Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det skrives mye om folk som tar med syke hunder på utstilling eller stevner, og ender med å smitte mange av de andre hundene der med kennelhoste eller andre uhumskheter. Samtidig kan jo et host eller to være helt uskyldig, kanskje hunden har svelget litt galt, fått litt støv eller rusk i nesa eller noe slik. Jeg satt og lurte litt på hvordan man skiller mellom host som følge av sykdom og host som følge av tilfeldigheter - er det best å tenke sykdom med en gang og holde seg hjemme? Eller er det greit å se an litt, se om det kommer flere host, om allmenntilstanden forverres, gjerne holde seg litt på avstand fra andre hunder men heller ikke holde seg borte fra alle steder hunder kan ferdes? Eller?

Hvor går grensa deres?

 

 

 

Skrevet

Diaré, oppkast, hosting/harking/rennende nese som varer over tid (ikke et hark pga rusk i halsen), gult/grønt øyegugg med tilhørende røde øyne, kjent infeksjon med lus/skabb, bakterielle hudinfeksjoner...

Er bikkja syk, eller nettopp har vært borti en annen hund som er syk/ble syk rett etterpå, så holder man bikkja hjemme. Så enkelt er det. Dessverre er titler og CERT viktigere for noen enn egen og andres hunders helse.

  • Like 4
Skrevet

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

I vinter skulle vi kjøre et av (for oss) hovedløpene, og et par dager før hørte jeg et par host fra en hund. "mistenkelig" tenkte jeg. Hørte ikke mer. Pakket torsdag kveld, og hadde en dårlig magefølelse. Men hadde ikke hørt noe mer hosting. Men magefølelsen var ikke god.  Magefølelsen sa rett og slett sa at vi skulle være hjemme. Så vi ble hjemme. Jeg var kjempeskuffa og deppa for å ikke få reist, det ble en diiger pose smågodt på meg den kvelden.. Neste morgen gikk jeg ut i hundegården for å fôre morgen. Host host host fra FIRE av hundene. Jammen godt vi ikke dro... da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke man får så fryktelig mange cert med alle de symptomene, da :P

Men tanken min var at bikkja går som regel ikke fra frisk som en fisk til veldig syk fra det ene øyeblikket til det andre, gjør den vel? Nå er hundene mine så sjelden syke at jeg ikke husker detaljene, men jeg mener at kennelhoste typisk har begynt med ett eller noen få host og fin allmenntilstand, så litt flere host, og til slutt såpass mange at man ikke er i tvil lenger. Eller, det kan vel også gå over av seg selv uten noen særlige symptomer?

Jeg lurer altså på hvordan man tenker i den der innledende fasen, når man har det ene hostet eller den ene hostekula å forholde seg til og ikke noe annet. Jeg spør ikke om det er greit å dra på Dogs4All med en hund som har 40 i feber og renner fra alle kroppsåpninger, liksom :P

Edit: svaret mitt var ment som svar på innlegget til Tuvane. Det var bare hun som hadde svart da, så jeg gadd ikke å sitere. Så ikke at Meg  svarte mens jeg knotet ned mitt innlegg.

 

Meg: grensa di går altså ved første host, eller? Du skrev du hørte hostet et par dager før du skulle reise, hvor mange dager tenker det at det må gå uten flere symptomer før du avskriver hostinga som en tilfeldighet?

Jeg tenker jo at det er sånne situasjoner som kan ligge bak en del av de epidemiene man ser, ikke at folk bevisst tar med seg en dausjuk hund på utstilling, men at man ikke får samme dårlige magefølelse som deg på helt vage symptomer.

 

 

Skrevet

Man kan fint maskere sykdom mens man er i ringen, så man kan nok fint få både titler og cert med en syk hund. Øyegugg er jo bare å tørke vekk, oppkast og diaré har den ikke hele tiden, hoste har den sannsynligvis ikke hele tiden, pelsparasitter ser man ikke nødvendigvis osv.

Altså, om hunden min hoster en gang og så løper rundt som vanlig, så er han frisk. Hoster han en gang, virker litt slappere enn vanlig og er daff, så er han syk og vil sannsynligvis bli dårlig. Hunder som stilles ut skal være fysisk og psykisk friske, og dersom de er slappe og hoster, så er de ikke det.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Meg skrev:

er jeg i tvil, holder vi oss hjemme.. 

 

 da hadde vi vært på løpsplassen med fire hostende hunder.. 

 

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

Skrevet
39 minutter siden, simira skrev:

Og folk hadde dratt hjem med femti hostende hunder...? Det er jo på sett og vis det verste, ikke bare at du velger å utsette dine egne hunder for det (hvis du hadde dratt), men også at du risikerer andre folks hunder.

NEMLIG! :) Derfor dro vi ikke. Jeg visste at store deler av norgeseliten skulle dit. Jeg ville ikke være den store smittesprederen... 

  • Like 1
Skrevet

Denne tråden handler ikke om å ta med åpenbart syke hunder rundt, så kan vi holde det utenfor akkurat nå?

Dere beskriver jo faktisk problemstillingen min veldig godt. Tuvane sier at hun regner hunden som frisk om den hoster en gang men har normal allmenntilstand. Det pleier jeg å tenke også. Men Meg opplevde at hundene hennes ble syke, selv etter flere dager uten andre symptomer. Jeg hadde nok reist på det løpet, jeg, for jeg hadde ærlig og oppriktig trodd at hundene var friske om jeg ikke så noe annet enn ett enkelt tilfelle av hosting. Og jeg har jo ikke noe mer lyst til å smitte hele Norgeseliten med noe dritt enn det dere har... Så er konklusjonen da at alle tilfeller av hosting bør sees på som starten på en sykdom, da? Og i hvor mange dager må hunden være symptomfri før  man puster lettet ut og tenker falsk alarm?

Skrevet

Jeg tenker ikke nødvendigvis at et host er starten på en sykdom og at man trenger å løpe til veterinæren eller holde pusten i frykt for at bikkja dauer i løpet av det neste døgnet. Men jeg tar hosting som et tegn på at hunden kan være syk, og dermed smittsom. Kostnaden ved å holde de unna andre hunder et par dager, til jeg er sikker på at det bare var et støvkorn som lå skjevt i strupen, er veldig liten i forhold til å risikere å smitte ikke bare nabobikkja, men alle hundene nabobikkja har vært i nærheten av den neste uken, osv osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...