Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

M har nå fått for seg at han skal våkne ordentlig etter siste kveldsamming/første nattamming og være våken en to-to og en halv times tid. Slumrer litt, men sovner ikke, leker med dyna si, og fjaser. Sitte stille ved en sprinkelseng på et kaldt soverom i to timer rundt midnatt er ikke min favorittsyssel må jeg si :sleep::yawn: I natt la jeg meg i senga mi til slutt mens han var våken og det gikk fint. Gjespet høyt og rørte på meg så han skulle høre at jeg var der når han kom med en liten lyd, og det holdt. Tror jeg sovna først :P
Måtte sove formiddagslur jeg også gitt :yawn::yawn:
 

Nå sover han igjen og jeg drikker kaffe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev: @soelvd 

Anne Lene er en kombinasjon jeg liker godt [emoji4] 

og mamma har 3 storesøstre, alle de hag dobbelt navn, utenom mamma, hun har bare ett [emoji38] ene tanta mi heter faktisk Anne Louise [emoji14] (De 2 andre heter Ellen Bergliot og Trine Lise, Bergliot og Louise er etter noen franske adel slektninger, og Lise er etter mormors dobbelt navn, Inger Lise, mamma fikk mormors første fornavn, Inger)

Anne Lene er veldig fint! Og enkelt, liker det. Snakka faktisk om Anne Louise i går, liker det og jeg [emoji14] Og ellers prøver vi også å unngå navn som høres annerledes ut, gubben er vestlending og jeg østlending. [emoji14] Tuva har sagt hele tiden at babyen skal hete Lise, aner ikke hvor hun har det fra. Så fikk hun dukke til jul og vi ble enige om at den kunne hete Lise, det gikk hun med på. Men babyen i magen må også hete det allikevel visst [emoji14] Så i dag sa hun at hun kunne hete prinsesse Anna eller Elsa [emoji14] Jeg sa at Anne er jo fint og det var hun enig i. Yey [emoji14] 

Anne Lise er jo veldig fint!

Anne Emilie

Anne Celine

Anne leah

Anne Sofie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Mari skrev:

Jeg husker de som gikk til avisen fordi de ikke fikk kalle datteren sin Musa... :ahappy:
Og noen jeg kjenner som valgte å ikke kalle datteren Nora fordi de var redd hun kom til å bli kalt hora. De endte opp med Gitte. 

Du tuller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guttebarnet her har to fornavn, han bruker bare et av de. Datterbarnet fikk bare et fornavn, hvilket hun er litt skuffa over, så nå har hun tatt mitt etternavn i tillegg til faren sitt (barna mine fikk bare pappaens etternavn de :P ). Jeg har to fornavn, bruker bare ett. Lillebror har dog bare et fornavn, og han og hadde en periode der han ønska seg to. 

Både eksen og jeg har to fornavn, det samme har begge brødrene hans og begge foreldrene hans. Min pappa (og hans to søstre) har to fornavn. Av oss 9 er det bare 1 som bruker begge fornavnene sine fast. Det var litt av grunnen til at datterbarnet bare fikk et fornavn. Tradisjon var litt av grunnen til at guttebarnet fikk to. 

Men ingen har noen gang lurt på om jeg er mer glad i guttebarnet enn datterbarnet fordi at han fikk to navn og hun bare et altså :P Det er forøvrig lettere å presisere at nå er det alvor når de har to fornavn - de veit du mener det når du sier hele navnet liksom :P 

Funfact som egentlig ikke er spesielt interessant - mine fornavn skulle egentlig vært slått sammen i ett, men presten skreiv feil på dåpsattesten, han skreiv det med bindestrek. Jeg sjøl har ikke brukt mitt andre fornavn siden tidlig tenårene en gang, om ikke før, og blir egentlig litt snurt på folk som må kalle meg begge navnene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Dere vet at mellomnavn er et slektsnavn, sant? Si mor heter Pettersen og far heter Hansen, og ungen blir hetende Pettersen Hansen, da er Pettersen mellomnavnet. Hvis ungen heter Ida Marie Pettersen Hansen, er Ida Marie fornavnet (evt. første og andre fornavn), Pettersen mellomnavnet, og Hansen er etternavnet. Måtte bare, hilsen Nerdhild. :icon_redface:

Ante ikke! Takk for oppklaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Aslan skrev:

Mammaen min heter Anne-Ma :) 

 

Åh, endelig tatt kontakt med nav for å avklare permisjon til far, det er jeg glad vi gjorde nå :lol: for et styyyr, men tror vi har skjønt det nå :teehe: Takk for alle svar jeg har fått ang foreldrepenger!

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, rosinbolle skrev:

Litt sent ute, men jeg måtte regne litt på det :) Jeg tror vi heller mot 59 uker. Forskjellen i utbetalt sum er så liten at vi synes vi har råd til det, og vi synes det er verdt å ha de ekstra ukene hjemme med baby før den begynner i barnehage. :)

Vi valgte også det, og har ikke merket store forskjellene på lønningene mine, merker nok litt mer nå som samboer snart skal ut i sin pappaperm men ikke så mye at det vil merkes så mye her egentlig. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, soelvd skrev:

 

 

 

Og, hvilke navn passer til Anne? Anne Sofie? Anne Helene? Hjeeelp :)

Det er ingenting i veien med å "bare" hete Anne :) Jeg har fleipa litt med at foreldrene mine syntes deres første barn (meg, altså) var helt gjennomsnittlig så de kalte henne bare det vanligste navnet de kunne komme på :P Jeg har kanskje syntes det var litt kjedelig når jeg vokste opp, å "bare" hete Anne, men guriland, så praktisk det er å ha hatt et navn som funker på nederlandsk, dansk og engelsk i oppveksten da vi har bodd litt forskjellige steder. Dessuten funker det jo også på tysk og fransk. 

 

-

 

Dere! Jeg skal bli tante til en liten gutt i mai! :D:D:D 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.1.2016, 11.51.54, MarieR skrev:

Jeg skulle jo ikke ha barn jeg, så å plutselig sitte som alenemor er ikke helt enkelt, men jeg har heldigvis hjelp og støtte rundt meg, og veldig gode venner :)

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Haha, meg og. Poeng :P 

 

Kom over det første bildet vi har tatt av Tuva noen sinne, bare et par timer gammel :wub::wub:

 

860715_10151410454872225_620759982_o.jpg

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Mari skrev:

 

Sorry, sitat som henger igjen..

13 timer siden, *Marianne* skrev:

Kontroll og ul i morgen... Kryss litt fingre for oss og for at lillebror har lagt på seg noen gram, da... 

Masse masse lykke til, tenker på dere i dag. Hold oss oppdatert :)

29 minutter siden, Aya skrev:

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Tuva er født halv ti på kvelden og etter at alt var "ordna" og sånn så ble vel klokka rundt midnatt når vi skulle sove. Man skulle tro at etter 14 timer med rier (der jeg sov det minuttet jeg hadde riepause de siste timene) så jeg så sliten at jeg sovnet. Men kroppen var nok full av adrenalin. Tuva lå og stirret på meg og jeg lå og stirret på henne helt til 4-5 på natten, helt rar greie. Jeg tror aldri hun slapp blikket før hun sovnet da midt på natten. Og jeg var like lys våken :wub:

Høres ut som det er greit med 100% på deg, hiv deg på sofaen (ser du er veldig flink til det, liksom :P ). Og når sjansen er der for at hun kommer tidligere så er det jo bare å ha alt klart - koselig. :D

 

 

Edit: glemte en av alle tingne. Tusen takk for alle innspill om navn. Anne kommer til å bli brukt alene, det er i alle fall sikkert. Og mange mange fine forslag til hva som passer til Anne, det meste gjør jo faktisk det! Må innrømme at jeg fremdeles holder en knapp på Anne Margrete, det er egentlig det jeg har sagt jeg vil ha hele tiden (har mannen noe han skulle ha sagt?). :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Aya skrev:

Hei Marie! Først og fremst - stor klem. Jeg måtte bare skrive litt til deg da jeg leste innlegget ditt om hvordan du har det med dette nå. Du vet, også blant de som har nøye planlagte og lenge ønskede barn er fødselsdepresjon fryktelig vanlig. Jeg kjenner mange som har hatt noen forferdelig tunge første måneder som nybakte foreldre, og dette vet du jo, men de tankene du sitter med nå er så innmari vanlige. Du skriver "hva slags mor er jeg som ...", og jeg tenker at nettopp de at du stiller deg disse spørsmålene er knyttet til morskjærlighet og morsfølelse som ligger dypt i deg, og som kommer til å komme mer og mer frem. Du må tillate deg selv å ha disse følelsene, og du skal vite at det er så vanlig! Det er så mange fortvilte nybakte foreldre som har det tungt fordi de er redde for at det de føler ikke er "riktig", og det selv etter åtte måneder eller mer med planlegging og forberedelser, men strengt tatt er det minst like normalt å ikke bli overveldet av kjærlighet og lykkefølelse med en gang. 

Akkurat det å jobbe med sånne følelser er helsenorge heldigvis stadig flinkere til, så fortsett å være ærlig både overfor deg selv og hjelpeapparatet, så vil du få god hjelp. At du er det, og at du tar imot den hjelpen du kan få, er også å være en god mor! Svangerskapet er en modningsprosess ikke bare fysisk, men også mentalt. Du har jo blitt frarøvet denne muligheten til å modnes som kommende mor, og hadde du fortalt at du svevde på en rosa sky av lykke nå hadde rett og slett ikke trodd deg, og jeg ville vært mye mer bekymret. Du trenger tid, Maja trenger tid (nydelig navn på en nydelig liten jente forresten), og det kommer en annen tid etter dette også. Det blir bedre! Du er tøff og sterk og modig, og jeg ønsker deg masse, masse lykke til videre!! Stooor klem!

 

Åh, nyfødtblikket :wub: Som om de kjenner universets dypeste hemmeligheter :wub:

Masse, masse lykke til! Jeg krysser fingrene!!

 

--

Her rusler dagene avsted. Jeg blir 100 % sykmeldt til permisjonsstart, kynnerne blir harde og regelmessige (hvert 5./10. minutt i 4-6 timer) så fort jeg overdriver, så jeg kan bare ikke jobbe. Dagene blir jo litt lange, men jeg driver og sysselsetter meg med småprosjekter i heimen! Jeg har for eksempel ryddet og omorganisert vaskerommet til stellerom, og siden det var et så koselig prosjekt å holde på med måtte jeg gjøre det heeelt ferdig. Så her ligger nå stellematten på plass, kurver med bleier er hengt opp og nattlampen er ferdig ladet! :teehe:Alle klærne hennes er vasket og organisert etter størrelse, sengetøyet er vasket og henger til tørk. Riktignok er det fremdeles rett i underkant av tre måneder til termin, så er ute i god tid, men tross alt har vi jo fått beskjed om at sjansen er stor for at hun kommer relativt mye for tidlig og ganske brått, så da så! 

Ble veldig lang sitering...

Her er det også organiseringsprosjekter? Neste på lista er å rydde i lekene til L, har vært på salg og kjøpt smarte kurver til å sortere i, så nå skal vi bli flinkere til å bytte på hva hun har i stua og hva hun har på rommet? 

Også har jeg vasket alle klær som skal brukes første tiden og vognpose for vinteren. Og bestilt ny vognpose fra en mamma i barnehagen; http://www.bymilla.no

Her dukker også kynnere opp hvis jeg anstrenger meg, så det blir mest sånne ting jeg kan gjøre mens jeg sitter eller går sakte?

Konkluderer med at det er dyrt å være sykemeldt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

Nei, tror ikke man kan det. Kusinen min hadde regnet ut termindato selv (hun var veldig, veldig sikker), mens terminen ble satt to uker senere. I tillegg gikk hun en del dager over termin. Hos meg ble den satt en uke senere. 

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også sikker på en helt annen termindato med førstemann. Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, men fikk en kollega til å ta ultralyd samme uke som jeg hadde positiv test. Der så vi et bankende hjerte. Ordinær ultralyd satte terminen 10 dager tilbake enn hva første legen satte, noe som vi vet var feil fordi det hadde vært for tidlig å se et bankende hjerte da vi gjorde. Jeg ba på mine knær på om å bli satt i gang da jeg var en uke på overtid. Hun kom heldigvis av seg selv dagen før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, soelvd skrev:

Er det noen av dere som vet om man kan få påvirke termindatoen de setter? Jeg vet de har feil dato, ca en uke senere enn den bør være. For det første blir jeg jo litt bekymra fordi det kan jo bety hun er for liten (eller at de er dårlige på å regne) og for det andre setter de i gang på dag 11 på overtid her (trodde alle skulle ha 10?). Og det betyr jo at vi i verste fall ikke blir satt i gang før 18 dager på overtid i forhold til hva som er riktig termin. Tuva kom fire dager før, men jeg tørr ikke stole helt på at det skjer igjen..

I utgangspunktet tror jeg ikke det, men det er kanskje noe jeg ville tatt opp med lege/jordmor? Bare sånn in case?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, soelvd skrev:

Så fryktelig kjedelig når man vet terminen selv.. Var ungen fornuftig stor i forhold til terminen hun regnet ut selv?

Hun var litt liten da hun ble født (litt under snittet). Så hun var jo tydeligvis liten hele veien. 

Men det de jo str de går utifra, så da har man ikke så mye man skulle sagt. Jeg var jo på ultralyd ekstremt mange ganger nå, fra uke 7. Terminen ble først satt en dag senere enn den jeg hadde satt, men så ble den flyttet på den ordinære. Selv om flere overlegene hadde sagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...