Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er enig med @Siri

Jeg føler for øvrig jeg har godt grunnlag hva gjelder vassbikkjene. Selv om jeg bare har eid ett individ har jeg hatt svært mye med rasen å gjøre i nærmere 12 år - vært med i miljøet, tatt i mot valpekull, vært på utstillinger og treff, fulgt linjer og resultater osv. 

Papillon har ikke engasjert meg på samme måte, så der skriver jeg på et mer teoretisk grunnlag og med egen hund som referanse. Jeg må alltid ta mer forbehold hvis jeg "anbefaler" denne rasen fordi jeg mangler kunnskap. 

Skrevet

Jeg føler meg fortsatt litt ferskis på min rase mtp oppdragelse osv, fordi jeg kun har bodd med tre ulike individer av rasen, og dette er min første valp. Ikke valp nå lenger, men det er fortsatt mye som er nytt. 

Likevel er det hunderasen jeg kjenner desidert best av alle, for det er kun den rasen jeg har hatt selv. Jeg synes jeg har satt meg ganske godt inn i rasen og vet hvilke sider som er negative så vel som positive. Jeg vet godt at den ikke er for alle, på samme måte som at det ikke er alle raser som passer meg. 

Jeg føler at jeg er i stand til å anbefale eller advare mot egen rase, selv om jeg ikke har 20 års erfaring med den. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler at man må ha bodd med to voksene individer, og møtt en del andre, for å si at man har mye erfaring med en rase. Men hvis det er som Maria sier, at man har kun hatt et individ, men vært aktiv i raseklubben i mange år, da får man jo også en del erfaring.

Jeg har bodd med tre individer, vært aktiv i rasemijløet i en del år, og både møtt (og passet) mange individer, både i Norge og utlandet, så føler jeg kjenner rasen min veldig godt. Har også fulgt med på flere valpekull på nært hold. Men det er svært sjeldent jeg anbefaler den til noen, den har jo også en ganske lite "interessegruppe", hehe.. Er ikke så mange som ønsker den type hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...