Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin knurrer!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Pippin er stort sett en snill og grei bamse, selv om han er bare 15 måneder. Han har (før nå) aldri vist ressursaggresjon, det er helt greit for han at kattene spiser av maten hans, eller at vi puffer han ut av godstolen når vi vil sitte der. Om natta sover han i senga vår. I det siste han han begynt å knurre skikkelig hvis vi kommer borti han mens han ligger der. Noen ganger er det skikkelige SNERR! Han kan også "sette tenna i oss", men det er absolutt ikke snakk om biting, det er bare så vidt han rører borti. Men poenget er at det er akkurat som han prøver å skremme oss så han får ligge uforstyrret. Vi må jo puffe litt på han hvis han ligger oppå beina våre så det blir vondt! Vi synes det har vært veldig trivelig å ha han i senga, men nå lurer jeg på om det er på tide med egen soveplass på gulvet... Hva ville dere gjort?? (Mulig denne skulle vært på "Spørsmål om hund"....)

Skrevet

Han er blitt en ung mann som begynner å tørre å si ifra.... når han synes dere forstyrrer ham i dyp søvn :-)

Dét er naturlig at så skjer - og så blir det opptil dere å vurdere hvordan dere ser på dette. Det avhenger helt av hvordan treningsmetode dere har valgt, rettere sagt: Hvilken treningsfilosofi dere sverger til... Noen av de største "snillistene" ville nærmest ment at det er dere som bør passe dere! - mens de i den andre enden av skalaen ville sagt "hiv hunden ned av sengen øyeblikkelig".

Rett eller galt... blir opptil øyet som ser. Resultatet er det som teller.

Det JEG synes, er at dere bør tenke etter denne hunden totalt. Er han ellers en lydig og grei kar, som dere har god kontroll over - og "skjønner" dere på, så kan du tillate mer enn dersom du nå føler at dere kanskje har undervurdert ham litt - trodd at han skulle forbli en søt og trivelig "bamse".

Nå er ikke softiene noen dustebikkjer - det er meget freske, ofte barske hunder og ekte terriere, iallfall gutta, er min erfaring med de jeg har truffet i ulike sammenhenger. Dette vet du sikkert :-) Men ingen hund begynner å bli seg selv før de er bortimot tre år, er min erfaring... så det er bra dere er obs.

Har man prøvd å forutse at søte unghunden, som oppfører seg engleaktig, en dag vil begynne å våkne og bli atskillig mer full av meninger - ja, da har man gjerne lagt et godt grunnlag. Da har man grunnlydigheten, man har gode kommandoer inne.

Føler dere at dere har solid kontroll, kan dere følgelig tillate mer. Det jeg liker dårlig med det du forteller, er at han vender seg mot dere - selv om han ikke er borti med tennene. Men igjen... det er vanskelig å si noe om uten å ha sett ham.

Siden han har vært lydig i andre situasjoner, så kan du jo heller forsterke dem - som å flytte seg når dere ber ham om det fra sofaen, altså jobbe MER i situasjoner der han ikke sover eller hviler og blir mer provosert. Samtidig er det viktig at dere ikke synes knurringen er såpass at dere ikke helt føler for å røre på dere... da er det for mye av den. Din vurdering...

Det JEG gjør med min egen hannhund, som også er en liten herre med enorme meninger, har vært å sørge for å ha solid kontroll - hele veien. Fra han var valp har han lært "gå unna", derfor kan jeg nå kommandere ham helt greit ut av situasjoner hvor han blåser seg opp i forhold til andre hunder - fordi jeg REGNET med at dette ville skje en dag :-)

Han har også vært en liten "brøler" når han har ligget i dyp søvn og jeg har kommet borti ham. Siden han er liten, har jeg valgt å bare le av det, si "jaja", ikke flyttet meg - men heller ikke mast mer på ham. Det jeg nå pleier å gjøre, er å si noe når jeg flytter på meg - "nå er det min plass", så han får en liten advarsel først om at nå skjer det, så han ikke bråvekkes.

Den der blandingen av å "forebygge" litt, ikke ta det altfor alvorlig så lenge det ikke er grunn til det (Eva Bodfäldts teori om at dersom vi ikke tar en jypling helt på alvor, men bare "ler litt" og ikke lar oss hemme), og også vite at han vil høre i det sekundet jeg sier at "nå er det nok".

Fordi jeg synes dette funker, tillater jeg ham litt mer spillerom, fordi jeg liker hunder med litt tak i.

Om jeg husker riktig, så snudde han seg også en smule mot meg - men han er av natur ingen "glefser" eller "napper". Derfor tok jeg ikke det så tungt. Dersom dere ser at deres hund er kjappere i andre situasjoner, bør du kanskje legge mer vekt på dette.

Det som jeg også har merket meg, er at min andre hund er riktig så dannet ovenfor ham - når han er trøtt etter en real langtur. Da får han ligge helt i fred, og hun er særs nøye med ikke å forstyrre ham. Sover han bare vanlig, så passer hun seg mindre. For meg er det umulig å se nyansene her, så det synes jeg også er interessant. Og hun er definitivt hans store oppdrager, siden hun både er eldre og mer "ordnete".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...