Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hørte to prate i dag, hvor hun ene sa at valper skal ikke ha griseører, tyggebein eller noe slikt før de er minst 1 år gammel.
Googlet det å finner ingenting som sier at valper ikke bør få det...

Valpen er jo raptus x 100 for tiden og midt i tannfellingen. Så biting er tingen, hvis det går litt lenge mellom vært tyggebein. Går mest utover dvd'ene mine, bokhyllen og ledninger. Ja, han gnager på bokhyllen som en gal kanin. Snål hund. 
Han får tyggebein, små pinner (tyggebein) og griseører. Har også en kongle-ting som jeg putter godbiter i og leverpostei. Men han går ofte lei av den, så må variere mellom det, tyggebein, pinner og griseører. Bruker ca 2-3 dager på et lite griseøre, så det varer lenge. Han maser mindre, plager katten mindre og biter meg mye, mye mindre. Det er nå 4 dager siden sist han bet meg, og da var jeg borti tyggebeinet også løp han bort til det og koste seg med beinet i mange timer. 

Så det jeg lurer på er; er det virkelig så galt å gi en valp (han er 5 måneder) tyggebein og griseører? 
Han har ikke blitt dårlig i magen enda, han bruker jo ukesvis på de små, hvite beinene, en pinne varer i flere dager og griseører i 2-3 dager. 

Skrevet

Jeg har gitt griseører og tyggebein fra mini var 8 uker. Ikke noe problem. De kan nok bli litt dårlige i magen om de spiser et helt griseøre, men frøkna mi spiser de i omganger, så det har ikke vært et problem her.

Skrevet

Min fikk også griseøre fra 8 uker. Han spiste dem vel ikke akkurat, men sutta på dem i begynnelsen. Også bare i omganger, så jeg tror du må se an om valpen legger det fra seg etterhvert eller om den målbevist går inn for å spise hele øret på en gang :)

 

Skrevet

Mine har og fått det fra de var små. Dog, når hun minste var 8 uker hadde hun et stort griseøre i 1,5-2 uker isj :lol: Gamlemor slukte det på 5-10 minutter, og brukte resten av uka på å misunne hun minste! 

Skrevet

Eneste grunnen til at Keo ikke fikk grisører og tyggebein annet enn riktig bein var fordi han slukte det. Etter flere ganger å ha vært nedi halsen hans og henta opp biter som satt fast så gav jeg opp.

Nå som voksen kan han få begge deler, nå tygger han faktisk. Dog får han ikke ha slikt om vi ikke er i nærheten, just in case.

Ellers ser jeg ingen grunn til at valpetenner heller ikke skulle få tygge på noe godt enn møbler :)

Skrevet

Min er matvrak fra en annen verden. 
Han sluker maten på sekunder. 

Men griseøret varer lenge. Han fikk ett i går og tygde litt på det i noen timer. Har ikke vært borti det i dag. Kommer nok til å kose seg med det i kveld. Denne varer sikkert i 2-3 dager til, siden det er såpass lite spist.
Han bruker å kose seg med det, også bruker han å kaste det opp i luften. Han er så søt! Noen ganger løper han innpå badet med griseøret, gjemmer det under skapet også kommer han inn i stuen, spøler på gulvet og springer inn på badet og henter det. Så løper han under sofaen og gjemmer det, også henter han det sekunder senere. :wub:

Han graver det ikke ned, bare leker med det.
Hunden til mamma er fæl til å gjemme bein og godteri. Han bruker å åpne godisskapet, henter seg godteri også gjemmer han det i sofaen, sengen, i blomsterpotter, ja over alt. Han gjemmer de, og hvis du nærmer deg området de er gjemt så henter han det og gjemmer det et annet sted. Har våknet mange ganger med hundebein under puten min :blink: Da jeg bodde hjemme. Døde på meg vær gang jeg så han i øyenkroken mens jeg så tv, han snek seg utav rommet med beinet i munnen. Hvis du så på han så la han det ned og forlot åstedet. Latet du som at du ikke så han, så snek han seg sakte men sikkert ut og gjemte det. Hvis du busted han i å gjemme det så latet han som ingenting også gikk han tilbake senere når ingen så han (trodde han) og gjemte beinet. 
Bruker å holde godteriposen opp til han, for å spørre "vil du ha denne?", også nyser han når det er feil godteri, helt til du henter frem den rette og da tar han 2, ikke en. Spiser den ene og gjemmer den andre. Han er sykt flink til å signalisere og fortelle oss hva han vil. Vil han ha godteri så går han opp til skapet og dytter i døren med nesen. Også dytter han kurven godteriene ligger i. Så må du holde opp en etter en, helt til han sier ifra at "den skal jeg ha". Lukker du det for fort så dytter han i døren for å si "jeg er ikke ferdig" og da må du fortsette til han er fornøyd. Hvis du ikke gir det til han, så åpner han skapet og henter det selv :P Og da river han ut alt til han finner det han vil ha. 
Vil han ha kos, gå tur, leke, vise deg noe, eller om du har tatt plassen hans så viser han det klart å tydelig. Det er lett å vite hva han vil for han bruker lyd og signaler for å vise oss hva han vil. Som det å nyse, dytte med nesen, slenge hodet bakover, forskjellige bjeffe og boffe lyder etc. 

De andre hundene vi har hatt bare ser på deg, til du gjetter riktig. Eneste vi forsto forskjellen på var "tur" og "mat". Ellers så var det vanskelig å vite hva de ville. Men han her er som en åpen bok og kjempeflink til å "vise" deg hva han vil. De stjal mat åpenlyst, men han er snikete og gjør det bare hvis han tror at du ikke ser han. Han gjør det kjempe sakte og følger med på om du snur deg og ser på han eller ikke. De andre tok maten fra bordet på sekunder, nølte ikke med å hoppe opp på bordet og forsyne seg selv hvis det var noe godt. De gjorde mens vi så på også, brydde seg ikke. 

Han brukte å snike seg inn på rommet mitt også. Hvis jeg så på han så nøs han og gikk ut. Men så jeg ikke på han, bare så det i øyenkroken så snek han seg sakte men sikkert inn og stjal en sjokk. 
Han la seg ned på magen og kavet seg fremover, sakte men sikkert, nærmere og nærmere sokken. Så fort han fikk tak i den så hørte du at han løp ned i fullfart. Han veier 45kg så han er ikke akkurat lydløs :rofl:

Mio leker bare med det, han kaster griseøret på katten og herjer. Rar hund, men ikke like rar som Mons. 
Jeg får lov til å røre den og flytte på den, bryr seg ikke. Så tror ikke han gjemmer den og sparer den til senere slik som andre hunden gjør. 

Skrevet

Forrige Mandag oppdaget jeg at ei tann var løs, i dag spratt den ut. Han bruker å ligge på brystet mitt også biter han etter nesen min. Men når han får tak i nesa så biter han ikke men gir meg et kyss med tungen. Det ser ut som at han glefser etter meg, men han tuller bare. Og jeg tar hodet frem og tilbake, ser ut som en gjøk. Jeg tar hodet tilbake akkurat i det han "biter", og noen ganger fjerner jeg ikke ansiktet og da får jeg et stort, vått kyss. vanskelig å forklare, men det ser idiot ut, men han elsker det :P 
Vi holdt på å tulle, jeg tok hånden under haken og terget han, så falt det noe utav munnen, tror du ikke det var ei tann da? Så sjekket jeg munnen og det var den jeg kjente som falt ut, bittteeliten fortann. De to ved siden av er løs, og den tredje er litt løs men ikke like løs som de andre. Så nå er det i gang :D 
Så nå blir det mye bein og grisøre fremover. 

Han er av liten rase (papillon og chihuahua blanding), og små raser er kjent for å ikke miste alle tennene og ofte trenger operasjon. Broren hans måtte operere ut ei hjørntann som ikke falt ut  og det ble dobbelt. Han var 1 år da den måtte fjernes. 
Så nå blir det full fokus på tennene fremover, krysser fingrene for at tennene faller ut av seg selv. Så i morgen skal jeg hamstre inn grisehaler, griseører, bein og annet hardt og godt! For tennene, de skal ut. Koste hva det koste vil. :banana:

Skrevet

Eldstehunden her fikk ikke sånt alene når han var liten. Det var fordi han slukte de nesten hele. Så da måtte vi holde fast mens han fikk spise. Ellers ser jeg ingen grunn til å vente :)

Skrevet
13 timer siden, soelvd skrev:

Eldstehunden her fikk ikke sånt alene når han var liten. Det var fordi han slukte de nesten hele. Så da måtte vi holde fast mens han fikk spise. Ellers ser jeg ingen grunn til å vente :)

Jeg fjerner beinene når han er alene. Han sluker det meste, men bein tar tid heldigvis. Men vil ikke at han skal få noe fast i halsen mens jeg er borte. Det tror jeg mange ikke tenker over, når det kommer til valper, eldre, store og små hunder. Det kan jo forekomme hos alle. Ene hunden vår fikk en bit i halsen og pappa måtte inn med fingeren for å få den ut også rett til veterinær. Heldigvis ble det ingen skader i halsen men hun spiste aldri bein eller griseører etter det. Turte ikke sikkert. 

 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...