var greit at hjernen var våken? 

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

 

2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

Igjen , han har sannsynligvis ikke noe alvorlig. De må bare utelukke det først før man eventuelt prøver ut migrenemedisiner eller noe. De har tatt masse rare tester av finmotorikken hans og prøvd hardt å få han til å se dobbelt etc. Men det er greit å være sikker.  

Men takk for lykkeønskninger :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke

Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

til @Mud

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Okay, det var bare en tanke jeg fikk. Krysser fingrene for at det går bra å få tatt MR, og at dere ikke finner noe alvorlig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

 

43 minutter siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

43 minutter siden, Mud skrev:

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Migrene er shit nok, det, selv om det ikke er farlig. Vårt migrenebarn har heldigvis vokst det av seg. Sannsynligvis har han hatt migrene siden fødsel. Han hadde i tillegg spenningshodepine. Ting kan tyde på at han har hatt hodepine konstant, vi tror han var så vant med å ha det sånn at han trodde det var normalt. For hver virusinfeksjon han fikk, så kom migreneanfallene som en ekstrabyrde. Heldigvis så er han kvitt begge deler.

Så mye A bruker hjernen sin på grubling og utforsking, så er han vel egentlig en sterk kandidat til både spenningshodepine og migrene. Håper inderlig at han kan bli medisinert så anfallene i det minste blir mildere. Håper også at det er noe han vil vokse av seg.

Krysser fingrene for dere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

Ville bedt om MR. I følge min lege på ullevål skal det være standard ved migrene nå, og legen var rimelig oppgitt over at ikke alle fulgte dette. Jeg fikk time ganske raskt da det ble oppdaget at jeg ikke hadde tatt det, enda jeg hadde hatt diagnosen og brukt medisin lenge.

 

Jeg følte jeg lå helt stille sist jeg tok MR, helt til jeg hørte i hodetelefonene "kan du prøve å ligge helt stille?". :lol: Latterlig at det forventes at et barn skal klare det... Lykke til @Mud . Synd han må slite med migrene som barn. Samboeren min hadde det veldig mye som barn, men vokste det av seg i puperteten. (Klusterhodepine kan vel også være en mulighet om anfallene er kortvarige?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

 

57 minutter siden, Tricolor skrev:

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

 

Hm, mulig jeg misforsto da. Eller kanskje de har endret noe før eller siden, eller har ulik praksis ulike steder. Uansett greit å ha gjort det.

Forresten, @Mud, om han skal ha kontrastvæske kan det være greit å være forberedt på at den kommer (i hvert fall til meg) i en diger sprøyte. Sånn med tanke på evt sprøyteskrekk, syns å huske du nevnte noe om det. Men om han dopes først er det jo ikke noe problem da. Jeg liker ikke sprøyter og fikk litt noia av den der :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Mari skrev:

@Kangerlussuaq

Vel, de eter deg jo opp. Men det er lett å gi dem. Selv om det er utakknemlig og selv om man sjeldent kan kreve, men heller får tilbake i form av den kjærligheten man føler og nettopp det å kunne gi barnet det de har behov for. Det er jo veldig berikende. Barn har stort behov for nærhet, og det skal man gi dem. Fanget er alltid åpent, en kos, klem og kyss kan man forsyne seg med når enn man måtte ønske det, avvisninger bør være unntaksvise i forhold. Det er da de tåler å bli avvist, men de har også et behov for å bli avvist innimellom slik at man ruster dem til livet. Man er tidvis punchingbag for sinne og frustrasjon fordi du er den som barnet er tryggest på, og det må man tåle og ikke holde imot de. Og spy og bæsj og alt det der. Vi fikk baksetet spydd ned senest på søndag, j*** upraktisk. Å trekke seg tilbake når man har ansvaret for et barn framstår for meg som ganske vanskelig, tilstedeværelsen er nettopp noe av det aller viktigste. Men man får til halvveisløsninger hvor man kanskje ser en film sammen, eller ungen får en halvtime på iPad. Sånt går ikke når de er bittesmå da, men kanskje fra to års alder eller deromkring? Fra han var 5-6 ble det også vanlig at han ble med andre barn hjem, eller at han selv har med kompiser. Så det er ikke bare ditt eget barn du må åpne døra di for heller etterhvert.

Det er ikke noe vanskelig å gi barnet mitt alt det der. Det blir en del av livet og hverdagen, ikke en chore eller en kamp. Men jeg synes også at det er viktig å anerkjenne at det faller ikke like lett for alle, vi er innmari forskjellige. Å innse sine egne begrensinger kan være noe av et vanskeligste, for kjærligheten til barnet er så stor og man vil så gjerne være god nok på alle områder. Å være forelder kan være helt sinnsykt utmattende, og det er mange sterke følelser i sving. Om det er noe du fikser og kan trives med er det kun du som vet best. Samtidig så vet man ikke før man står der.

Personlig ville jeg vært skeptisk til å få barn om jeg var så mye alene. Ikke fordi at jeg ikke hadde taklet å være alene, men fordi jeg hadde tenkt på mye på hvor mye det gikk utover relasjonen mellom barnet og den andre forelderen som jeg synes er veldig viktig. Jeg hadde selv en pappa som var veldig mye borte på jobb og jeg gikk ikke upåvirket fra det. Så det er kanskje mine egne greier like mye som noe annet, men det er ikke noe jeg hadde valgt for barnet mitt. Uten at jeg tenker noe mindre om folk som gjør det av den grunn.

Jeg er ikke så glad i kvasidiagnoser som høysensitiv og sånt, men jeg tenker at det begynner å bli tydelig at du ønsker deg barn, Kanger. Det er helt ok å ønske seg og få barn. Du trenger ikke analysere eller rasjonalisere deg fram til noe riktig/feil, for det tror jeg ikke du får til. Jeg tror ikke engang det finnes. Du kommer til å gjøre masse feil og du kommer til å gjøre masse rett, bare forsøk å være åpen for begge deler. Når det butter og du kjenner på dine egne grenser, tenk at this too shall pass, bit tenna sammen og stå i det. Og når du kjenner at hjertet ditt brister av stolthet og kjærlighet, tenk at this too shall pass og nyt hver eneste sekund. Og vær åpen. Alltid. :heart:

 

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Sitter med mange av de samme tankene som deg jeg også for tida. Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn, ikke engang de første årene sammen med samboer. Nå er tanken innom titt og ofte, men jeg er ekstremt usikker. Samboer jobber mye og ofte kveld og lange dager, og vi har ingen familie i nærheten. Han ønsker å finne jobb med mer normal arb.tid, men det er ikke så lett i hans bransje. 

Så enn så lenge er det lagt på is. Jeg vet at jeg ikke ønsker en hverdag hvor jeg får nesten alt ansvaret, spesielt ikke uten familie eller venner i nærheten jeg kan støtte meg litt på. Om jeg nå plutselig hadde fått mulighet til en jobb i Trheim så hadde nok ting sett annerledes ut. Det er litt rart å tenke på, at jobben min betyr så mye for meg at jeg er villig til å ofre det, og jeg tror jeg kommer til å angre uansett hva jeg velger :P Bo i Trheim og ha annen jobb enn det jeg er utdannet til, men ha venner og familie rundt meg. Eller bo langt unna dem, men få jobbe med det jeg aller helst vil. Livet ass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle lykkeønskninger. A sin hodepine er som sagt litt atypisk,  så her utreder de heldigvis alt. Han har tatt urinprøve, synstest og omtrent blitt tappet for blod og så gjenstår bare mr  ( og svar på blodprøvene selvfølgelig ) før vi eventuelt slår oss til ro med migrene.  

Han har vært bedre de siste dagene,  eventuelt er han så redd for nye blodprøver at han ikke forteller noe. Anfallene går så fort over at de er vanskelig å få med seg for oss andre  hvis man ikke følger med . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror sånne tanker kommer litt sånn plutselig for mange. For meg var ikke barn kjempeviktig før om en stund, og det var ikke noe noen av oss tenkte på, men plutselig rundt 2 år siden føltes det veldig riktig og vi ble enige om å kutte prevensjonen om et halvår og se hva som skjedde.

Rakk ikke se det an så lenge, ble gravid rett etter pilleslutt :lol: 

 

@Mud lykke til :hug: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir mr uten dop . Det tar visst for lang tid å vente på time på sykehus. Det kan hende vi får time tidligere også , hvis det blir avbestilling eller noe. 

Tror vi må kjøpe lydbok gitt :blink:

Dette kan bli en interessant opplevelse.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2016 at 4:13 PM, Raksha skrev:

Fikk ikke jeg heller :lol: Dvs heller aversjon mot det meste av mat, og spiste stort sett kun ting som var "greit" å kaste opp igjen :aww: 

Jeg blir fremdeles kvalm av lukten av nyvaska tøy som er vaska med noe annet enn blenda sensitiv... Ungen er 3 år :lol: 

 

Jeg sleit i mange år med pinnekjøtt, generelt lukta av sau (fårikål, fenalår osv.). Det gikk over etter 7-8 år :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er lillebror hele 2 mnd gammel :D

og i fjor var det frøknas første jul, og i år er det lillebror skn første jul. Hadde ikke sett for meg at det skulle være sånn om ett år i fjor, men sånn kan det altså gå :P:ahappy: 

 

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...