Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er sjefen?


Julie9696
 Share

Recommended Posts

7 minutter siden, Tuvane skrev:

Konklusjonen er vel at all erfaring ikke nødvendigvis er god erfaring (typ hatt hund i 50 år). Hvis erfaring skal fungere, så må man også ta læring av det man har gjort tidligere, og ikke bare gjøre det samme med hund nr 10 som hund nr 1, fordi det ble en grei hund av hund nr 1. Hund nr 10 blir sikkert en grei hund den også, men den blir sannsynligvis ikke verdensmester i noe. Det er jo noen med "mye erfaring" som kjøper hund etter hund, men som ikke lykkes eller kommer videre, og sannsynligheten for at det er deres manglende utbytte av erfaringene de har gjort med tidligere hunder, framfor at alle bikkjene er ræva, er jo da ganske stor.

Dersom man bruker erfaringen man har opparbeidet seg til å lære og forbedre seg, da er det god erfaring - bruker man den ikke til noe og ikke tar læring av den, er den da verdt noe?

Peder er forøvrig en av de flinkeste hundetrenerne jeg vet om, han er utrolig god til å lese hund og dermed veldig god til å trene dem! :)

Man lærer vel ganske fort å se om erfaring fra hund nr 1 lar seg overføre på hund nr 2 eller senere hunder? Jeg har mine tvil om folk flest ikke evner å ta lærdom. Etter min mening skal det godt gjøres å tråkke i de samme skoene og de samme sporene gjennom flere hundeliv - og jeg tror ikke at ei bok eller fem gjør folk bedre i å trene hund. At bøker kan være "opplysende" tror jeg nok, men den praktiske erfaringen får man gjennom treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man må ha ganske dårlig selvtillit for å frykte at en cavalier tar over styringen i heimen. :D

Har ikke våkna helt men må bare... @Julie9696 først må jeg si at du MÅ slutte å gå i kamp med hunden, det er svært lite fruktbart. Og slutt å hør på sånne som har hatt hund i alle de år, kom deg

En del erfarne hundeeiere tror fortsatt på dette med rang og at hunden prøver å være sjefen. Mer oppdaterte instruktører og hundetrenere har gått bort fra dette. På noen fungerer det kanskje, fordi du

1 time siden, vivere skrev:

Tja. Jeg kommer nok i kategorien folk som "har hatt hund i alle år". Min lille erfaring (upps - det er visst negativt å ha "erfaring", "fartstid" eller "hatt hund i alle år" på sonen) - men altså: man må gjerne tro at man er kvalifisert til Finnmarksløpet etter å ha sett programmet og et x antall repriser på TV. Det er godt mulig at man blir kløpper i kart og kompass ved å lese bøker om friluftsliv eller komme i eliteklassen i lydighet, spor, rundering etc ved å lese hundebøker. Min påstand er at man helst bør ha praktisk trening og erfaring i det man gjør. Jeg har en mistanke om at de som når lengst i disse grenene har lengre "fartstid" blant likesinnede i sporet, på banen eller hvor de måtte befinne seg enn i godstolen med ei hundebok.

Ja, og hvor sier jeg noe annet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vivere skrev:

Man lærer vel ganske fort å se om erfaring fra hund nr 1 lar seg overføre på hund nr 2 eller senere hunder? Jeg har mine tvil om folk flest ikke evner å ta lærdom. Etter min mening skal det godt gjøres å tråkke i de samme skoene og de samme sporene gjennom flere hundeliv - og jeg tror ikke at ei bok eller fem gjør folk bedre i å trene hund. At bøker kan være "opplysende" tror jeg nok, men den praktiske erfaringen får man gjennom treningen.

Ja, det er det jo ingen tvil om, men problemet er jo at det er flere med såkalt "lang erfaring" som ikke har evnet å bruke erfaringen sin til noe. Hvis jeg skal gå kurs hos noen går jeg hos noen som har fått til noe, ikke en som sier at han/hun har masse erfaring, men aldri har startet en prøve eller trent opp en hund. De kan ofte ting i teorien, men teori er ikke alltid praksis. Og har man de som bare trent én hund og startet med denne, så tror man kanskje at man har løsningen på alt, men så viser det seg at dette ikke fungerer på alle andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det forskjell på erfaring og erfaring :) Du blir jo ikke god på ski av å ha et skipar i boden i 30 år. 

Men hvis du jobber aktivt med noe (om det er hund eller hva som helst annet) i et halvt eller helt liv, og aktivt tilegner deg kunnskap, både praktisk og teoretisk, så er vel sjansen god for at du kan "litt" mer enn en med kortere fartstid. Og selvsagt også har langt bedre kunnskap og ferdigheter enn en som bare har hatt hund til "oppbevaring" i tilsvarende antall år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Ja, det er det jo ingen tvil om, men problemet er jo at det er flere med såkalt "lang erfaring" som ikke har evnet å bruke erfaringen sin til noe. Hvis jeg skal gå kurs hos noen går jeg hos noen som har fått til noe, ikke en som sier at han/hun har masse erfaring, men aldri har startet en prøve eller trent opp en hund. De kan ofte ting i teorien, men teori er ikke alltid praksis. Og har man de som bare trent én hund og startet med denne, så tror man kanskje at man har løsningen på alt, men så viser det seg at dette ikke fungerer på alle andre hunder.

Jeg tror vi er enige - men neigu om jeg er sikker :P det kan vi kanskje oppklare om vi møtes på lp-konkuranssen over nyttår.

Når jeg leser de unge framadstormende på sonen får jeg inntrykk av at etter at man runder de magiske 29 blir man værende i en boble uten kontakt med omverdenen, men leser man diverse hundefora eller er tilstede på ulike konkuransser/arrangementer tyder ikke noe på at "den eldre garde" - d v s de over 30 eller 40 ikke er opptatte av å fornye seg eller å motta nye impulser.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pringlen skrev:

Selvsagt er det forskjell på erfaring og erfaring :) Du blir jo ikke god på ski av å ha et skipar i boden i 30 år. 

Men hvis du jobber aktivt med noe (om det er hund eller hva som helst annet) i et halvt eller helt liv, og aktivt tilegner deg kunnskap, både praktisk og teoretisk, så er vel sjansen god for at du kan "litt" mer enn en med kortere fartstid. Og selvsagt også har langt bedre kunnskap og ferdigheter enn en som bare har hatt hund til "oppbevaring" i tilsvarende antall år.

Nå handler jo denne diskusjonen om å gi råd til andre, og da vil jeg si at det er en variabel til som må være på plass: Evnen til å formidle. Det hjelper ikke en dritt om man har hundre års erfaring og lært masse i praksis, hvis man ikke kan sette ord på og forklare det man har lært. For ens egen del spiller det jo ingen rolle, da gjør man jo bare det man vet fungerer, og prøver seg frem basert på erfaringer man har fra tidligere, men hvis man skal kunne hjelpe noe andre, så må man også kunne forklare hva som skjer og hvorfor. Man kan selvfølgelig bare gå inn og fikse, men den andre vil da ikke lære noe, og vil trenge hjelp igjen ved neste hinder. Det blir litt som det gamle ordtaket "Gi en mann en fisk, og han blir mett for en dag. Gi mannen en fiskestang, og blir mett hver dag" (eller noe sånt). Altså, det hjelper verken med praktisk kunnskap eller teoretisk erfaring hvis man ikke klarer å formidle det til andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som mener det er negativt med erfaring i seg selv? Det som er negativt er de som tror at 30 år som hundeeier gjør at du kan hund så mye bedre enn andre, og at man ikke trenger å underbygge påstander eller råd med annet enn at man har hatt hund i 30 år. Jeg har selv rundet de 29 og har hatt hund mesteparten av livet, men jeg skjønner godt hva som menes med de "som hatt hatt hund i alle år."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Eloise skrev:

Det er vel ingen som mener det er negativt med erfaring i seg selv? Det som er negativt er de som tror at 30 år som hundeeier gjør at du kan hund så mye bedre enn andre, og at man ikke trenger å underbygge påstander eller råd med annet enn at man har hatt hund i 30 år. Jeg har selv rundet de 29 og har hatt hund mesteparten av livet, men jeg skjønner godt hva som menes med de "som hatt hatt hund i alle år."

Jeg er trolig litt eldre enn deg men kan ikke si at jeg har møtt noen slike. Riktignok er det endel jeg kjenner som ikke har hyllemeter med hundebøker i bokhylla men som "leser hund" kanskje bedre enn de fleste på sonen. Det er utrolig hvor effektivt muntlige "overleveringer" kan være når det gjelder praktisk hundehold selv om forklaringene på dette og hint ikke "holder vann" rent etologisk. F eks er det sikkert skrevet mange hyllemeter om hundekjøring men om man står med problemer ute i løypa og langt fra folk er det den praktiske erfaringen som hjelper deg ut av problemene. Jeg tror at for mange er diskusjonene og "praten rundt hundeholdet" av større verdi enn mange hyllemeter med hundestoff når problemene oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vivere skrev:

Jeg er trolig litt eldre enn deg men kan ikke si at jeg har møtt noen slike. Riktignok er det endel jeg kjenner som ikke har hyllemeter med hundebøker i bokhylla men som "leser hund" kanskje bedre enn de fleste på sonen. Det er utrolig hvor effektivt muntlige "overleveringer" kan være når det gjelder praktisk hundehold selv om forklaringene på dette og hint ikke "holder vann" rent etologisk. F eks er det sikkert skrevet mange hyllemeter om hundekjøring men om man står med problemer ute i løypa og langt fra folk er det den praktiske erfaringen som hjelper deg ut av problemene. Jeg tror at for mange er diskusjonene og "praten rundt hundeholdet" av større verdi enn mange hyllemeter med hundestoff når problemene oppstår.

Mulig det har noe med miljøene man er i. Jeg driver ikke med noe spesiell trening av hund, har den bare som venn/turkamerat. De treningene og treffene jeg drar på er altså ganske mange nye hundeeiere på, samt en del gamle travere. Det er bare sosialisering, passering og ringtrening vi driver med, så nivået er nok en del lavere en det mange på sonen driver med.

Men jeg mente ikke at man må stå med forskningen klar i hånden altså, bare at det er greit å kunne ha en begrunnelse for det man gjør annet enn at man alltid har gjort det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Eloise skrev:

 

Men jeg mente ikke at man må stå med forskningen klar i hånden altså, bare at det er greit å kunne ha en begrunnelse for det man gjør annet enn at man alltid har gjort det sånn.

Men det er jo ikke alltid man kan gi en begrunnelse på egen erfaring. Jeg kan ikke på tørre møkka forklare hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde i møte med en hundeaggressiv hund på en slik måte som jeg gjorde der og da. Ingen bok i verden fortalte meg hva jeg skulle gjøre i den situasjonen. Helt spontant skjønte jeg at eier var kilden til trøbbelet og tok hunden hans. Vi gikk tur sammen og som en trylleformel var hunden helt ok i møte med andre hunder. Eier fikk ta over båndet etter en liten stund, da han hadde sett at hunden hans var rolig, og vi ruslet sammen hvor jeg lekte pustemaskin for han. Eller jo, det kan forklares, men det er fra en mann vi alle liker å hate, nemlig Cesar Milan. Jeg brukte hans metoder rent instinktivt, uten tanke på noen og det fordi jeg har erfaring med å forholde meg rolig i slike situasjoner eller andre litt overreaksjons situasjoner. Det er på en måte helt logisk for en som knapt har lest en hundebok i sitt liv  :P 

På trening kan jeg ikke forklare hvorfor jeg velger å shape noen øvelser, mens andre går jeg inn med en hjelpende hånd. Det bare er slik. Det er dette som kalles erfaring som i følge sonen er FYSJ! fordi vi kan ikke forklare hvorfor vi bytter mellom metoder under trening OG lykkes med det. De aller fleste i toppen i dag gjør dette.

Tror stikkordet i alt er instinktivt, hundene skjønner dette på en veldig fin måte, unngår å oppleve at verden er rar og vi møter dem på deres nivå, om det er høyere eller lavere enn oss er ikke så viktig. De opplever å bli forstått.

Nei nå babler jeg fært, nå skal jeg ut med hunder jeg blir rasende på :P Du skal gjøre som jeg sier og ikke som jeg gjør, er ett annet fint ordtak i hundetrening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan forklare det, @Margrete. Vi gjør det sånn fordi det kommer til å funke med den hunden. Vi veit det kommer til å funke med den hunden fordi vi har erfaring nok til å se det. 

- Og lista di ligger nok veldig høyt, for bikkjene dine er både lydige og veloppdragne :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Du kan forklare det, @Margrete. Vi gjør det sånn fordi det kommer til å funke med den hunden. Vi veit det kommer til å funke med den hunden fordi vi har erfaring nok til å se det. 

- Og lista di ligger nok veldig høyt, for bikkjene dine er både lydige og veloppdragne :) 

Ja til å ikke ha lest en bok og med 25 års erfaring er det jo ett under at de i det hele tatt er lydige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, vivere skrev:

Jeg er trolig litt eldre enn deg men kan ikke si at jeg har møtt noen slike. 

Du omgås ikke "mannen i gata" altså :P Det er ikke fyktelig uvanlig at folk har hatt hund i 30 år, men knapt kan bak fram på dem, altså. Og når kunnskap og evner kommer til kort, så kommer gjerne kommentaren "jeg har hatt hund hele livet, altså". Men da har de strengt tatt ikke erfaring, annet enn i å oppbevare en hund.

Har du derimot holdt på aktivt med hund i de 30 eller 40 åra, så har man ofte noe å komme med. Da blir det litt kleint når førsteganseiere som har lest et par bøker avfeier kunnskapen som ubrukelig, fordi erfaring =avleggse metoder (som vel var utgangspunktet for denne diskusjonen)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pringlen skrev:

Du omgås ikke "mannen i gata" altså :P Det er ikke fyktelig uvanlig at folk har hatt hund i 30 år, men knapt kan bak fram på dem, altså. Og når kunnskap og evner kommer til kort, så kommer gjerne kommentaren "jeg har hatt hund hele livet, altså". Men da har de strengt tatt ikke erfaring, annet enn i å oppbevare en hund.

Har du derimot holdt på aktivt med hund i de 30 eller 40 åra, så har man ofte noe å komme med. Da blir det litt kleint når førsteganseiere som har lest et par bøker avfeier kunnskapen som ubrukelig, fordi erfaring =avleggse metoder (som vel var utgangspunktet for denne diskusjonen)

Jeg synes at "mannen i gata" eller "kvinnen" for den saks skyld blir veldig generaliserende. Jeg vil nok tror at enkefru Hvermansen som nærmer seg de 80 og som har hatt dachs i alle år vet hvor maten går inn og "fordøyelsen" kommer ut av de hundene hun har hatt. For alt jeg vet kan enkefru Hvermansen ha vært en habil hundeeier i alle årene hun har hatt hund. En av naboene mine som har hatt omplasseringshunder har neppe lest så mange hundebøker - om noen - men hundene har vært rimelig lydige og greie. Petter, naboen på andre siden som fikk en harehund for noen år siden har neppe lest så mange hundebøker han heller, men verken eier eller hund er det lite - om noe - å utsette på.  At det finns "gæmliser" som ikke har "bred" hundeerfaring tror jeg nok kan stemme men jeg blir litt undrende når "de unge fremadstormende" på sonen åpenbart mener at hundekunnskap, " vidsynthet", evne til fornying og formidlingsevne er forbeholdt deres generasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble mange å sitere, så jeg bare skriver generelt. :)

Det dere skriver om hvorfor erfaring er så bra er jo alle enige om, men det er ikke kun erfaring som ligger bak. En hundeeier som har hatt hund i 20 år, er ikke en hundeeier som har hatt hund i 20 år. Det er forskjell på innstilling, lærevilje, engasjement, nysgjerrighet, og ikke minst evner. Man trenger ikke å ha lest en eneste bok for å bli en dyktig hundeeier, men man trenger mer enn erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...