Gå til innhold
Hundesonen.no

Intens bjeffing og knurring på fremmede


marim
 Share

Recommended Posts

Hei!
Sikkert mange av dere som har lest om denne Papillonen jeg skal skrive om igjen nå. Har en papillon på 2,5 år, han har sine problemer med aggresjon. Han liker ikke å bli bedt om å gjøre noe eller å bli irrettesatt. Før knurret han og flekket tenner på den minste ting, som å gå ned fra sofaen eller gå inn i buret når vi skulle bort, dette har han sluttet med. Men han har blitt så mye værre når vi går tur. Før bjeffet han bare, men nå når han ser fremmede, bjeffer og knurrer han så intens! Om jeg kan si det ut, er jeg rett og slett dritt lei denne oppførselen nå, og vi ha en stopper for det så fort som mulig. 

Vi har prøvd å bare ta han med videre når han begynner å bjeffe, men vi har merket at det ikke gjør saken noe bedre, han har bare blitt værre av det. Så det er ikke aktuelt å bare dra han med videre når han starter, han må forstå at denne type oppførsel ikke er greit. Vi har startet og få han til å sette seg ned, og sier ''shhh'' og napper litt i båndet hver gang han gir fra seg en lyd. Og roser han med gode ord og kos før vi går videre når han stopper. Dette fungerer, men bare når samboeren min er med. Han hører på han med en gang, men han har tydeligvis mindre respekt for meg. I går når jeg prøvde dette på tur selv, endte det opp med at han beit meg. Jeg hadde heldigvis votter på, så ingen skade skjedd, men alikevel.. Det samme skjedde i dag, bare uten forvarsel, jeg satt meg på huk ved siden av han, ba han om å sitte, han hørte da ikke og jeg prøvde da å dytte han forsiktig på baken for å minne han på hva han skulle gjøre, i det jeg tok på han snudde han seg rundt og bet meg som aldri før, tok tak i votten min, prøvde rett og slett og filleriste meg. :P Og knurret og flekket tenner...

De som går forbi når han holder på sånn får jo hakeslepp, når bikja angriper meg og høres ut som en tulling mens han holder på å knurre.. 

Jeg har forresten lest om sånn D.A.P spray, som skal gjøre hunden roligere, noen som har erfaring med det kanskje? 

Jeg trenger virkelig tips, aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde akkurat DU gjort om din hund hadde oppført seg sånn mot deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Klematis skrev:

Jeg hadde (og har) kontaktet en atferdsterapeut med stort hell.

Jeg har tenkt mye på det også. Hvor mye koster det, ca? Om jeg kan spørre? :)

 

8 minutter siden, laikamor skrev:

Veldig godt mulig han er redd, og da vil napping i båndet fort bare gjøre det verre. Har selv hatt en slik hund, som bet meg flere ganger i rein overslagshandling. 

Ville søkt hjelp om mulig. Evt søk opp kindereggmetoden :)

 


Før så trodde jeg han var redd, for han virka engstelig i bjeffene sine på en måte.. Men nå, har det i såfall gått over til å rette aggresjonen mot de fremmede. Dette kan jo også være et resultat av at han er redd da, tyder jo på det. Har lest litt om den før også, men kanskje jeg skal sette meg inn i den og teste den ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det tror jeg kommer veldig an på hvem du går til, og om vedkommende kommer hjem til deg eller du drar bort med hunden. Jeg betalte 2200,- for at hun skulle komme hjem til oss, og det var verdt hver krone.

Da var hun sammen med oss i to timer, møtte hunden i hjemmemiljø der hvor problemene var, og analyserte både meg og hunden ut i fra hva hun så. Etterpå kom det et langt og utfyllende program med tips og råd til hvordan møte atferden. Hun fortalte også hvorfor hunden var som han var, og var hel utrolig god på å lese situasjonen, og hun var den første som virkelig så han og greide å lese tydelig hva atferden betydde, og hvorfor ting var som de var.

Jeg fikk en helt ny hund etterpå. Før hun kom så knurra, glefsa og beit han både meg og andre. Nå er han så blid og god og fornøyd som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, marim skrev:

Jeg har tenkt mye på det også. Hvor mye koster det, ca? Om jeg kan spørre? :)

 


Før så trodde jeg han var redd, for han virka engstelig i bjeffene sine på en måte.. Men nå, har det i såfall gått over til å rette aggresjonen mot de fremmede. Dette kan jo også være et resultat av at han er redd da, tyder jo på det. Har lest litt om den før også, men kanskje jeg skal sette meg inn i den og teste den ut. :)

De har vel stort sett to valg når de blir redde: fight or flight. I bånd kan de jo ikke rømme, så mange velger da å utagere. De kan ofte oppfattes som aggressive, men det er likevel redsel som ligger i bunn. Enkelt sagt. Men ut fra sånn du beskriver det så høres han redd ut, syns jeg. 

Pris på atferdsterapeut varierer veldig. Sjekk opp hvem som er i området, og ring de evt for pris. 

 

Ville startet allerede nå med å gi hunden god avstand til møtende på tur. Kanskje du kan stille deg opp utenfor en butikk en liten stund, og belønn når hunden ser på folkene som går uten å utagere. Ha god avstand, og tren bare korte økter. Og pass på å belønne for at hunden ser på folkene og samtidig er rolig, ikke bare når den ser på deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er veldig redd og utagerer på "triggere" så er det ikke uvanlig at noen hunder er så pumpa av adrenalin at de biter i alt som er i nærheten og det blir fort eier hvis du prøver å ta i han. I en sånn situasjon har ikke hunden din kontroll, har ikke mulighet til å lære noe som helst og kun reagerer. Er ikke sikkert det er derfor han biter, men kan være en av grunnene. Det at du blir frustrert og er dritt lei hjelper nok ikke på heller og kan i stor grad gjøre at han blir værre. Se det på en annen måte. Hunden din sliter og er mest sannsynlig veldig redd og trenger din hjelp, støtte og trygghet. Jeg ville gjort som andre sier å kontaktet en adferskonsulent via http://nafs.no/ 

Ellers ville jeg sjekket ut denne siden http://careforreactivedogs.com/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Klematis skrev:

Det tror jeg kommer veldig an på hvem du går til, og om vedkommende kommer hjem til deg eller du drar bort med hunden. Jeg betalte 2200,- for at hun skulle komme hjem til oss, og det var verdt hver krone.

Da var hun sammen med oss i to timer, møtte hunden i hjemmemiljø der hvor problemene var, og analyserte både meg og hunden ut i fra hva hun så. Etterpå kom det et langt og utfyllende program med tips og råd til hvordan møte atferden. Hun fortalte også hvorfor hunden var som han var, og var hel utrolig god på å lese situasjonen, og hun var den første som virkelig så han og greide å lese tydelig hva atferden betydde, og hvorfor ting var som de var.

Jeg fikk en helt ny hund etterpå. Før hun kom så knurra, glefsa og beit han både meg og andre. Nå er han så blid og god og fornøyd som bare det.



Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, marim skrev:

Okei :)

Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. :hmm:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... 

Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! :P Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..

Om han ikke reagerer f.eks på en parkeringsplass så ville jeg startet der. Da kan du belønne for at han er rolig når han ser på fremmede. Det vil muligens gjøre det enklere når du møter noen på tur :) Lær han at fremmede betyr belønning, så vil han forhåpentligvis etter hvert skjønne at det gjelder i alle settinger. Ville belønnet mye i starten, så får du evt trappe ned på belønningen etter hvert som han blir trygg. 

Kan også være lurt å trene inn en kommando veldig godt, f.eks sitt eller ligg. Sånn at du kan kommandere den i f.eks sitt når du møter folk. Da har hunden en oppgave, og den får ikke utagert. Med en ekstremt redd hund så er det ikke sikkert dette funker, da det skal mye til for å sitte helt stille mens noe skummelt passerer. Men kanskje verdt å prøve?

Ville dog valgt en metode og holdt meg til den en stund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 minutt siden, marim skrev:

Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke.  Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå.

En ting som er viktig å huske med hunder som er redde og utagerer er "trigger stacking" som betyr at hunden din kanskje ikke reagerer så du ser det, men at han allikevel stresser ved hver hund/person han passerer. Det som til slutt skjer er at stresset øker og til slutt klarer han ikke takle ting han tidligere håndterte. En stressreaksjon blir i kroppen en god stund og kan bygge seg opp. Du kan oppleve å ha en hund som er fin ene dagen, men dagen etter stokker det seg fullstendig fordi det ble for mye dagen før selv om han ikke utagerte. Eller fin 2/3 av turen men siste biten er det stopp.

Det er fullt mulig å trene vekk, men det krever at du alltid er der for hunden, trener riktig, har god kunnskap og ikke setter hunden i situasjoner den ikke er klar for å håndtere. Les grundig informasjonen som er på linken jeg sendte. Er en fantastisk gruppe på facebook som heter Reactive Dogs hvor det er profesjonelle trenere, atferdskonsulenter og mannen i gata med en redd hund. De har også bokanbefalinger og masse linker til nyttig info, artikler, studier osv. Det finnes ingen quick fix, men det er mulig å trene seg til en trygg hund :)

Har det vært for mye en dag, ta en pause å gå tur på et rolig sted i noen dager eller gå en kjapp tur ut for det nødvendige og gjør trening og mentalstimuli inne så kroppen og hodet får hente seg inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips dere :)
Jeg skal absolutt sette meg ned å lese :)

Han er nok en engstelig hund inni seg ja, som trenger trygge rammer. Er nok trening som skal til. :) 

Men er også veldig vanskelig og trene han, fordi han er veeldig bestemt og litt utålmodig. Vi har lagt merke til at det eneste han kan av kommandoer er sitt og gi labb, men han forstår verken når vi sier sitt eller gi labb, men når vi kommer med godbit setter han seg og løfter opp labben automatisk. Så for han betyr godbit rett og slett ''sitt og gi labb''.. Så dette jobber vi også med, prøver å få han til å sitte når vi sier det, ikke bare når han ser godbiten. 

Når vi trener med han sliter vi også med at han blir alt for opphengt i godbitene, at han ikke gidder å gjøre det vi ber han om, han er bare intressert i å få godbit. 

Han er nok vant til å få det mye som han vil der han var før, er nok mye derfor han er sint av sånne småting inne også. Fordi han ikke får gjøre helt som han vil, så han blir utrygg av å ikke ha styringen selv lenger. :p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har nok ikke mer respekt for din mann, men dere oppfører nok dere forskjellig, noe som skaper forskjellig respons i hunden. Du skriver at du blir frustrert/irritert, om du blir det når dere er ute så kan nok det forklare mye. Dere har nok en litt usikker type, jeg ville ikke nødvendigvis kuttet ut korrigering, men jeg ville vært forsiktig med veldig harde eller truende korrigeringer, han skal ikke bli stille fordi han er mer redd for dere enn omgivelsene, om du skjønner, men fordi han med trening blir trygg på dere og på seg selv. Det kan ta litt tid, men det finnes triks og knep man kan benytte seg av mens man trener på det. 

Selv om jeg synes det er greit med korrigering så ville jeg forsøkt å ha så mye som mulig av hunde/menneskepasseringer positive, altså at man greier å legge opp til at hunden lykkes i å gjøre rett og at man får belønnet det og ikke noe korreksjon av feil adferd. Dette gjør man jo da ved å gi mer plass til hunden (gå over gaten, endre retning, gå ut i grøften etc) og/eller avledning, feks gå litt vekk å be hunden sitte mens man holder en godbit som hunden kan fokusere på, e.l. Etterhvert som det går bedre så gjør man det gradvis vanskeligere frem til man er kommet dit at hunden er bra og fungerer som vanlig i vanlige situasjoner. Det kommer til å kreve tid og tålmodighet, blir du/dere irritert osv så kommer det garantert til å virke mot sin hensikt, det merker hundene lang vei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...