Gå til innhold
Hundesonen.no

Intens bjeffing og knurring på fremmede


marim
 Share

Recommended Posts

Hei!
Sikkert mange av dere som har lest om denne Papillonen jeg skal skrive om igjen nå. Har en papillon på 2,5 år, han har sine problemer med aggresjon. Han liker ikke å bli bedt om å gjøre noe eller å bli irrettesatt. Før knurret han og flekket tenner på den minste ting, som å gå ned fra sofaen eller gå inn i buret når vi skulle bort, dette har han sluttet med. Men han har blitt så mye værre når vi går tur. Før bjeffet han bare, men nå når han ser fremmede, bjeffer og knurrer han så intens! Om jeg kan si det ut, er jeg rett og slett dritt lei denne oppførselen nå, og vi ha en stopper for det så fort som mulig. 

Vi har prøvd å bare ta han med videre når han begynner å bjeffe, men vi har merket at det ikke gjør saken noe bedre, han har bare blitt værre av det. Så det er ikke aktuelt å bare dra han med videre når han starter, han må forstå at denne type oppførsel ikke er greit. Vi har startet og få han til å sette seg ned, og sier ''shhh'' og napper litt i båndet hver gang han gir fra seg en lyd. Og roser han med gode ord og kos før vi går videre når han stopper. Dette fungerer, men bare når samboeren min er med. Han hører på han med en gang, men han har tydeligvis mindre respekt for meg. I går når jeg prøvde dette på tur selv, endte det opp med at han beit meg. Jeg hadde heldigvis votter på, så ingen skade skjedd, men alikevel.. Det samme skjedde i dag, bare uten forvarsel, jeg satt meg på huk ved siden av han, ba han om å sitte, han hørte da ikke og jeg prøvde da å dytte han forsiktig på baken for å minne han på hva han skulle gjøre, i det jeg tok på han snudde han seg rundt og bet meg som aldri før, tok tak i votten min, prøvde rett og slett og filleriste meg. :P Og knurret og flekket tenner...

De som går forbi når han holder på sånn får jo hakeslepp, når bikja angriper meg og høres ut som en tulling mens han holder på å knurre.. 

Jeg har forresten lest om sånn D.A.P spray, som skal gjøre hunden roligere, noen som har erfaring med det kanskje? 

Jeg trenger virkelig tips, aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde akkurat DU gjort om din hund hadde oppført seg sånn mot deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Klematis skrev:

Jeg hadde (og har) kontaktet en atferdsterapeut med stort hell.

Jeg har tenkt mye på det også. Hvor mye koster det, ca? Om jeg kan spørre? :)

 

8 minutter siden, laikamor skrev:

Veldig godt mulig han er redd, og da vil napping i båndet fort bare gjøre det verre. Har selv hatt en slik hund, som bet meg flere ganger i rein overslagshandling. 

Ville søkt hjelp om mulig. Evt søk opp kindereggmetoden :)

 


Før så trodde jeg han var redd, for han virka engstelig i bjeffene sine på en måte.. Men nå, har det i såfall gått over til å rette aggresjonen mot de fremmede. Dette kan jo også være et resultat av at han er redd da, tyder jo på det. Har lest litt om den før også, men kanskje jeg skal sette meg inn i den og teste den ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det tror jeg kommer veldig an på hvem du går til, og om vedkommende kommer hjem til deg eller du drar bort med hunden. Jeg betalte 2200,- for at hun skulle komme hjem til oss, og det var verdt hver krone.

Da var hun sammen med oss i to timer, møtte hunden i hjemmemiljø der hvor problemene var, og analyserte både meg og hunden ut i fra hva hun så. Etterpå kom det et langt og utfyllende program med tips og råd til hvordan møte atferden. Hun fortalte også hvorfor hunden var som han var, og var hel utrolig god på å lese situasjonen, og hun var den første som virkelig så han og greide å lese tydelig hva atferden betydde, og hvorfor ting var som de var.

Jeg fikk en helt ny hund etterpå. Før hun kom så knurra, glefsa og beit han både meg og andre. Nå er han så blid og god og fornøyd som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, marim skrev:

Jeg har tenkt mye på det også. Hvor mye koster det, ca? Om jeg kan spørre? :)

 


Før så trodde jeg han var redd, for han virka engstelig i bjeffene sine på en måte.. Men nå, har det i såfall gått over til å rette aggresjonen mot de fremmede. Dette kan jo også være et resultat av at han er redd da, tyder jo på det. Har lest litt om den før også, men kanskje jeg skal sette meg inn i den og teste den ut. :)

De har vel stort sett to valg når de blir redde: fight or flight. I bånd kan de jo ikke rømme, så mange velger da å utagere. De kan ofte oppfattes som aggressive, men det er likevel redsel som ligger i bunn. Enkelt sagt. Men ut fra sånn du beskriver det så høres han redd ut, syns jeg. 

Pris på atferdsterapeut varierer veldig. Sjekk opp hvem som er i området, og ring de evt for pris. 

 

Ville startet allerede nå med å gi hunden god avstand til møtende på tur. Kanskje du kan stille deg opp utenfor en butikk en liten stund, og belønn når hunden ser på folkene som går uten å utagere. Ha god avstand, og tren bare korte økter. Og pass på å belønne for at hunden ser på folkene og samtidig er rolig, ikke bare når den ser på deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er veldig redd og utagerer på "triggere" så er det ikke uvanlig at noen hunder er så pumpa av adrenalin at de biter i alt som er i nærheten og det blir fort eier hvis du prøver å ta i han. I en sånn situasjon har ikke hunden din kontroll, har ikke mulighet til å lære noe som helst og kun reagerer. Er ikke sikkert det er derfor han biter, men kan være en av grunnene. Det at du blir frustrert og er dritt lei hjelper nok ikke på heller og kan i stor grad gjøre at han blir værre. Se det på en annen måte. Hunden din sliter og er mest sannsynlig veldig redd og trenger din hjelp, støtte og trygghet. Jeg ville gjort som andre sier å kontaktet en adferskonsulent via http://nafs.no/ 

Ellers ville jeg sjekket ut denne siden http://careforreactivedogs.com/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Klematis skrev:

Det tror jeg kommer veldig an på hvem du går til, og om vedkommende kommer hjem til deg eller du drar bort med hunden. Jeg betalte 2200,- for at hun skulle komme hjem til oss, og det var verdt hver krone.

Da var hun sammen med oss i to timer, møtte hunden i hjemmemiljø der hvor problemene var, og analyserte både meg og hunden ut i fra hva hun så. Etterpå kom det et langt og utfyllende program med tips og råd til hvordan møte atferden. Hun fortalte også hvorfor hunden var som han var, og var hel utrolig god på å lese situasjonen, og hun var den første som virkelig så han og greide å lese tydelig hva atferden betydde, og hvorfor ting var som de var.

Jeg fikk en helt ny hund etterpå. Før hun kom så knurra, glefsa og beit han både meg og andre. Nå er han så blid og god og fornøyd som bare det.



Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, marim skrev:

Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Om han ikke reagerer f.eks på en parkeringsplass så ville jeg startet der. Da kan du belønne for at han er rolig når han ser på fremmede. Det vil muligens gjøre det enklere når du møter noen på tur :) Lær han at fremmede betyr belønning, så vil han forhåpentligvis etter hvert skjønne at det gjelder i alle settinger. Ville belønnet mye i starten, så får du evt trappe ned på belønningen etter hvert som han blir trygg. 

Kan også være lurt å trene inn en kommando veldig godt, f.eks sitt eller ligg. Sånn at du kan kommandere den i f.eks sitt når du møter folk. Da har hunden en oppgave, og den får ikke utagert. Med en ekstremt redd hund så er det ikke sikkert dette funker, da det skal mye til for å sitte helt stille mens noe skummelt passerer. Men kanskje verdt å prøve?

Ville dog valgt en metode og holdt meg til den en stund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 minutt siden, marim skrev:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

En ting som er viktig å huske med hunder som er redde og utagerer er "trigger stacking" som betyr at hunden din kanskje ikke reagerer så du ser det, men at han allikevel stresser ved hver hund/person han passerer. Det som til slutt skjer er at stresset øker og til slutt klarer han ikke takle ting han tidligere håndterte. En stressreaksjon blir i kroppen en god stund og kan bygge seg opp. Du kan oppleve å ha en hund som er fin ene dagen, men dagen etter stokker det seg fullstendig fordi det ble for mye dagen før selv om han ikke utagerte. Eller fin 2/3 av turen men siste biten er det stopp.

Det er fullt mulig å trene vekk, men det krever at du alltid er der for hunden, trener riktig, har god kunnskap og ikke setter hunden i situasjoner den ikke er klar for å håndtere. Les grundig informasjonen som er på linken jeg sendte. Er en fantastisk gruppe på facebook som heter Reactive Dogs hvor det er profesjonelle trenere, atferdskonsulenter og mannen i gata med en redd hund. De har også bokanbefalinger og masse linker til nyttig info, artikler, studier osv. Det finnes ingen quick fix, men det er mulig å trene seg til en trygg hund :)

Har det vært for mye en dag, ta en pause å gå tur på et rolig sted i noen dager eller gå en kjapp tur ut for det nødvendige og gjør trening og mentalstimuli inne så kroppen og hodet får hente seg inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips dere :)
Jeg skal absolutt sette meg ned å lese :)

Han er nok en engstelig hund inni seg ja, som trenger trygge rammer. Er nok trening som skal til. :) 

Men er også veldig vanskelig og trene han, fordi han er veeldig bestemt og litt utålmodig. Vi har lagt merke til at det eneste han kan av kommandoer er sitt og gi labb, men han forstår verken når vi sier sitt eller gi labb, men når vi kommer med godbit setter han seg og løfter opp labben automatisk. Så for han betyr godbit rett og slett ''sitt og gi labb''.. Så dette jobber vi også med, prøver å få han til å sitte når vi sier det, ikke bare når han ser godbiten. 

Når vi trener med han sliter vi også med at han blir alt for opphengt i godbitene, at han ikke gidder å gjøre det vi ber han om, han er bare intressert i å få godbit. 

Han er nok vant til å få det mye som han vil der han var før, er nok mye derfor han er sint av sånne småting inne også. Fordi han ikke får gjøre helt som han vil, så han blir utrygg av å ikke ha styringen selv lenger. :p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har nok ikke mer respekt for din mann, men dere oppfører nok dere forskjellig, noe som skaper forskjellig respons i hunden. Du skriver at du blir frustrert/irritert, om du blir det når dere er ute så kan nok det forklare mye. Dere har nok en litt usikker type, jeg ville ikke nødvendigvis kuttet ut korrigering, men jeg ville vært forsiktig med veldig harde eller truende korrigeringer, han skal ikke bli stille fordi han er mer redd for dere enn omgivelsene, om du skjønner, men fordi han med trening blir trygg på dere og på seg selv. Det kan ta litt tid, men det finnes triks og knep man kan benytte seg av mens man trener på det. 

Selv om jeg synes det er greit med korrigering så ville jeg forsøkt å ha så mye som mulig av hunde/menneskepasseringer positive, altså at man greier å legge opp til at hunden lykkes i å gjøre rett og at man får belønnet det og ikke noe korreksjon av feil adferd. Dette gjør man jo da ved å gi mer plass til hunden (gå over gaten, endre retning, gå ut i grøften etc) og/eller avledning, feks gå litt vekk å be hunden sitte mens man holder en godbit som hunden kan fokusere på, e.l. Etterhvert som det går bedre så gjør man det gradvis vanskeligere frem til man er kommet dit at hunden er bra og fungerer som vanlig i vanlige situasjoner. Det kommer til å kreve tid og tålmodighet, blir du/dere irritert osv så kommer det garantert til å virke mot sin hensikt, det merker hundene lang vei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...