Gå til innhold
Hundesonen.no

cocker"erstatning"


Kokospaniel
 Share

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt. Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte. Dette er treffende

Noe helt annet enn spaniel, men. Whippet? [emoji1]

Sånne rasetråder synes jeg er vanskelig, det er da det går opp for meg hvor lite kunnskap jeg har om forskjellige raser som ikke er "meg" på en måte. Whippet er ikke nødvendigvis et dårlig valg.

17 timer siden, tonjek skrev:

 

Jeg er ganske ofte på tur med Carro92 og hennes to whippser. De holder seg i nærheten, kommer når hun roper, kløver, trekker og er ute i allslags vær. De er vel ikke veldig gira på å gå ut og tisse i kulda, men er ikke noe klaging når de først er ute på tur. De er på teltturer hele året, og er vel ikke så mye mer enn en ubetydelig rift her og der, så vidt jeg vet? Caroline får utdype mer om hun ser dette.

Whippet står ihvetfall høyt på lista mi den dagen jeg evt vil ha noe som ikke er så intenst. emoji1.png

 

 

 

Jeg kan jo si det sånn atter mine har gått i mye forskjellig terreng, og vi har sovet ute i -20 i bare sovepose og under åpen himmel. Og de er ute selvom det sludder og været er så ****** atter. Eneste de ikke liker er å være helt i ro ute i slikt vær, er viktig å bevege seg :)

Sår har vi da hatt, men kun små rifter som alle får til tider, de er ganske behagelige hunder som blir akkurat slik du gjør dem. Behandler du dem som pingler, så blir de pingler. Min tidligere hannhund har vært på galdhøpiggen og var tøffere enn huskyene som var med (står en artikkel om han i hundesport-bladet). Gode allround hunder som funker til det meste :) Mine kommer gjerne rett fra 3ukers telttur på fjellet, og rett i utstillingsringen, og samme med agility. Bronsemerket i lydighet har de også, og gått noen klasse 1 med helt ok resultater (her kan vi skylde på fører som syns lydighet er gørr kjedelig og kun trener det i perioder :P ) Men vet om noen som bruker de til lydighet og rally med stort hell :) Trekker gjør dem også, kløver elsker dem :) De er som hunder flest, elsker å jobbe :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2015, 17.31.12, Kokospaniel skrev:

Fieldene jeg kjenner er fine saker. Av oppdretter som har hatt begge og kjenner mi, blir de beskrevet som enklere enn cocker. Snoke litt hos HasaTy igjen kanskje

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook :) Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem :) Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. 

Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Orca Hilde (Hasaty) med hunder treffer jeg med ujevne anledninger, trivelig dame :-)  Fine hunder!

Welsher er fine saker, de har litt mindre pels enn cockerene, men til gjengjeld noen hakk mer propell :bananas: Liker welsher.

Er enig med deg i at jeg blir skeptisk til raser som skal være reserverte. Jeg vil helst ha en hund uten kjent samkjønnsaggresjon på rasen som kan gå sammen med alt og alle i en ideell verden (jeg vet jo at det ikke funker sånn bestandig). Det er bare et for meg et langt triveligere hundehold når bikkja ikke skal spise opp halvparten av de den møter på sin vei og en må ta alle mulige hensyn til bikkja på bauger og kanter. Vi bor sånn til at det er masse unger som vaser rundt oss i umiddelbar nærhet, jeg kan ikke ha hunder som ikke kan tolere det. 

Synes forøvrig det er veldig artig med frorslag. "Keep 'm comming" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Maria wachtelhund kjenner jeg ikke til, men utfra presentasjoner ser den ut som en skikkelig jaktrase. Slike raser synes jeg fortjener å bli brukt til det de er tenkt til :-)

Cockeren er i grunnen passelig aktiv for min del, jeg liker spaniel, jeg er bare litt lei av pelsstellet. Dessverre er det sånn at dual-purposene blir avla med stadig mer pels og fokus på utstilling hos de fleste og mindre på å være en allsidig brukshund til fuglejakt, apportering og spor. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Kan du ikke velge den roligste i kullet til et jakt-cocker og trene litt ekstra med den de første årene? De roer seg jo litt ned når de blir voksne. 

Har tenkt tanken :-) Også fordi jakt'en er lettere i kroppen i tillegg til mindre pels.

Frøkna jeg har nå roa seg litt sånn gradvis når ho fylte tre. Nå er ho over åtte, men har fortsatt ikke forstått at ho er voksen. Det er i grunnen positivt det, det er jo kjipt når de blir gamle og ikke klarer lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

Den har jeg lest om. Fint bevis for at en ikke må være retriver eller bc for å være redningshund :-)

Jeg har møtt noen jaktcockere på min vei, har trent litt på Fjellanger hundeskole, de har jo working cockere som de trener til tjenestehund. Kule dyr! 

@Helianthus det der med aktivitet er jo kanskje et tegn på at en faktisk bryr seg når en tar hensyn til?? Dessuten er det jo som kjent fort gjort at enkelte aktiviserer seg selv litt i overkant :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Maria skrev:

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt.

Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte.

Dette er treffende: "Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren." (kopiert fra en artikkel om rasen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Nei, jakthunder er det enkleste som finnes å ha, de :) Jaktutgavene av støtende og apporterende hunder er jo i tillegg avlet for å holde seg svært nær fører, så det må jo være den perfekte selskapshund.... Hva man synes om det kan diskuteres i tråden om selskapsavl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...