Gå til innhold
Hundesonen.no

NKKs kåringsprøve


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei!
 

Er det noen her som har gått NKKs kåringsprøve?
Lydighetsprogram og et spor på 200 meter med egen gjenstand til slutt?

Skal kanskje gå prøven til høsten 2016, men arrangeres veldig sjeldent her. Ca hvert andre år tipper jeg. Så man får liksom bare en sjanse og da blir det lenge til neste gang om man ikke får den godkjent. Hadde vært kjekt å høre andres erfaringer. Har aldri sett en kåringsprøve en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som gjør at strykprosenten fort blir høy er at man stryker automatisk dersom man nuller en øvelse. Ergo er det ikke noe lurt å melde på dersom hunden er usikker på en av øvelsene, man bør være rimelig sikker på at hunden gjennomfører dem også på konkurranse. Det spiller ingen rolle om du får ti på alle andre øvelser dersom du nuller på en.

Det er også ganske strengt bedømt med tanke på antall dobbeltkommandoer, men så lenge hunden utfører øvelsen sånn noenlunde korrekt og du bruker et godkjent antall kommandoer, så består du. :) Det er jo ikke veldig mye verre enn et LP1-program + apportering + spor, så kan hunden din det, så klarer dere også kåringsprøven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Håper å få startet i noen LP konkurranser først for å i det hele tatt få konkurranseerfaring. Vi er bare i startgropa både på lydighet og spor så har enda ikke startet konkurranser. Men tenkte å prøve oss på appellmerket i LP og deretter kl 1 etterhvert. hunden er bare 12 mnd så i perioder er han super å trene med mens i andre perioder er han i sin egen verden :P 

Trener blodspor og har gått ut eget spor der jeg har lagt godbiter underveis for at hunden skal lete nøye på bakken og ikke løfte hodet. Men skal trene på spor med gjenstand etterhvert. Regner med at på kåringsprøven så er det bart på bakken der man skal gå ut sporet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lailakatrin skrev:

Takk for innspill. Håper å få startet i noen LP konkurranser først for å i det hele tatt få konkurranseerfaring. Vi er bare i startgropa både på lydighet og spor så har enda ikke startet konkurranser. Men tenkte å prøve oss på appellmerket i LP og deretter kl 1 etterhvert. hunden er bare 12 mnd så i perioder er han super å trene med mens i andre perioder er han i sin egen verden :P 

Trener blodspor og har gått ut eget spor der jeg har lagt godbiter underveis for at hunden skal lete nøye på bakken og ikke løfte hodet. Men skal trene på spor med gjenstand etterhvert. Regner med at på kåringsprøven så er det bart på bakken der man skal gå ut sporet? 

Ja, dersom det ikke er snø så er det nok bart ja. :) På kåringsprøven er det kun sluttgjenstand på sporet, og du kan bruke egen gjenstand + at du legger ut sporet selv, så det burde være en grei ting å trene på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

200 meter spor, egen gjenstand og lp øvelser tilsvarende tidligere klasse 1 inkludert apport.
Ikke spesielt vanskelig, og jeg skjønner ikke helt at dere synes dømmingen er streng. Men jeg har gått LP i alle år da, og der er det generelt lite slingringsmonn i det store og det hele. Dog er kåringsprøve programmet under revidering, det skal vel ut på høring til klubbene nå i disse dager.

Jeg har sett noen (5) kåringsprøver, dvs. lydighetsdelen - og jeg synes ikke det er særlig streng dømming. Heller det motsatte - om øvelsen så sånn ca. ut som den burde så ble det raust belønnet.

Grunnen til høy strykprosent er jo ene og alene fordi ekstremt mange ikke trener til kåringsprøven, de går et par spor og trener litt lydighet til ting er sånn ca. og så starter de (flere jeg vet om har trent to uker i forveien, til øvelsene var sånn ca. på plass og de bestod med ca. øvelsene sine) - for sannsynligheten for stang inn er rimelig stor.

Jeg tar høyde for at bedømmelsen har blitt strengere de siste to årene, for det er vel ca. 3 år siden sist jeg var å så på kåringsprøve sist, men jeg tror ikke det har blitt noe særlig vanskeligere.

Så - litt lydighetstrening så øvelsene sitter og noen spor, så burde det gå strålende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Belgerpia skrev:

200 meter spor, egen gjenstand og lp øvelser tilsvarende tidligere klasse 1 inkludert apport.
Ikke spesielt vanskelig, og jeg skjønner ikke helt at dere synes dømmingen er streng. Men jeg har gått LP i alle år da, og der er det generelt lite slingringsmonn i det store og det hele. Dog er kåringsprøve programmet under revidering, det skal vel ut på høring til klubbene nå i disse dager.

Jeg har sett noen (5) kåringsprøver, dvs. lydighetsdelen - og jeg synes ikke det er særlig streng dømming. Heller det motsatte - om øvelsen så sånn ca. ut som den burde så ble det raust belønnet.

Grunnen til høy strykprosent er jo ene og alene fordi ekstremt mange ikke trener til kåringsprøven, de går et par spor og trener litt lydighet til ting er sånn ca. og så starter de (flere jeg vet om har trent to uker i forveien, til øvelsene var sånn ca. på plass og de bestod med ca. øvelsene sine) - for sannsynligheten for stang inn er rimelig stor.

Jeg tar høyde for at bedømmelsen har blitt strengere de siste to årene, for det er vel ca. 3 år siden sist jeg var å så på kåringsprøve sist, men jeg tror ikke det har blitt noe særlig vanskeligere.

Så - litt lydighetstrening så øvelsene sitter og noen spor, så burde det gå strålende.

Det jeg reagerer mest på er at dommerne starter prøven med å ønske velkommen og si at deltagerne må bare senke skuldrene for dette er bare en anleggsprøve.. Men det blir ikke dømt som en anleggsprøve.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Belgerpia skrev:

200 meter spor, egen gjenstand og lp øvelser tilsvarende tidligere klasse 1 inkludert apport.
Ikke spesielt vanskelig, og jeg skjønner ikke helt at dere synes dømmingen er streng. Men jeg har gått LP i alle år da, og der er det generelt lite slingringsmonn i det store og det hele. Dog er kåringsprøve programmet under revidering, det skal vel ut på høring til klubbene nå i disse dager.

Jeg har sett noen (5) kåringsprøver, dvs. lydighetsdelen - og jeg synes ikke det er særlig streng dømming. Heller det motsatte - om øvelsen så sånn ca. ut som den burde så ble det raust belønnet.

Grunnen til høy strykprosent er jo ene og alene fordi ekstremt mange ikke trener til kåringsprøven, de går et par spor og trener litt lydighet til ting er sånn ca. og så starter de (flere jeg vet om har trent to uker i forveien, til øvelsene var sånn ca. på plass og de bestod med ca. øvelsene sine) - for sannsynligheten for stang inn er rimelig stor.

Jeg tar høyde for at bedømmelsen har blitt strengere de siste to årene, for det er vel ca. 3 år siden sist jeg var å så på kåringsprøve sist, men jeg tror ikke det har blitt noe særlig vanskeligere.

Så - litt lydighetstrening så øvelsene sitter og noen spor, så burde det gå strålende.

Da skulle du sett den jeg gikk i vår :-) Folk strøk på både lineføring og fvf, på en øvelse som glatt hadde fått 5 og mer enn 5 også om de gikk kl1 lp.

Datt hunden litt av i helomvendingene to ganger (den falt ikke helt bort, bare litt av) så vips 0!! Jeg trener og går lp og følte absolutt at jeg fikk mye strengere bedømmelse på mine øvelser enn jeg har fått i lp. Så på prøven jeg gikk så var strykprosenten relativt stor. Enkelte falt av på fellesdekk, men de fleste som falt av nullet på fvf eller lineføring på en øvelse jeg såg på som mer enn bestått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første kåringene jeg gikk med mine to briardtisper var helt ok - ikke noe å si på bedømmelsen og vi karret oss til bestått karakter i alle øvelsene (selv om jeg omtrent måtte dytte den ene gjennom sporet). Da jeg gikk med Willy synes jeg også det var veldig mye strengere bedømmelse... jeg fikk også trekk fordi han kikket bort fra meg to-tre ganger under lineføringen/fvf (mens han ellers gikk med full kontakt), og jeg fikk trekk for at han satte seg opp ved innkomst etter dekk fra holdt. I regelverket står det at øvelsen er over når fører har snudd helt om. Da skal vel ikke innkomsten bedømmes en gang. 

Det ER mye lettere å få en null i bruks enn på LP fordi de dømmer dobbeltkommandoer mye strengere. I en vanlig brukskonkurranse har det jo som oftest ikke så mye å si om man får en null - men på kåringen er det jo som nevnt over og ut når du pådrar deg den nullen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Belgerpia skrev:

200 meter spor, egen gjenstand og lp øvelser tilsvarende tidligere klasse 1 inkludert apport.
Ikke spesielt vanskelig, og jeg skjønner ikke helt at dere synes dømmingen er streng. Men jeg har gått LP i alle år da, og der er det generelt lite slingringsmonn i det store og det hele. Dog er kåringsprøve programmet under revidering, det skal vel ut på høring til klubbene nå i disse dager.

Jeg har sett noen (5) kåringsprøver, dvs. lydighetsdelen - og jeg synes ikke det er særlig streng dømming. Heller det motsatte - om øvelsen så sånn ca. ut som den burde så ble det raust belønnet.

Grunnen til høy strykprosent er jo ene og alene fordi ekstremt mange ikke trener til kåringsprøven, de går et par spor og trener litt lydighet til ting er sånn ca. og så starter de (flere jeg vet om har trent to uker i forveien, til øvelsene var sånn ca. på plass og de bestod med ca. øvelsene sine) - for sannsynligheten for stang inn er rimelig stor.

Jeg tar høyde for at bedømmelsen har blitt strengere de siste to årene, for det er vel ca. 3 år siden sist jeg var å så på kåringsprøve sist, men jeg tror ikke det har blitt noe særlig vanskeligere.

Så - litt lydighetstrening så øvelsene sitter og noen spor, så burde det gå strålende.

Jeg har sett noen de siste årene, og da har ikke bedømmelsen vært noe strengere enn i LP i alle fall, men det varierer sikkert fra dommer til dommer. Har hunden utført øvelsen sånn ca noenlunde på riktig måte, så har den fått bestått. Utfører den ikke øvelsen får den naturlig nok 0, og da stryker man, fordi man må ha bestått i alle øvelser. De jeg har sett stryke (forsåvidt ganske mange), har strøket pga at de har misset på en øvelse, ikke fordi de har fått en strengt bedømt fvf/lineføring. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk godkjent kåringsprøve med schäferen min for noen uker siden. Jeg startet for at vi skulle få prøveerfaring, for det er en prøve som er helt unødvendig for han å ha, siden utstilling er det siste vi kan satse på. En grå og forvokst bruksschäfer stiller nok ikke akkurat først i køen for utstillingschampionat. ? 

Du må ha 5 eller høyere i alle lydighetsøvelsene, og da er det ikke åpnet for store feil noe sted, og derav en god del som stryker. Siden det nok er den enkleste veien til brukskrav, er det nok mange "utstillingshunder" som stiller for å oppnå cert-/championatkravet for rasen, uten å være godt nok forberedt. Hvor strengt det bedømmes varierer sikkert, men jeg syntes ikke dommerne var strenge i alle fall. 

Sporet er enkelt om hunden vet hva spor går ut på. Jeg hadde gått bare et skogsspor på forhånd, for å se om han forsto noe, og vi fikk full pott av begge dommerne på prøva. Jeg brukte en vanlig IPO gjenstand, som han markerte ved funn, men det er lov å bruke nesten hva som helst i slutten, og folk hadde med seg bamser og baller i alle størrelser ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...