Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Guest *Kat84*
21 timer siden, Lene_S skrev:

 

EDIT: Ingen som vil vedgå å passe til deler av fordommene her? :P 

Neeei! Verken jeg eller Gruppe 1 beistet mitt er nevrotiske. Og ikke er Gruppe 9'en min et uoppdragent uvesen heller ;)

Meeeen jeg passer inn i Beauceron-typen slik jeg kjenner mine venner der: 
Rimelig laid-back, og tar ting litt som det kommer. Nei det er ikke en uting at hunden vil sitte på fanget, eller at labbene er litt "all over the place" når de ligger på gulvet og sover. Det er faktisk bare sånn de er, og noe av sjarmen! ;)
Som en venninne av meg sier: En fjollete eier må jo bare ha en fjollete hund! 
Vi har også en tendens til å kikke rart på folk som kommenterer størrelsen. For de er jo ikke sååå store. Synes de er passelige jeg. Noen er jo faktisk små :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Ja, og alle som orker å drive med hund mer enn en time om dagen, orker selvsagt å jobbe 8 timer 5 dager i uka også, det er helt likt det der, å ha en jobb der de forventer at du yter hele dagen hver dag, og ha en hobby, der du kan gjøre det du orker når du orker det :ahappy: 

Om jeg er lei den fordommen? Neeeeeh.. Hobby og jobb er akkurat det samme, det.. 

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, 2ne skrev:

Har du ikke?

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.11.2015, 20.26.14, Tommy skrev:

Shiba: Konkurrerer med sin egen hund om hvem som gir mest ****. Mannen har skjegg og damen har bemerkelsesverdig langt hår med alt for lang hengelue. Har antageligvis førstehåndserfaring med psykedeliske stoffer. Stemmer Venstre. Henger på jazzklubber og ser franske filmer på kino.

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! :lol: (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? :blink::teehe: Skulle ønske jeg kjente flere sånne. :aww:

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor.

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Ja, noen gjør det. Men ikke sånn "hvorfor det?", men mer ala "kan jeg spørre om hvorfor?". Ofte forteller jeg det helt uoppfordret, det er en del av min egenterapi, etter mange år i skammekroken for det jeg har angst for ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fordommer mot Puddel før jeg endte opp med en selv:

Puddel er kun en pyntegjenstand, og ikke en ordentlig hund. De blir aldri skitten, de kan aldri gå på tur. Eierne er gærne utstillingsfolk, som bruker hele lønna si (pluss mastercarden og forbrukslån) på hårstylingsprodukter, shampoo, smykker, hårklips, stylist, klær, bling og bensin når de kjører landet rundt i bobilen sin for å delta og vinne ALLE utstillinger. Hundene må tilbringe 7-8 timer i giv akt på et bord hver dag for styling og stell. Puddelen er omtrent aldri ute, for da kan den jo bli skitten og kanskje brekke et hårstrå, de får aldri lov å leke med andre hunder i frykt for å ødelegge håret. De få pudlene som ikke er gode nok som utstillingshunder, ender opp hos ei gammel bestemor som ikke skjønner at hunden må børstes og klippes og som tar den til hundefrisør en gang i året for å barbere bort tovene som er så stram at hunden nesten ikke kan gå.

Eiere av Store hunder:

Er særdeles fordomsfull mot småhund eiere, kaller alle småhunder for gneldrebikkjer, drittbikkjer og mener alle småhundeiere er dumme og late. Liker å være litt tøff i trynet mot alle som har mindre hund enn de selv. En stor hund er en HUND og alle som har mindre hunder har ROTTER.

Blandingshundeeiere: hadde ikke planlagt å kjøpe hund og synes det er teit å bruke masse penger på en hund. Kom tilfeldigvis over en lapp på nærbutikken med bilde av hundevalper og hentet seg den søteste i kullet dagen etter som ender opp som problemhund og omplasseres pga allergi rundt 2 års alder. De slenger seg alltid med i duskusjoner om hvor friske blandingshunder er framfor rasehunder, og må kommentere til alle som har rasehund at alle raser egentlig også er blandinger og at man dermed er dum som bruker penger på en hund når man kan få de gratis hos naboen.

Doodle eiere: er overbevist om at de har skaffet seg verdens beste rase. De har en hund med puddelpels som ikke røyter og selvsagt er den 100% allergivennlig fordi det er puddel i den. Men en doodle er en HUND i motsetning til renrasa puddel som bare er en ubrukelig pyntegjenstand som bare kan stå til pynt dagen lang.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, jeg glemte så klart det punktet som var nevnt over her om folk med blandinger: 
Alle hunder er egentlig blandinger, så hvorfor skal ikke deres blanding være like mye verdt???? 

Dette er gjerne det argumentet som samtlige nyfrelste Doodleeiere kaster ut som forsvar. 
Men så har det seg nå en gang slik at for å kunne nærme seg en rase så er det veldig greit å klare å avle frem et homogent resultat nedover i flere generasjoner i stedet for å fortsette å avle frem førstegenerasjonshunder! Ikke at flere generasjoner hadde hjulpet, men da hadde de kanskje sett problemet selv.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 2ne skrev:

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Dette var veldig flott skrevet, og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

46 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lene_S skrev:

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Minutt skrev:

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-praktiserende hetero med gruppe 1 hund :P 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

Åh, men jeg liker ikke fluer så godt jeg, så jeg trenger ikke å fange dem :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...