Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, Anilex skrev:

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Hva slags valg har man dersom man endrer opp med en vandrer? Jeg har hatt 5 hunder i mitt liv, og den ene var en nattevandrer. Hva innebar det? Jo hunden hadde 3 forskjellige soveplasser han vekslet mellom på natten. Hundeseng på gulvet i stua, en skinnstol i stua, og en bestemt plass på teppet i soveromsgangen. Disse 3 plassene var selvvalgt, og han vekslet mellom dem minst en gang i timen, oftere tidlig på natten.

Hvordan ville du løst dette problemet? Det er lett å si at det er uaktuelt, men hvordan stopper man det? Og ikke minst, er det greit å stoppe det når hunden tydeligvis har et behov for å strekke seg eller endre liggeplass så ofte?

Min hunds historie er en gang sånn at denne vandreren min faktisk lå i bur hele første året av sitt liv. Hvorfor? Fordi vi var førstegangseiere, det var før internett, og den eneste hunderessursen vi kjente var oppdretteren som anbefalte bur. Jeg har i ettertid skammet meg veldig. Hva hvis hunden min følte ubehag hver natt i et helt år fordi han ikke fikk strekke på seg eller legge seg en plass som var varmere/kaldere/mykere/fastere? Eller hva hvis vi skapte dette vandringsbehovet ved å nekte han muligheten det første året? Dette er det jeg angrer mest på gjennom alle årene med hund. Det var helt uaktuelt å la hunden ligge i bur etter vi oppdaget vandringsbehovet hans, og han vandret i 10 år, han. 

Dette ble en lang post, men det er historien som gjorde meg til burmotstander for mange, mange år siden. Jeg håper også at TS får et lite innblikk i hva som gjør at noen av oss burmotstandere brenner sånn for akkurat dette.

  • Like 6
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Først så vil jeg vennlig bare si at dette er en opphetet diskusjon på forumet her og du må derfor stålsette deg på sterke meninger og kanskje få noen svar som kan virke litt frekke. Det er dessve

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke lit

Du vet, at det å kjøpe valp betyr ikke at man må kjøpe et bur i tillegg. Er mange som tror disse to henger sammen, og kjøper bur helt ukritisk.  Må du absolutt ha hunden i bur inne så kjøper du s

Posted Images

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...