Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det skrives mye om folk som tar med syke hunder på utstilling eller stevner, og ender med å smitte mange av de andre hundene der med kennelhoste eller andre uhumskheter. Samtidig kan jo et host eller to være helt uskyldig, kanskje hunden har svelget litt galt, fått litt støv eller rusk i nesa eller noe slik. Jeg satt og lurte litt på hvordan man skiller mellom host som følge av sykdom og host som følge av tilfeldigheter - er det best å tenke sykdom med en gang og holde seg hjemme? Eller er det greit å se an litt, se om det kommer flere host, om allmenntilstanden forverres, gjerne holde seg litt på avstand fra andre hunder men heller ikke holde seg borte fra alle steder hunder kan ferdes? Eller?

Hvor går grensa deres?

 

 

 

Skrevet

Diaré, oppkast, hosting/harking/rennende nese som varer over tid (ikke et hark pga rusk i halsen), gult/grønt øyegugg med tilhørende røde øyne, kjent infeksjon med lus/skabb, bakterielle hudinfeksjoner...

Er bikkja syk, eller nettopp har vært borti en annen hund som er syk/ble syk rett etterpå, så holder man bikkja hjemme. Så enkelt er det. Dessverre er titler og CERT viktigere for noen enn egen og andres hunders helse.

  • Like 4
Skrevet

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

I vinter skulle vi kjøre et av (for oss) hovedløpene, og et par dager før hørte jeg et par host fra en hund. "mistenkelig" tenkte jeg. Hørte ikke mer. Pakket torsdag kveld, og hadde en dårlig magefølelse. Men hadde ikke hørt noe mer hosting. Men magefølelsen var ikke god.  Magefølelsen sa rett og slett sa at vi skulle være hjemme. Så vi ble hjemme. Jeg var kjempeskuffa og deppa for å ikke få reist, det ble en diiger pose smågodt på meg den kvelden.. Neste morgen gikk jeg ut i hundegården for å fôre morgen. Host host host fra FIRE av hundene. Jammen godt vi ikke dro... da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke man får så fryktelig mange cert med alle de symptomene, da :P

Men tanken min var at bikkja går som regel ikke fra frisk som en fisk til veldig syk fra det ene øyeblikket til det andre, gjør den vel? Nå er hundene mine så sjelden syke at jeg ikke husker detaljene, men jeg mener at kennelhoste typisk har begynt med ett eller noen få host og fin allmenntilstand, så litt flere host, og til slutt såpass mange at man ikke er i tvil lenger. Eller, det kan vel også gå over av seg selv uten noen særlige symptomer?

Jeg lurer altså på hvordan man tenker i den der innledende fasen, når man har det ene hostet eller den ene hostekula å forholde seg til og ikke noe annet. Jeg spør ikke om det er greit å dra på Dogs4All med en hund som har 40 i feber og renner fra alle kroppsåpninger, liksom :P

Edit: svaret mitt var ment som svar på innlegget til Tuvane. Det var bare hun som hadde svart da, så jeg gadd ikke å sitere. Så ikke at Meg  svarte mens jeg knotet ned mitt innlegg.

 

Meg: grensa di går altså ved første host, eller? Du skrev du hørte hostet et par dager før du skulle reise, hvor mange dager tenker det at det må gå uten flere symptomer før du avskriver hostinga som en tilfeldighet?

Jeg tenker jo at det er sånne situasjoner som kan ligge bak en del av de epidemiene man ser, ikke at folk bevisst tar med seg en dausjuk hund på utstilling, men at man ikke får samme dårlige magefølelse som deg på helt vage symptomer.

 

 

Skrevet

Man kan fint maskere sykdom mens man er i ringen, så man kan nok fint få både titler og cert med en syk hund. Øyegugg er jo bare å tørke vekk, oppkast og diaré har den ikke hele tiden, hoste har den sannsynligvis ikke hele tiden, pelsparasitter ser man ikke nødvendigvis osv.

Altså, om hunden min hoster en gang og så løper rundt som vanlig, så er han frisk. Hoster han en gang, virker litt slappere enn vanlig og er daff, så er han syk og vil sannsynligvis bli dårlig. Hunder som stilles ut skal være fysisk og psykisk friske, og dersom de er slappe og hoster, så er de ikke det.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Meg skrev:

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

 da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

Skrevet
39 minutter siden, simira skrev:

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

NEMLIG! :) Derfor dro vi ikke. Jeg visste at store deler av norgeseliten skulle dit. Jeg ville ikke være den store smittesprederen... 

  • Like 1
Skrevet

Denne tråden handler ikke om å ta med åpenbart syke hunder rundt, så kan vi holde det utenfor akkurat nå?

Dere beskriver jo faktisk problemstillingen min veldig godt. Tuvane sier at hun regner hunden som frisk om den hoster en gang men har normal allmenntilstand. Det pleier jeg å tenke også. Men Meg opplevde at hundene hennes ble syke, selv etter flere dager uten andre symptomer. Jeg hadde nok reist på det løpet, jeg, for jeg hadde ærlig og oppriktig trodd at hundene var friske om jeg ikke så noe annet enn ett enkelt tilfelle av hosting. Og jeg har jo ikke noe mer lyst til å smitte hele Norgeseliten med noe dritt enn det dere har... Så er konklusjonen da at alle tilfeller av hosting bør sees på som starten på en sykdom, da? Og i hvor mange dager må hunden være symptomfri før  man puster lettet ut og tenker falsk alarm?

Skrevet

Jeg tenker ikke nødvendigvis at et host er starten på en sykdom og at man trenger å løpe til veterinæren eller holde pusten i frykt for at bikkja dauer i løpet av det neste døgnet. Men jeg tar hosting som et tegn på at hunden kan være syk, og dermed smittsom. Kostnaden ved å holde de unna andre hunder et par dager, til jeg er sikker på at det bare var et støvkorn som lå skjevt i strupen, er veldig liten i forhold til å risikere å smitte ikke bare nabobikkja, men alle hundene nabobikkja har vært i nærheten av den neste uken, osv osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...