Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring på godt voksen hund


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En 7.5 år gammel hannhund som aldri har vært overhormonell, alltid grei å snakke til og som det normalt sett skal ekstremt mye til før stresser seg opp. Han har bodd i hus med tisper med løpetid uten problemer og har gått godt over ens med de to andre hannhundene i huset uten problemer (3 år og 7 mnd gamle) hele tida. De siste to-tre ukene har han endret adferd totalt. Han har blitt ekstremt opptatt av å snuse på de to andre hannhundene og jukke på dem. Han på 3 år har etterhvert satt grenser og sakt i fra til han, så nå er det stort sett yngstemann det går ut over. Han tar ikke tilsnakk/er så opphengt at han glemmer kommandoer (som han kan godt) med en gang. Han stresser seg voldsomt opp på det. Jeg kan ikke gå på do en gang uten å putte han på et annet rom, for om jeg ikke følger med, så henger han på ryggen på unghunden eller prøver seg på 3 åringen. 3 åringen forstår ikke adferden hans og blir usikker på hvor han har han hen. 

Han har fått dårlig pels, matt og fet. Testiklene hans har krympet noe og har fått forskjellig størrelse. Noen ganger har jeg funnet utvanna blodflekker etter han, som jeg regner med kommer fra penis, men kan ikke se noe blod i urinen. Han er undersøkt nøye hos veterinær, men har ikke tatt blodprøver. Har ikke funnet noe galt. Nå fikk han satt kastreringschip på fredag som en kriseløsning og brannslukking, rett og slett av hensyn til de to andre hundene i huset. Om det vil ha effekt vet jeg jo ikke, men det løser neppe årsaken til endringene og veterinæren var litt usikker på hva som kunne være årsaken, for symptomene henger ikke helt på grep. Så da spør jeg her om det er noen som har vært borti noe lignende? Det er jo ikke snakk om en ung hund her. Det er en 7,5 år gammel veldig stabil hund som plutselig har endret seg totalt til å bli et jukkende stressmonster.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
20 minutter siden, Krutsi skrev:

har dere sjekket prostataen?

Ja. Prostata var helt norma.

18 minutter siden, Line skrev:

Jeg ville fått tatt blodprøver også jeg. 

Det er vel neste punkt på programmet, men veterinæren var litt skeptisk til om man ville finne noe der. Nå fikk han jo chip, så testosteronnivået kan ikke måles. Men uansett må det jo ha en årsak? Chipen var som sagt en kriseløsning og håp om kjapp bedring for de andre hundene sin del. Det går veldig ut over dem sånn som det er nå, selv om jeg selvfølgelig passer på og skille dem når jeg ikke er oppmerksom.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Pelsendring kan jo også ha bakgrunn i stoffskifte for eksempel, så jeg ville tenkt at det var logisk å ta blodprøver jeg. Om ikke annet så for å definitivt eliminere enkeltsykdommer.

Skal få gjort det. Pelsendringene kan også stamme fra et misslykka forskifte for noen mnd siden da. Prøvde å bytte for på han (til noe han har gått greit på før), men han reagerte med kløe og styr, så jeg bytta tilbake til proplan. Men nå har han gått på proplan igjen i nesten 3 mnd, så negative effekter etter et forbytte burde jo gått over nå. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker jo at jeg ville tatt blodprøve før chip, for å sjekke alle nivåer. Det virker jo som at det er noe hormonelt. Overgangsalderen...?

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Skrevet
3 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

Skrevet
6 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Høres uansett ut som en eller annen balanse i kroppen ikke er som den skal, og det kan jo være en sammenheng mellom flere faktorer.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

De er ikke borte, de har blitt mindre og forskjellig størrelse. Han har fortsatt begge på plass :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Men endringer på testiklene antar jeg vil være en sterk indikator på hormonrelatert problem? Håper du finner ut av det, og holder oss oppdatert!

Det kan i følge veterinæren være en indikator på kreft også, men da er normalen senket testosteronproduksjon, ikke økt. Men det er jo selvfølgelig mulig ta det er flere ting som spiller inn her samtidig også.

Skrevet

Men kanskje det er en minsket testosteronproduksjon som bidrar til at han føler at han "mister" kontrollen, og driver med kontrollerende riing - og at det ikke er direkte hormonelt betinget? Ok - nå  bare tenker jeg høyt og har overhodet ingen belegg for det altså :) 

Skrevet

Men at testiklene minker, tyder det på mindre testosteron, ikke mer.. 

At han jokker osv, er jo ikke nødt å være pga økt, men pga en endring.. 

Ene tispa her er lettjokkende hvis hun selv eller en av de andre tispene har løpetid, eller får det straks.. Det er heller ikke stress eller lignende, kun pga hormonene og luktene..

Skrevet

Kan mindre testosteron føre til at han er mer stresset da, og jukker som en stressreaksjon? Man vet jo fra før at testosteron kan ha mye å si på atferd hos en hund. Testosteron gjør hunden tøffere, så hvis han f.eks. har fått en reduksjon pga. et eller annet(siden testiklene er blitt mindre), kan det jo tenkes at det skaper kaos i hodet og resulterer i stress. Kanskje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...