Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Guest *Kat84*
21 timer siden, Lene_S skrev:

 

EDIT: Ingen som vil vedgå å passe til deler av fordommene her? :P 

Neeei! Verken jeg eller Gruppe 1 beistet mitt er nevrotiske. Og ikke er Gruppe 9'en min et uoppdragent uvesen heller ;)

Meeeen jeg passer inn i Beauceron-typen slik jeg kjenner mine venner der: 
Rimelig laid-back, og tar ting litt som det kommer. Nei det er ikke en uting at hunden vil sitte på fanget, eller at labbene er litt "all over the place" når de ligger på gulvet og sover. Det er faktisk bare sånn de er, og noe av sjarmen! ;)
Som en venninne av meg sier: En fjollete eier må jo bare ha en fjollete hund! 
Vi har også en tendens til å kikke rart på folk som kommenterer størrelsen. For de er jo ikke sååå store. Synes de er passelige jeg. Noen er jo faktisk små :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Ja, og alle som orker å drive med hund mer enn en time om dagen, orker selvsagt å jobbe 8 timer 5 dager i uka også, det er helt likt det der, å ha en jobb der de forventer at du yter hele dagen hver dag, og ha en hobby, der du kan gjøre det du orker når du orker det :ahappy: 

Om jeg er lei den fordommen? Neeeeeh.. Hobby og jobb er akkurat det samme, det.. 

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, 2ne skrev:

Har du ikke?

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.11.2015, 20.26.14, Tommy skrev:

Shiba: Konkurrerer med sin egen hund om hvem som gir mest ****. Mannen har skjegg og damen har bemerkelsesverdig langt hår med alt for lang hengelue. Har antageligvis førstehåndserfaring med psykedeliske stoffer. Stemmer Venstre. Henger på jazzklubber og ser franske filmer på kino.

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! :lol: (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? :blink::teehe: Skulle ønske jeg kjente flere sånne. :aww:

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor.

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Ja, noen gjør det. Men ikke sånn "hvorfor det?", men mer ala "kan jeg spørre om hvorfor?". Ofte forteller jeg det helt uoppfordret, det er en del av min egenterapi, etter mange år i skammekroken for det jeg har angst for ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fordommer mot Puddel før jeg endte opp med en selv:

Puddel er kun en pyntegjenstand, og ikke en ordentlig hund. De blir aldri skitten, de kan aldri gå på tur. Eierne er gærne utstillingsfolk, som bruker hele lønna si (pluss mastercarden og forbrukslån) på hårstylingsprodukter, shampoo, smykker, hårklips, stylist, klær, bling og bensin når de kjører landet rundt i bobilen sin for å delta og vinne ALLE utstillinger. Hundene må tilbringe 7-8 timer i giv akt på et bord hver dag for styling og stell. Puddelen er omtrent aldri ute, for da kan den jo bli skitten og kanskje brekke et hårstrå, de får aldri lov å leke med andre hunder i frykt for å ødelegge håret. De få pudlene som ikke er gode nok som utstillingshunder, ender opp hos ei gammel bestemor som ikke skjønner at hunden må børstes og klippes og som tar den til hundefrisør en gang i året for å barbere bort tovene som er så stram at hunden nesten ikke kan gå.

Eiere av Store hunder:

Er særdeles fordomsfull mot småhund eiere, kaller alle småhunder for gneldrebikkjer, drittbikkjer og mener alle småhundeiere er dumme og late. Liker å være litt tøff i trynet mot alle som har mindre hund enn de selv. En stor hund er en HUND og alle som har mindre hunder har ROTTER.

Blandingshundeeiere: hadde ikke planlagt å kjøpe hund og synes det er teit å bruke masse penger på en hund. Kom tilfeldigvis over en lapp på nærbutikken med bilde av hundevalper og hentet seg den søteste i kullet dagen etter som ender opp som problemhund og omplasseres pga allergi rundt 2 års alder. De slenger seg alltid med i duskusjoner om hvor friske blandingshunder er framfor rasehunder, og må kommentere til alle som har rasehund at alle raser egentlig også er blandinger og at man dermed er dum som bruker penger på en hund når man kan få de gratis hos naboen.

Doodle eiere: er overbevist om at de har skaffet seg verdens beste rase. De har en hund med puddelpels som ikke røyter og selvsagt er den 100% allergivennlig fordi det er puddel i den. Men en doodle er en HUND i motsetning til renrasa puddel som bare er en ubrukelig pyntegjenstand som bare kan stå til pynt dagen lang.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, jeg glemte så klart det punktet som var nevnt over her om folk med blandinger: 
Alle hunder er egentlig blandinger, så hvorfor skal ikke deres blanding være like mye verdt???? 

Dette er gjerne det argumentet som samtlige nyfrelste Doodleeiere kaster ut som forsvar. 
Men så har det seg nå en gang slik at for å kunne nærme seg en rase så er det veldig greit å klare å avle frem et homogent resultat nedover i flere generasjoner i stedet for å fortsette å avle frem førstegenerasjonshunder! Ikke at flere generasjoner hadde hjulpet, men da hadde de kanskje sett problemet selv.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 2ne skrev:

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Dette var veldig flott skrevet, og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

46 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lene_S skrev:

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Minutt skrev:

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-praktiserende hetero med gruppe 1 hund :P 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

Åh, men jeg liker ikke fluer så godt jeg, så jeg trenger ikke å fange dem :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...