Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så veldig gravid for tiden.. føler meg allerede fremtung og tung generelt. Magen har sagt poff og jeg blir bare mindre og mindre brukbar på kveldene.. 

Jeg kjenner den overveldende følelsen av å være gravid komme veltende over meg.. 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
4 timer siden, MarieR skrev:

Tusen takk alle sammen! :)

Å våkne kl.3 om natten med magesmerter og så bli mor 8 timer etterpå er det mest surrealistiske jeg noen gang har vært med på. Jeg har nesten lyst til å be om å få lydopptaket fra samtalen min med legevakta da det til slutt gikk opp for meg hva som var i ferd med å skje. "Hei! Tror jeg har rier jeg, men jeg er jo ikke gravid!". Stakkaren i andre enden trodde helt sikkert jeg var sprø, og jeg tenker han var glad for å kunne sette meg over til jordmor på fødeavdelingen. Ikke gravid jeg nei, neida..joda. Mensen gikk som normalt, ingen kvalme eller andre typiske symptomer. Jeg la på meg lite (4 kg), og hadde aldri den høygravid-magen. Jeg var hos fastlegen min to uker før fødselen og han så det heller ikke på meg. Nå i ettertid er det riktignok småting jeg kunne linket til graviditeten, men jeg tenkte jo ikke i de baner i det hele tatt. Begynte å fatte misstanke uken før fødselen pga at det jeg trodde var magekramper aldri ga seg (=sparking). Fikk time til legen uken etter, men rakk jo ikke å komme dit før fødselen. 

Jeg har egentlig aldri trodd på at det går an å være gravid uten å oppdage det, men det er altså mulig :P. Fordelen var at jeg ikke rakk å grue meg til fødselen i alle fall, men den gikk jo så kjapt og greit at det ikke hadde vært særlig mye å grue for uansett. Ikke det at jeg husker så mye av det, hjernen min koblet ut idet jeg ankom sykehuset og kunne overlate ansvaret til noen andre. 

Mange mener dette er det beste som har hendt meg - jeg klarer fremdeles ikke å se sånn på det, selv om jeg til slutt valgte å beholde henne etter å først ha vurdert fosterhjem eller adopsjon. De siste ukene har jeg allikevel følt på mer bitterhet, sinne og engstelse enn glede over å ha blitt mor. Folk har gratulert meg og jeg har tenkt at "kondolerer" ville vært mer passende. Det er forventet at det å bli mor skal være en glede og en berikelse, og det er både trist, forvirrende og frustrerende å ikke føle det helt sånn. Hvilken mor er jeg, som ikke en gang klarer å glede meg over den lille skapningen som er så avhengig av meg? Oppi alt dette måtte jeg i tillegg innse at jeg ikke kunne beholde ziva og gi henne den hverdagen hun fortjener, og å gi slipp på henne har gått veldig innpå meg. 

Det går litt bedre nå, og jeg blir mer og mer forelsket i henne for hver dag som går. Sakte men sikkert vil jeg komme til å se på dette som noe positivt, selv om jeg ikke er helt der enda. 

Dette ble veldig ærlig og jeg pleier ikke å være så åpen om personlige tanker og følelser, men det er litt godt å få snakket om det også, og soniser er så fine å ventilere til. 

 

Først, stor klem til deg:hug:
Jeg kan knapt forestille meg hvordan du har det, vi andre har som regel minst 7 mnd på å bli vant til tanken, i allefall om det er en uuuups som blir oppdaget litt sent. 
Selv hadde jeg veldig lang tid til å bli vant til tanken, etter at vi mistet vårt første barn slet vi lenge med å bli gravide på nytt, og måtte til slutt søke hjelp, og det viste seg at jeg ikke kunne få flere på egen hånd.
Så vi måtte runden med prøverør og full pakke, så den lille tornadoen vi har nå er veldig, veldig godt planlagt og veldig ønsket.
Og alikevel har det aldri vært rosenrødt eller idyllisk. 
De første månedene etter at han ble født sov vi nesten ikke, vi sov på skift, og jeg husker jeg snek meg ut til å gå turer med hundene og gråt. Jeg så gjennom vinduene og så folk sitte hjemme om kveldene og se på tv, bestille takeaway eller bare slappe av.
Jeg gråt og var så misunnelig på folk som kunne leve livet sitt, fantaserte om at de kunne helt sikkert legge seg på kvelden og sove helt til klokka ringte.
Jeg hatet livet mitt de første månedene, og jeg kan fortsatt kjenne følelsen, og nå er han halvannet år.
Jeg elsker han høyere enn livet, men det var ingen umiddelbar morskjærlighet å føle, kun beskyttelsestrang. Den inderlige kjærligheten tok lang tid for å modne.

Når jeg hører om og ser folk med nyfødte, så tenker jeg ikke "aw, heldige", jeg tenker heller "stakkars jævler"

Og jeg tror aldri jeg har vært sikrere på en ting: han blir enebarn. Vi har et helt fotballag på frys, men de får pent ligge der.
 

Veldig langt, og veldig personlig, men jeg ville bare si at jeg tror ikke det er så veldig uvanlig med slike følelser i etterkant av fødsel, og særlig for deg som fikk åtte timers forvarsel:hug:
Men jeg håper du har hjelp og støtte rundt deg nå, og ikke minst får profesjonell hjelp:hug:

  • Like 15
Skrevet

@MarieR Stor klem til deg! :console: Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å oppleve det du har gjort. Jeg håper du har folk rundt deg som tar vare på deg og som kan hjelpe deg og den lille jenta di. Det er så mye følelser som flyr rundt selv om barnet er ønsket og etterlengtet, så den følelsesmessige turen du er på må være ekstrem!

  • Like 1
Skrevet

Har begynt å se litt på permisjonsting. Hva er deres erfaring med 100% vs 80% dekningsgrad? Vi er relativt flinke til å leve stramt og spare :) Barnefar får sannsynligvis ikke opptjent rett til foreldrepenger ( :( ), så da har jeg skjønt det sånn at hele permisjonen kan søkes over til meg. Ønsker å være hjemme til barnehagestart august 2017, det er vel en gang i august? Fra 01.08? Da har jeg regnet at vi "trenger" ca 66 uker hvis jeg jobber frem til tre uker før termin, noe jeg har tenkt til. Håh, dette er forvirrende greier :lol: Jeg skal høre med arbeidsgiver hvordan det er med ferie og sånn, for det sper jo på noen uker, så tror jeg isåfall ikke trenger å ta så mye ulønna permisjon, avhengig av hvor mye ferie det er snakk om :) Det er jo veldig greit :) 

Skrevet

Jeg tok 100% dekning og så sparte vi det vi kunne ved siden av, slik at jeg/vi hadde råd til 6 uker ulønnet permisjon. Husker at det var et hav av papirer :P Og så hjalp det ikke når vi underveis i pappa permisjonen måtte endre den .....for et styr. Men vi kom i havn tilslutt.

Håper alt går bra Marie, ta tiden til hjelp og sonen er fin å ventilere på. :hug:

 

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Har begynt å se litt på permisjonsting. Hva er deres erfaring med 100% vs 80% dekningsgrad? Vi er relativt flinke til å leve stramt og spare :) Barnefar får sannsynligvis ikke opptjent rett til foreldrepenger ( :( ), så da har jeg skjønt det sånn at hele permisjonen kan søkes over til meg. Ønsker å være hjemme til barnehagestart august 2017, det er vel en gang i august? Fra 01.08? Da har jeg regnet at vi "trenger" ca 66 uker hvis jeg jobber frem til tre uker før termin, noe jeg har tenkt til. Håh, dette er forvirrende greier :lol: Jeg skal høre med arbeidsgiver hvordan det er med ferie og sånn, for det sper jo på noen uker, så tror jeg isåfall ikke trenger å ta så mye ulønna permisjon, avhengig av hvor mye ferie det er snakk om :) Det er jo veldig greit :) 

Det lønner seg økonomisk å ta 100% dekning og spare vedsidenav til resten, om man har økonomi til det. Du får større utbetaling totalt ved 100% enn ved 80%. 

Barnehagestart er enten 1.8 eller 15.8 har jeg intrykk av. Hos oss er den 15. Dvs de tar inn hele året hos oss stort sett, minus juni/juli og starten av august. 

25 minus her i dag, da er det enda kaldere på tolga. *grøss* Kledd ungen i ull, som vanlig, og de holder dem inne. Brøt min regel om ikke utedress i bilen i dag, man må det når man har gammel, stor, kald bil, selv om den startes i god tid før kjøring. 

  • Like 2
Skrevet

Med lillebror har vi tatt 100% dekningsgrad da han er født i august og skal starte i barnehagen da han er ett år. Jeg tok ikke noe ferie i fjor, så har 10 uker ferie i år, så vi klarer oss uten ulønnet permisjon denne gangen. Jeg håper han er moden nok til å begynne i august, men vi legger av penger sånn at han kan begynne senere hvis det føles veldig galt.

I vår barnehage var 2åringene tre dager alene i avdelingen før det ble oppstart for 1åringene. De minste barna begynner med tre dagers mellomrom sånn at alle er "ferdig tilvendt" før et nytt barn kommer. Så da strekker barnehageoppstarten seg  utover hele august.

  • Like 1
Skrevet

Vært på ord ultralyd og hilst på ei lite jente. Så da slipper vi bytte ut alt rosa med blått. Kjempestas :) alt så veldig bra ut ellers også :) 

  • Like 23
Skrevet
6 minutter siden, soelvd skrev:

Vært på ord ultralyd og hilst på ei lite jente. Så da slipper vi bytte ut alt rosa med blått. Kjempestas :) alt så veldig bra ut ellers også :) 

Så herlig med ei lita jente som ser frisk og fin ut! :heart: 

Skrevet

Vi valgte 80% dekning og 59 uker. Ville ikke miste rett på sykepenger ved ulønnet permisjon, og vi har råd tid til å gjøre det slik. Pluss at jeg personlig ikke eier økonomisksans, så det hadde vært litt risky å måtte spare penger til ulønnet også sånn over tid, så siden samboer tjener såpss godt som han gjør vil vil vi ikke få veldig lite penger de 10 ukene han skal være hjemme med 80% dekning. Feriepengene jeg fikk i sommer ble riktignok satt over på sparekontoen med engang da, litt flink er man jo med gamle rutiner :lol: 

Jeg ble sykemeldt rett før vi gikk over i 2015, så jeg har da plusset på alle mine 5 ferieuker fra det året der, og har 1 ferieuke dette året som også blir lagt til permisjonslutt, så da har jeg 6 uker ferie nå :P begynner å jobbe igjen 2. Uka i februar, og da tar pappaen sine 10 uker hjemme og lille frøken strøken begynner da i bhg. I april når hun er 14 mnd gammel :) 

Skrevet
52 minutter siden, Fillerya skrev:

Med lillebror har vi tatt 100% dekningsgrad da han er født i august og skal starte i barnehagen da han er ett år. Jeg tok ikke noe ferie i fjor, så har 10 uker ferie i år, så vi klarer oss uten ulønnet permisjon denne gangen. Jeg håper han er moden nok til å begynne i august, men vi legger av penger sånn at han kan begynne senere hvis det føles veldig galt.

I vår barnehage var 2åringene tre dager alene i avdelingen før det ble oppstart for 1åringene. De minste barna begynner med tre dagers mellomrom sånn at alle er "ferdig tilvendt" før et nytt barn kommer. Så da strekker barnehageoppstarten seg  utover hele august.

Hos oss sprer de det også utover..

Skrevet

Ja, og i bhg vår har de oppstart så og si hele året avhengig av når foreldrene ønsker at ungen skal begynne, utenom rett før jul og i ferieukene på sommeren :) 

Skrevet
Har begynt å se litt på permisjonsting. Hva er deres erfaring med 100% vs 80% dekningsgrad? Vi er relativt flinke til å leve stramt og spare [emoji4] Barnefar får sannsynligvis ikke opptjent rett til foreldrepenger ( [emoji20] ), så da har jeg skjønt det sånn at hele permisjonen kan søkes over til meg. Ønsker å være hjemme til barnehagestart august 2017, det er vel en gang i august? Fra 01.08? Da har jeg regnet at vi "trenger" ca 66 uker hvis jeg jobber frem til tre uker før termin, noe jeg har tenkt til. Håh, dette er forvirrende greier [emoji38] Jeg skal høre med arbeidsgiver hvordan det er med ferie og sånn, for det sper jo på noen uker, så tror jeg isåfall ikke trenger å ta så mye ulønna permisjon, avhengig av hvor mye ferie det er snakk om [emoji4] Det er jo veldig greit [emoji4] 

Bare vær oppmerksom på at feriepenger på foreldrepenger er fryktelig lite, iforhold til hva man får når man er i arbeid. Så ta høyde for det ved permisjonsslutt :)

  • Like 1
Skrevet
På ‎05‎.‎01‎.‎2016‎ ‎09‎:‎37‎:‎13, Krilo skrev:

Jeg hadde så og si null sånn hormoner på ville veier under graviditeten (var en gang jeg begynte å gråte i bilen fordi jeg kjørte forbi en kirke hvor noen akkurat hadde giftet seg i på vei til jobb :lol: men utenom det svært lite) men etter fødselen begynte det, kan begynne å gråte av absolutt alt :P 

Jeg hadde heller ikke så mye hormoner under noen av mine svangerskap. Men etter å ha født minstemann, og det er snart 14 år siden, så begynte jeg å grine av alt mulig rart:icon_cry:. Og jeg griner fortsatt, så mange år etter :icon_confused:.

Skrevet

Nå har jeg laget hjemmelaget sviskemos, for å bruke til hjemmelaget sviskejuice. Ikke akkurat rocket science, men jeg føler husmorpoengene renner inn her :cool: Svisker er bra for magen og inneholder jern, det siste visste ikke jeg, så jeg følte for å dele det i dag :sleep:

  • Like 2
Skrevet
På 5.1.2016, 18.41.49, MarieR skrev:

 

 

Herlighet Marie :heart: 

Det er jo ikke lenge siden jeg gratulerte deg med fremgangen med Ziva og du la planer videre, også plutselig ut av det blå. :shocked:
Jeg er så lei meg for at du ikke kunne beholde henne. :hug:

Også vil jeg si noe om at det blir bedre, og du kommer til å få friheten din tilbake, selv om jeg er redd for at det føles feil ut å si. Men det var noe av det jeg følte da det stod på som verst her at jeg var fanget i den nye virkeligheten, lenket til mating, byssing og å sitte stille uten å røre en muskel mens babyen kun ville sove på meg.
Nå har det forandret seg til at jeg når jeg er borte fra henne hele tiden vil hjem til henne, ikke alltid har lyst til å finne på ting som gjør at jeg må være borte fra henne, selv om det er noe kjempegøy. Det er så mange som vil passe henne og låne henne og med barnehage og jobb så er slike ting som juleferie og mye tid sammen gull verd. Jeg prøver bare å beskrive den endringen at jeg gikk fra å føle meg litt kvalt til nå å lengte etter å være sammen hele tiden. ( Mari sier som vanlig ting mye bedre. :P

Uansett, tenker masse på deg og ønsker alt godt for både deg og Maja. Og velkommen i tråden! Og håper vi får se bilde etterhvert. :)
 

Skrevet

I dag dere, i dag tok lille frøkna mi 2 små skritt helt selv uten noe å holde seg i. :wub: 

Og jeg ble så stolt og glad at det nesten var litt komisk og frøkna skjønte nok ikke stort av akkurat det men syntes det var veldig gøy med en så engasjert og tullete mamma da :lol: 

 

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

I dag dere, i dag tok lille frøkna mi 2 små skritt helt selv uten noe å holde seg i. :wub: 

Og jeg ble så stolt og glad at det nesten var litt komisk og frøkna skjønte nok ikke stort av akkurat det men syntes det var veldig gøy med en så engasjert og tullete mamma da :lol: 

 

Så moro :D

Skrevet

Bekkenet mugger enda om at det var en dårlig idé å løfte rottisen inn i dusjen på mandagen, for å så holde henne der med litt sånn forsiktig makt mens hun ble dusjet.. 

Jeg blir nesten litt flirfull selv over hvor lite gjennomtenkt jeg klarer å være :lol: 

Skrevet
På 5.1.2016, 11.32.28, MarieR skrev:

Jeg har ikke annonsert det så veldig heller, men ja, ble brått mor fredag den 13. November. Og jeg kunne vært med på oops jeg er gravid for å si det sånn.

Edit! Takk! :)

Grattis! Får vi se et aldri så lite bilde eller? 

Ups, jeg leste ikke det hele før jeg siterte. Men jeg tror jeg sier gratulerer likevel jeg, siden du sier at du blir mer og mer forelsket i henne. Si fra hvis jeg kan hjelpe eller støtte på noen måte. 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Krelise skrev:

Nå har jeg laget hjemmelaget sviskemos, for å bruke til hjemmelaget sviskejuice. Ikke akkurat rocket science, men jeg føler husmorpoengene renner inn her :cool: Svisker er bra for magen og inneholder jern, det siste visste ikke jeg, så jeg følte for å dele det i dag :sleep:

Haha, sånn følte jeg det og. Frys de i isbitformer så har man passe små porsjoner til de minste :D 

Skrevet
1 minutt siden, soelvd skrev:

Haha, sånn følte jeg det og. Frys de i isbitformer så har man passe små porsjoner til de minste :D 

Begge isbitbrettene er fyllt til randen :D

  • Like 1
Skrevet

Kjenner det er ordentlig rart å vende meg til tanken på at det er en jente siden han forrige trodde det kaaanskje var en gutt. Og "statistikken" (som er ganske solid) sier at vi skulle få gutt :P Rart å tenke på at det er to jenter vi skal ha resten av livet! Innmari praktisk da, alt er jo så rosa og lilla. Plutselig har vi omtrent alt. Klær, uteklær, sykler, etc :P Og nei, det er ingen krise om en gutt hadde hatt litt rosa ting, jeg vet :P 

  • Like 2
Skrevet
12 minutter siden, soelvd skrev:

Kjenner det er ordentlig rart å vende meg til tanken på at det er en jente siden han forrige trodde det kaaanskje var en gutt. Og "statistikken" (som er ganske solid) sier at vi skulle få gutt :P Rart å tenke på at det er to jenter vi skal ha resten av livet! Innmari praktisk da, alt er jo så rosa og lilla. Plutselig har vi omtrent alt. Klær, uteklær, sykler, etc :P Og nei, det er ingen krise om en gutt hadde hatt litt rosa ting, jeg vet :P 

Har to venner som 99% sikkert skulle få jenter, som fikk gutt :aww: 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...