Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund alene. Student i leilighet.


Recommended Posts

Skrevet
6 minutter siden, Lunatic skrev:

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Da har vi helt forskjellige erfaringer med rasen ;)

RED: Nei, jeg vil ikke kalle rasen førerorientert i den forstand, men TS skrev om førerorientert og innkalling, og min erfaring er at whippeten som regel holder seg i nærheten av eier på tur. Det er ikke sånn at innkallingen kommer rekende på et sølvfat, men det er ikke den erfaringen jeg sitter igjen med at det gjør på hunder flest heller. Man må jo jobbe for at hunden skal gidde å komme. Klart, ønsker ikke TS en whippet, så er h*n helt fri til å velge noe annet. På generelt grunnlag synes jeg rasen passer til de fleste av kriteriene på TS's liste. Det var vel heller et forsøk på å rette opp i myten om at en whippet ikke kan gå løs.

Skrevet

Min whippet stikker heller ikke av, men førerorientert kan jeg ikke skryte på henne at hun er :) . Vi har ikke trent så mye innkalling, hun hører ok på navnet sitt men jeg ønsker å få den bedre (vil tro den blir det når jeg får fingeren ut..).

Lite lyd og bjeffing - definitivt! Jeg får helt fnatt når vi møter gneldrete hunder og blir veldig glad for at min er stille :P .

Selv om de er en hund som gjerne er i nærheten så skal det mye til for at de er villige til å "dø" for belønning sånn som jeg ville beskrevet mange raser jeg tenker på som førerorientert.

  • Like 2
Skrevet
5 minutter siden, Mirai skrev:

Selv om de er en hund som gjerne er i nærheten så skal det mye til for at de er villige til å "dø" for belønning sånn som jeg ville beskrevet mange raser jeg tenker på som førerorientert.

Da må man kanskje finne ut hva man definerer som førerorientert. I mitt hode er førerorientert og lettmotivert to helt forskjellige ting nemlig. Det finnes jo førerorienterte hunder(som holder seg i nærheten på tur, ikke stikker av eller drar på jakt, som min venninnes japaner), men som er vanskelige å motivere til trening. En hund som ikke er førerorientert er i mitt hode en selvstendig hund som gir en beng i hvor eier befinner seg og som stikker på tur på egenhånd når den måtte finne det for godt. Slik opplever jeg ikke whippeten.

Skrevet

@Lunatic jeg kjenner faktisk ingen whippeter som ikke kan gå løs i skog og i parker, og jeg kjenner en del. Det er generelt en rase som er temmelig rævdiltere på tur. Vet ikke om noen som legger ut på jakt av seg selv, slik typiske jakthunder kan gjøre. I radius er de temmelig like dvergpinschere og BCen vi hadde. :) 

Treningsmessig vil jeg si de er lettlærte og lettmotiverte, men med veldig lav utholdenhet. De er helt med og gir 100% for en brødsmule, inntil de plutselig bare er helt ferdig (der pinscher gjerne er lettlært, ikke fullt så lettmotivert, men har langt større treningsmessig utholdenhet). Whippet er altså ikke en rase jeg ville kjøpt om en har planer om lydighet eller slike ting på konkurransenivå, men pinscher kan funke bra.

Morsomt med det, men samtlige av retrieverne jeg har vært borti har hatt langt høyere radius enn whippetene jeg kjenner, og hannene har gjerne stukket kilometervis etter tisper. Og dette er jo raser som enkelte på hundesonen virker å mene er født med god innkalling og liten radius :lol: 

  • Like 2
Skrevet

Men å holde seg i nærheten er ikke nødvendigvis det samme som god innkalling? Kovu går sjelden mer enn 10 meter unna meg når han går løs på tur. Det gjør han dog kun på områder med god oversikt eller ingen sjanse for å treffe på f.eks. andre hunder, siden innkallingen da er litt 50/50.

Odin går også ganske klint innpå meg på tur, men han kommer derimot også når jeg roper, hvis han nå først skulle befinne seg på avstand. 

Innkallingen vil jeg påstå i stor grad er et resultat av trening, og dermed også trenbarhet hos hunden. Førerorienteringen er en litt annen sak, men ikke nok alene. Mener jeg.

  • Like 1
Skrevet

Nei, men der mye lettere å trene innkalling med en rase som er interessert i eier, holder seg i nærheten og i tillegg er lett å belønne, enn det er å trene med en rase som stryker på ett eller flere av punktene :) 

Treningsmessig er det ikke førerorientering whippeten stryker på, men treningsmessig utholdenhet.  

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Lunatic skrev:

Ikke stikker av? :P
Jeg vil nok heller aldri gå så langt som å kalle Whippet for en førerorientert rase. Alle de jeg kjenner er "vanlige" Whippeter med "vanlige" eiere som kun har hund for kos og selskap, og de kan ikke gå løs. Blir de sluppet så kommer de som regel ikke inn igjen, spesielt ikke hvis de ser noe som er mer interessant. Selvfølgelig er det jo et treningsproblem også, men det er jo en jakthund.

 

Hvis jeg skulle hatt ny hund i morgen, kun som selskapshund, så hadde jeg tvert kjøpt meg Bedlington Terrier! De er så kule, og alle jeg har møtt har bare vært skikkelig klovnete og herlige. Jeg er virkelig ikke så fan av utstillingsklippen på dem, men fy søren så søte de er hvis de har en valpeklipp/sportsklipp :wub:

Jeg har inntrykk av at de er veldig enkle sjeler. Det er jo en terrier, men det sies at de er den terrieren som er minst "terrier" i gemytt. Krever jo en del pelsstell fordi de ikke røyter. Men se så herlig :wub: 

bedlington-terrier-4.jpg

Bedlington22140002.jpg

 

RED: Whooops! Fikk ikke med meg at du ikke ville ha pelsstell! Da utgår jo bedlisen glatt :P

 

MEN! Da kan jeg jo anbefale Labrador! Du ville ha en grei og enkel hund, og du hadde også tenkt på labbe? Hvorfor ikke gå for det? :) Jeg hadde en Labrador som student, og hun var med meg i en et bittelite kollektiv midt i Oslo sentrum (hadde vel ca 10kvm for meg selv), samt i større kollektiv senere. Det gikk helt fint. Inne skal de jo sove og slappe av uansett, så de tar jo ikke så mye plass. Min var ei lita tispe da, hennes idealvekt lå på 27-28 kg :) Så det går an å finne litt nettere individer av disse retrieverne også :) 

Min labbis var litt atypisk i gemyttet, hun var ganske selvstendig og alltid på søkern etter mat ute. Men hun var veldig enkel og grei, var med meg overalt: på buss, bane, trikk, til venner, på jobb, uten at det var noe som helst problem. Hun bare la seg ned og ventet på at vi skulle videre.

De røyter jo grusomt da, så du må forvente masse pels overalt i røytesesongen, eller så må du børste hver eneste dag. Heldigvis har de ikke så små og korte hår som setter seg fast i absolutt alt :) Veldig greit å støvsuge opp. Men jeg støvsugde hver dag + børsting i de verste periodene.

Man skal lete lenge etter finere hunder :wub: 

Jeg har aldri vært borti en whippet som ikke kan gå løs, og jeg har også truffet en god del whippeter.. 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Men å holde seg i nærheten er ikke nødvendigvis det samme som god innkalling?

Det har jeg heller aldri påstått. Jeg sa bare at det å definere førerorientert som det samme som lettlært/lettmotivert er feil. Whippeten holder seg i nærheten av eier på tur og da mener jeg det er innafor å kalle de førerorienterte. 

1 time siden, simira skrev:

Innkallingen vil jeg påstå i stor grad er et resultat av trening, og dermed også trenbarhet hos hunden. Førerorienteringen er en litt annen sak, men ikke nok alene. Mener jeg.

Ja, innkalling er trening. Whippeten må trenes til å komme på innkalling på lik linje som med alle andre hunder. Min whippet kommer som oftest som et skudd på innkalling, selv om hun vet at det er "kjedelige" dyrebutikkgodbiter hun får til belønning. Jeg tror noe av treningsviljen og hvor mye de er villige til å jobbe kommer litt an på hva de har erfart fra de er små. Hvis treningen er lydbetont og gøy når de er små, er det større sannsynlighet for at de synes trening er kjekt som voksne, selv om de ikke har utholdenheten og konsentrasjonen til en bruksrase. Begynner man med innkallingstrening når hunden er valp og lar den gå løs jevnlig så tror jeg ikke det er noe som helst problem. 

Det er jo også sånn at samhandling med whippets bør være så lysbetont som mulig, for hvis du er sur og grinete, så gidder de ikke være med deg og aller minst adlyde deg. 

Jeg har ikke inntrykket av at whippet er noe vanskeligere rase å ha og trene til normal hverdagslydighet enn de fleste andre selskapshunder, og til TS sitt bruk tror jeg de er mer enn gode nok. 

Skrevet
24 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det har jeg heller aldri påstått. Jeg sa bare at det å definere førerorientert som det samme som lettlært/lettmotivert er feil. Whippeten holder seg i nærheten av eier på tur og da mener jeg det er innafor å kalle de førerorienterte. 

Ja, innkalling er trening. Whippeten må trenes til å komme på innkalling på lik linje som med alle andre hunder. Min whippet kommer som oftest som et skudd på innkalling, selv om hun vet at det er "kjedelige" dyrebutikkgodbiter hun får til belønning. Jeg tror noe av treningsviljen og hvor mye de er villige til å jobbe kommer litt an på hva de har erfart fra de er små. Hvis treningen er lydbetont og gøy når de er små, er det større sannsynlighet for at de synes trening er kjekt som voksne, selv om de ikke har utholdenheten og konsentrasjonen til en bruksrase. Begynner man med innkallingstrening når hunden er valp og lar den gå løs jevnlig så tror jeg ikke det er noe som helst problem. 

Det er jo også sånn at samhandling med whippets bør være så lysbetont som mulig, for hvis du er sur og grinete, så gidder de ikke være med deg og aller minst adlyde deg. 

Jeg har ikke inntrykket av at whippet er noe vanskeligere rase å ha og trene til normal hverdagslydighet enn de fleste andre selskapshunder, og til TS sitt bruk tror jeg de er mer enn gode nok. 

Det er jo forsåvidt ganske interessant å diskutere det begrepet :) . Jeg tenker nok mer i retning av "hvor interessert er den i å jobbe sammen med fører og arbeidskapasitet" når jeg sier føreroritentert. Og at inni der ligger også i hvilken grad hunden er lettmotivert. 
Hvis vi ser på det som å være i nærheten av fører og ikke ha "fuglehundradius" på tur så er jeg enig i at de er førerorienterte. 

Edit: Mirai var dritvanskelig å belønne på valpekurs (klikkerkurs) forøvrig, både med jakt (ikke effektivt i innlæringen pga tidsbruk) og mat. Hun ser ut til å ha blitt mer "på" og interessert i mat den siste tiden, så har tenkt til å starte litt igjen. Kan ikke drive med masse terping, men det går hvertfall noe inn i knollen!

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Mirai skrev:

Det er jo forsåvidt ganske interessant å diskutere det begrepet :) . Jeg tenker nok mer i retning av "hvor interessert er den i å jobbe sammen med fører og arbeidskapasitet" når jeg sier føreroritentert. Og at inni der ligger også i hvilken grad hunden er lettmotivert. 
Hvis vi ser på det som å være i nærheten av fører og ikke ha "fuglehundradius" på tur så er jeg enig i at de er førerorienterte. 

Edit: Mirai var dritvanskelig å belønne på valpekurs (klikkerkurs) forøvrig, både med jakt (ikke effektivt i innlæringen pga tidsbruk) og mat. Hun ser ut til å ha blitt mer "på" og interessert i mat den siste tiden, så har tenkt til å starte litt igjen. Kan ikke drive med masse terping, men det går hvertfall noe inn i knollen!

Førerorientert - orientert rundt fører. Blitz har hele tiden kontroll på hvor jeg befinner meg, og om jeg plutselig endrer retning på tur uten å si noe, så kommer hun veldig fort etter. Hun orienterer seg hele tiden hvor jeg befinner meg. Det mener jeg er å være førerorientert.

Blitz er også lettmotivert fordi hun er matvrak, ikke i samme liga som schäferen, men matvrak likefult. Det er også til en viss grad genetisk. En hund som ikke er glad i mat er som regel desto verre å motivere, fordi en veldig vanlig kilde til motivasjon er så og si utelukket. En terv jeg kjenner er kjempetynn fordi han ikke liker mat, han er heller ikke utpreget glad i lek. Av den grunn kan han nesten ikke være løs og han er vanskelig å trene. Vi kan vel være enig om at terv er en rase definert som førerorientert? Og det ER han her også. Han vet alltid hvor du er hen. Han er lettlært også, men eier har egentlig ikke noe å tilby han som han vil ha, siden han verken liker mat eller lek. 

En forutsetning for at en whippet skal være lett å motivere, er jo at den er glad i mat. Er den ikke glad i mat, er den heller ikke lett å trene eller motivere. Lek osv. er noe man må holde ved like fra den er valp. Slutter man helt å leke, vil det ofte "glemmes". Schäferen min holdt på å slutte å leke da hun begynte å vokse til, fordi jeg ikke fokuserte på det. Det ble heldigvis snudd fort, men jeg kunne endt opp med en hund som ikke så vitsen i lek. Selv en skikkelig brukshund. 

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Førerorientert - orientert rundt fører. Blitz har hele tiden kontroll på hvor jeg befinner meg, og om jeg plutselig endrer retning på tur uten å si noe, så kommer hun veldig fort etter. Hun orienterer seg hele tiden hvor jeg befinner meg. Det mener jeg er å være førerorientert.

Blitz er også lettmotivert fordi hun er matvrak, ikke i samme liga som schäferen, men matvrak likefult. Det er også til en viss grad genetisk. En hund som ikke er glad i mat er som regel desto verre å motivere, fordi en veldig vanlig kilde til motivasjon er så og si utelukket. En terv jeg kjenner er kjempetynn fordi han ikke liker mat, han er heller ikke utpreget glad i lek. Av den grunn kan han nesten ikke være løs og han er vanskelig å trene. Vi kan vel være enig om at terv er en rase definert som førerorientert? Og det ER han her også. Han vet alltid hvor du er hen. Han er lettlært også, men eier har egentlig ikke noe å tilby han som han vil ha, siden han verken liker mat eller lek. 

En forutsetning for at en whippet skal være lett å motivere, er jo at den er glad i mat. Er den ikke glad i mat, er den heller ikke lett å trene eller motivere. Lek osv. er noe man må holde ved like fra den er valp. Slutter man helt å leke, vil det ofte "glemmes". Schäferen min holdt på å slutte å leke da hun begynte å vokse til, fordi jeg ikke fokuserte på det. Det ble heldigvis snudd fort, men jeg kunne endt opp med en hund som ikke så vitsen i lek. Selv en skikkelig brukshund. 

Ok, da er det hvertfall greit å rydde i det for da tror jeg ikke at vi har samme utgangspunkt når vi først sier "førerorientert" i tråden og om en whippet er det eller ikke :) . Spørs hva trådstarter mener med det da, hehe..

Men; vi snakker vel om rase, og ikke individ? Hvis alt går på individ så kan vi vel ikke si at noen raser er "A eller B" i det hele tatt. Jeg tenker hvertfall at en lettrent whippet er mer et unntak enn en regel i rasen, og at en belger som hverken liker mat eller noen form for belønning også er mer unntak.
Enig i det med at lek må vedlikeholdes! Der er mitt individ bedre enn på matdelen forøvrig.. :lol:

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Mirai skrev:

Ok, da er det hvertfall greit å rydde i det for da tror jeg ikke at vi har samme utgangspunkt når vi først sier "førerorientert" i tråden og om en whippet er det eller ikke :) . Spørs hva trådstarter mener med det da, hehe.


Men; vi snakker vel om rase, og ikke individ? Hvis alt går på individ så kan vi vel ikke si at noen raser er "A eller B" i det hele tatt. Jeg tenker hvertfall at en lettrent whippet er mer et unntak enn en regel i rasen, og at en belger som hverken liker mat eller noen form for belønning også er mer unntak.
Enig i det med at lek må vedlikeholdes! Der er mitt individ bedre enn på matdelen forøvrig.. :lol:

Jo, vi snakker selvfølgelig om rase. Poenget mitt var egentlig å beskrive hva jeg mener er en førerorientert hund. At det ikke er vanlig at terver har matvegring er en ting; poenget var at han var en førerorientert hund selv om han ikke blir motivert av mat eller lek og dermed en vanskelig hund å trene. 

Lettrent og lettrent, det er nok veldig individ og oppvekstbasert såklart, men jeg er litt enig med @Elisabeth00 jeg tror ikke det nødvendigvis er evnen til å lære fort(uvaner og å gjøre ramp som lønner seg for de, er de jo en kløpper på å lære fort. F.eks. raide søppelkassen og de er fryktelig kreative), det handler vel mer om at det er varierende hvor lette de er til å motivere og en noe skrantende utholdenhet med mindre målet gir en enorm motivasjon i seg selv(som å finne noe überspennende eller godt i søppeldunken). Det å være smart og lettlært blir ikke nødvendigvis brukt til bare det som er konstruktiv fra eiers synspunkt, det avhenger av hva slags motivasjonsfaktor hunden er villig til å jobbe for.

Poenget mitt er ikke å si at whippet er en fantastisk lett rase som lærer alt kjempefort og er superenkel å lære alt mulig(gid om de var), men at det ikke er hunder for spesielt interesserte og de krever ikke særlig mer eller er spesielt vanskeligere å oppdra med normal lydighet enn den gjengse selskapshund. Det er alt etter hva eier legger opp til.

Red: Hadde tagga feil person :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke lest startinnlegget før nå, men jeg syns whippet svarer godt til punktene. Det var vel omtrent slik min liste så ut da vi bestemte oss for whippet. For meg er det fullstendig uaktuelt å ha hunder som ikke kan gå løse, jeg har hundene løse flere ganger i uken, så det er en stor del av mitt hundehold. Det var også viktig at hunden krevde lite (men samtidig kunne være med på alt), var enkel (ikke trengte mengder av oppdragelse og tid for å bli en okei hund), glad i mennesker og at den gikk overens med alt av hunder. Rett og slett en enkel og grei hund.

4 timer siden, simira skrev:

Jeg tror det der kommer veldig an på øyet som ser. Som du sier, de er ikke nødvendigvis noe vanskeligere å få innkalling på enn en del spisshunder og andre "vanskelige" raser. Men noen labrador er de jo heller ikke. Og jeg har en slik "vanskelig" rase, det skal være ganske mye lettere å få god innkalling før jeg kaller den førerorientert. Min neste hund skal være en middels stor hund som er førerorientert og kan gå løs "overalt", og whippet er ikke i nærheten av å komme på den lista.

Om din ridgeback representerer normalen for rasen (mitt inntrykk er at innkalling omtrent ikke er eksisterende på han, og at han omtrent ikke kan gå løs), så er ridgebacken milevis unna den gjennomsnittlige whippeten. Derfor syns jeg det er litt merkelig at du i det hele tatt trekker sammenligningen. Så om du skal sammenligne whippeten med noen av rasene du har, så ligger den nærmere DSG'en når det gjelder innkalling og radius. :)

Whippeten er generelt sett en rase det ikke er vanskelig å få innkalling på, dvs at en gjennomsnittlig førstegangseier vil klare dette enkelt og greit.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...