Gå til innhold
Hundesonen.no

Når definerer dere hunden som smittsomt syk?


Petra
 Share

Recommended Posts

Det skrives mye om folk som tar med syke hunder på utstilling eller stevner, og ender med å smitte mange av de andre hundene der med kennelhoste eller andre uhumskheter. Samtidig kan jo et host eller to være helt uskyldig, kanskje hunden har svelget litt galt, fått litt støv eller rusk i nesa eller noe slik. Jeg satt og lurte litt på hvordan man skiller mellom host som følge av sykdom og host som følge av tilfeldigheter - er det best å tenke sykdom med en gang og holde seg hjemme? Eller er det greit å se an litt, se om det kommer flere host, om allmenntilstanden forverres, gjerne holde seg litt på avstand fra andre hunder men heller ikke holde seg borte fra alle steder hunder kan ferdes? Eller?

Hvor går grensa deres?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diaré, oppkast, hosting/harking/rennende nese som varer over tid (ikke et hark pga rusk i halsen), gult/grønt øyegugg med tilhørende røde øyne, kjent infeksjon med lus/skabb, bakterielle hudinfeksjoner...

Er bikkja syk, eller nettopp har vært borti en annen hund som er syk/ble syk rett etterpå, så holder man bikkja hjemme. Så enkelt er det. Dessverre er titler og CERT viktigere for noen enn egen og andres hunders helse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

I vinter skulle vi kjøre et av (for oss) hovedløpene, og et par dager før hørte jeg et par host fra en hund. "mistenkelig" tenkte jeg. Hørte ikke mer. Pakket torsdag kveld, og hadde en dårlig magefølelse. Men hadde ikke hørt noe mer hosting. Men magefølelsen var ikke god.  Magefølelsen sa rett og slett sa at vi skulle være hjemme. Så vi ble hjemme. Jeg var kjempeskuffa og deppa for å ikke få reist, det ble en diiger pose smågodt på meg den kvelden.. Neste morgen gikk jeg ut i hundegården for å fôre morgen. Host host host fra FIRE av hundene. Jammen godt vi ikke dro... da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke man får så fryktelig mange cert med alle de symptomene, da :P

Men tanken min var at bikkja går som regel ikke fra frisk som en fisk til veldig syk fra det ene øyeblikket til det andre, gjør den vel? Nå er hundene mine så sjelden syke at jeg ikke husker detaljene, men jeg mener at kennelhoste typisk har begynt med ett eller noen få host og fin allmenntilstand, så litt flere host, og til slutt såpass mange at man ikke er i tvil lenger. Eller, det kan vel også gå over av seg selv uten noen særlige symptomer?

Jeg lurer altså på hvordan man tenker i den der innledende fasen, når man har det ene hostet eller den ene hostekula å forholde seg til og ikke noe annet. Jeg spør ikke om det er greit å dra på Dogs4All med en hund som har 40 i feber og renner fra alle kroppsåpninger, liksom :P

Edit: svaret mitt var ment som svar på innlegget til Tuvane. Det var bare hun som hadde svart da, så jeg gadd ikke å sitere. Så ikke at Meg  svarte mens jeg knotet ned mitt innlegg.

 

Meg: grensa di går altså ved første host, eller? Du skrev du hørte hostet et par dager før du skulle reise, hvor mange dager tenker det at det må gå uten flere symptomer før du avskriver hostinga som en tilfeldighet?

Jeg tenker jo at det er sånne situasjoner som kan ligge bak en del av de epidemiene man ser, ikke at folk bevisst tar med seg en dausjuk hund på utstilling, men at man ikke får samme dårlige magefølelse som deg på helt vage symptomer.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint maskere sykdom mens man er i ringen, så man kan nok fint få både titler og cert med en syk hund. Øyegugg er jo bare å tørke vekk, oppkast og diaré har den ikke hele tiden, hoste har den sannsynligvis ikke hele tiden, pelsparasitter ser man ikke nødvendigvis osv.

Altså, om hunden min hoster en gang og så løper rundt som vanlig, så er han frisk. Hoster han en gang, virker litt slappere enn vanlig og er daff, så er han syk og vil sannsynligvis bli dårlig. Hunder som stilles ut skal være fysisk og psykisk friske, og dersom de er slappe og hoster, så er de ikke det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Meg skrev:

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

 da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, simira skrev:

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

NEMLIG! :) Derfor dro vi ikke. Jeg visste at store deler av norgeseliten skulle dit. Jeg ville ikke være den store smittesprederen... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden handler ikke om å ta med åpenbart syke hunder rundt, så kan vi holde det utenfor akkurat nå?

Dere beskriver jo faktisk problemstillingen min veldig godt. Tuvane sier at hun regner hunden som frisk om den hoster en gang men har normal allmenntilstand. Det pleier jeg å tenke også. Men Meg opplevde at hundene hennes ble syke, selv etter flere dager uten andre symptomer. Jeg hadde nok reist på det løpet, jeg, for jeg hadde ærlig og oppriktig trodd at hundene var friske om jeg ikke så noe annet enn ett enkelt tilfelle av hosting. Og jeg har jo ikke noe mer lyst til å smitte hele Norgeseliten med noe dritt enn det dere har... Så er konklusjonen da at alle tilfeller av hosting bør sees på som starten på en sykdom, da? Og i hvor mange dager må hunden være symptomfri før  man puster lettet ut og tenker falsk alarm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke nødvendigvis at et host er starten på en sykdom og at man trenger å løpe til veterinæren eller holde pusten i frykt for at bikkja dauer i løpet av det neste døgnet. Men jeg tar hosting som et tegn på at hunden kan være syk, og dermed smittsom. Kostnaden ved å holde de unna andre hunder et par dager, til jeg er sikker på at det bare var et støvkorn som lå skjevt i strupen, er veldig liten i forhold til å risikere å smitte ikke bare nabobikkja, men alle hundene nabobikkja har vært i nærheten av den neste uken, osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...