Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin knurrer!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Pippin er stort sett en snill og grei bamse, selv om han er bare 15 måneder. Han har (før nå) aldri vist ressursaggresjon, det er helt greit for han at kattene spiser av maten hans, eller at vi puffer han ut av godstolen når vi vil sitte der. Om natta sover han i senga vår. I det siste han han begynt å knurre skikkelig hvis vi kommer borti han mens han ligger der. Noen ganger er det skikkelige SNERR! Han kan også "sette tenna i oss", men det er absolutt ikke snakk om biting, det er bare så vidt han rører borti. Men poenget er at det er akkurat som han prøver å skremme oss så han får ligge uforstyrret. Vi må jo puffe litt på han hvis han ligger oppå beina våre så det blir vondt! Vi synes det har vært veldig trivelig å ha han i senga, men nå lurer jeg på om det er på tide med egen soveplass på gulvet... Hva ville dere gjort?? (Mulig denne skulle vært på "Spørsmål om hund"....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er blitt en ung mann som begynner å tørre å si ifra.... når han synes dere forstyrrer ham i dyp søvn :-)

Dét er naturlig at så skjer - og så blir det opptil dere å vurdere hvordan dere ser på dette. Det avhenger helt av hvordan treningsmetode dere har valgt, rettere sagt: Hvilken treningsfilosofi dere sverger til... Noen av de største "snillistene" ville nærmest ment at det er dere som bør passe dere! - mens de i den andre enden av skalaen ville sagt "hiv hunden ned av sengen øyeblikkelig".

Rett eller galt... blir opptil øyet som ser. Resultatet er det som teller.

Det JEG synes, er at dere bør tenke etter denne hunden totalt. Er han ellers en lydig og grei kar, som dere har god kontroll over - og "skjønner" dere på, så kan du tillate mer enn dersom du nå føler at dere kanskje har undervurdert ham litt - trodd at han skulle forbli en søt og trivelig "bamse".

Nå er ikke softiene noen dustebikkjer - det er meget freske, ofte barske hunder og ekte terriere, iallfall gutta, er min erfaring med de jeg har truffet i ulike sammenhenger. Dette vet du sikkert :-) Men ingen hund begynner å bli seg selv før de er bortimot tre år, er min erfaring... så det er bra dere er obs.

Har man prøvd å forutse at søte unghunden, som oppfører seg engleaktig, en dag vil begynne å våkne og bli atskillig mer full av meninger - ja, da har man gjerne lagt et godt grunnlag. Da har man grunnlydigheten, man har gode kommandoer inne.

Føler dere at dere har solid kontroll, kan dere følgelig tillate mer. Det jeg liker dårlig med det du forteller, er at han vender seg mot dere - selv om han ikke er borti med tennene. Men igjen... det er vanskelig å si noe om uten å ha sett ham.

Siden han har vært lydig i andre situasjoner, så kan du jo heller forsterke dem - som å flytte seg når dere ber ham om det fra sofaen, altså jobbe MER i situasjoner der han ikke sover eller hviler og blir mer provosert. Samtidig er det viktig at dere ikke synes knurringen er såpass at dere ikke helt føler for å røre på dere... da er det for mye av den. Din vurdering...

Det JEG gjør med min egen hannhund, som også er en liten herre med enorme meninger, har vært å sørge for å ha solid kontroll - hele veien. Fra han var valp har han lært "gå unna", derfor kan jeg nå kommandere ham helt greit ut av situasjoner hvor han blåser seg opp i forhold til andre hunder - fordi jeg REGNET med at dette ville skje en dag :-)

Han har også vært en liten "brøler" når han har ligget i dyp søvn og jeg har kommet borti ham. Siden han er liten, har jeg valgt å bare le av det, si "jaja", ikke flyttet meg - men heller ikke mast mer på ham. Det jeg nå pleier å gjøre, er å si noe når jeg flytter på meg - "nå er det min plass", så han får en liten advarsel først om at nå skjer det, så han ikke bråvekkes.

Den der blandingen av å "forebygge" litt, ikke ta det altfor alvorlig så lenge det ikke er grunn til det (Eva Bodfäldts teori om at dersom vi ikke tar en jypling helt på alvor, men bare "ler litt" og ikke lar oss hemme), og også vite at han vil høre i det sekundet jeg sier at "nå er det nok".

Fordi jeg synes dette funker, tillater jeg ham litt mer spillerom, fordi jeg liker hunder med litt tak i.

Om jeg husker riktig, så snudde han seg også en smule mot meg - men han er av natur ingen "glefser" eller "napper". Derfor tok jeg ikke det så tungt. Dersom dere ser at deres hund er kjappere i andre situasjoner, bør du kanskje legge mer vekt på dette.

Det som jeg også har merket meg, er at min andre hund er riktig så dannet ovenfor ham - når han er trøtt etter en real langtur. Da får han ligge helt i fred, og hun er særs nøye med ikke å forstyrre ham. Sover han bare vanlig, så passer hun seg mindre. For meg er det umulig å se nyansene her, så det synes jeg også er interessant. Og hun er definitivt hans store oppdrager, siden hun både er eldre og mer "ordnete".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...