Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin knurrer!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Pippin er stort sett en snill og grei bamse, selv om han er bare 15 måneder. Han har (før nå) aldri vist ressursaggresjon, det er helt greit for han at kattene spiser av maten hans, eller at vi puffer han ut av godstolen når vi vil sitte der. Om natta sover han i senga vår. I det siste han han begynt å knurre skikkelig hvis vi kommer borti han mens han ligger der. Noen ganger er det skikkelige SNERR! Han kan også "sette tenna i oss", men det er absolutt ikke snakk om biting, det er bare så vidt han rører borti. Men poenget er at det er akkurat som han prøver å skremme oss så han får ligge uforstyrret. Vi må jo puffe litt på han hvis han ligger oppå beina våre så det blir vondt! Vi synes det har vært veldig trivelig å ha han i senga, men nå lurer jeg på om det er på tide med egen soveplass på gulvet... Hva ville dere gjort?? (Mulig denne skulle vært på "Spørsmål om hund"....)

Skrevet

Han er blitt en ung mann som begynner å tørre å si ifra.... når han synes dere forstyrrer ham i dyp søvn :-)

Dét er naturlig at så skjer - og så blir det opptil dere å vurdere hvordan dere ser på dette. Det avhenger helt av hvordan treningsmetode dere har valgt, rettere sagt: Hvilken treningsfilosofi dere sverger til... Noen av de største "snillistene" ville nærmest ment at det er dere som bør passe dere! - mens de i den andre enden av skalaen ville sagt "hiv hunden ned av sengen øyeblikkelig".

Rett eller galt... blir opptil øyet som ser. Resultatet er det som teller.

Det JEG synes, er at dere bør tenke etter denne hunden totalt. Er han ellers en lydig og grei kar, som dere har god kontroll over - og "skjønner" dere på, så kan du tillate mer enn dersom du nå føler at dere kanskje har undervurdert ham litt - trodd at han skulle forbli en søt og trivelig "bamse".

Nå er ikke softiene noen dustebikkjer - det er meget freske, ofte barske hunder og ekte terriere, iallfall gutta, er min erfaring med de jeg har truffet i ulike sammenhenger. Dette vet du sikkert :-) Men ingen hund begynner å bli seg selv før de er bortimot tre år, er min erfaring... så det er bra dere er obs.

Har man prøvd å forutse at søte unghunden, som oppfører seg engleaktig, en dag vil begynne å våkne og bli atskillig mer full av meninger - ja, da har man gjerne lagt et godt grunnlag. Da har man grunnlydigheten, man har gode kommandoer inne.

Føler dere at dere har solid kontroll, kan dere følgelig tillate mer. Det jeg liker dårlig med det du forteller, er at han vender seg mot dere - selv om han ikke er borti med tennene. Men igjen... det er vanskelig å si noe om uten å ha sett ham.

Siden han har vært lydig i andre situasjoner, så kan du jo heller forsterke dem - som å flytte seg når dere ber ham om det fra sofaen, altså jobbe MER i situasjoner der han ikke sover eller hviler og blir mer provosert. Samtidig er det viktig at dere ikke synes knurringen er såpass at dere ikke helt føler for å røre på dere... da er det for mye av den. Din vurdering...

Det JEG gjør med min egen hannhund, som også er en liten herre med enorme meninger, har vært å sørge for å ha solid kontroll - hele veien. Fra han var valp har han lært "gå unna", derfor kan jeg nå kommandere ham helt greit ut av situasjoner hvor han blåser seg opp i forhold til andre hunder - fordi jeg REGNET med at dette ville skje en dag :-)

Han har også vært en liten "brøler" når han har ligget i dyp søvn og jeg har kommet borti ham. Siden han er liten, har jeg valgt å bare le av det, si "jaja", ikke flyttet meg - men heller ikke mast mer på ham. Det jeg nå pleier å gjøre, er å si noe når jeg flytter på meg - "nå er det min plass", så han får en liten advarsel først om at nå skjer det, så han ikke bråvekkes.

Den der blandingen av å "forebygge" litt, ikke ta det altfor alvorlig så lenge det ikke er grunn til det (Eva Bodfäldts teori om at dersom vi ikke tar en jypling helt på alvor, men bare "ler litt" og ikke lar oss hemme), og også vite at han vil høre i det sekundet jeg sier at "nå er det nok".

Fordi jeg synes dette funker, tillater jeg ham litt mer spillerom, fordi jeg liker hunder med litt tak i.

Om jeg husker riktig, så snudde han seg også en smule mot meg - men han er av natur ingen "glefser" eller "napper". Derfor tok jeg ikke det så tungt. Dersom dere ser at deres hund er kjappere i andre situasjoner, bør du kanskje legge mer vekt på dette.

Det som jeg også har merket meg, er at min andre hund er riktig så dannet ovenfor ham - når han er trøtt etter en real langtur. Da får han ligge helt i fred, og hun er særs nøye med ikke å forstyrre ham. Sover han bare vanlig, så passer hun seg mindre. For meg er det umulig å se nyansene her, så det synes jeg også er interessant. Og hun er definitivt hans store oppdrager, siden hun både er eldre og mer "ordnete".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...