Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Jeg har faktisk flust med hundepassere jeg stoler på. Oppdretter, venner, familie... Et par som er villige til å bo i leiligheten med hund og katter, til og med. Også prøver jeg å være snill og passe for andre sånn at hunden ikke er så sart for å plutselig måtte forholde seg til noe nytt uten forvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi også har flere venner som mer enn gjerne passer (familie bor langt unna, men vil passe :P ), veldig godt. Liker jo ikke å reise unna fordet, selv om Thorvald er "lett" å sette bort iogmed at han stort sett trives overalt så lenge det er folk der, og vi alltid får tilbakemelding på at han er lett å ha i hus, men det er jo betryggende at det går :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette har blitt litt problematisk for meg også etter at vi flyttet. Da bodde jo vi sammen med bestevenninnen min og vi passet hverandres hunder liksom. Ikke at jeg og kjæresten er så mye ute å farter sånn, men hvis vi skulle dratt på ferie hadde jeg hatt et problem pr dags dato. Jeg farter jo en del på stevner i helgene, og de gangene jeg bare har med en hund eller ingen (kaninstevner, evt. annet) så er det sambo som passer hundene, og det fungerer helt greit selv om jeg ikke føler det er optimalt for han er ikke like hundemennske som meg, haha. Det samme gjelder moren min, og faren min er dessverre uaktuelt pga andre i husstanden. I bunn og grunn har jeg ikke penger til kennel, men hadde jeg hatt det hadde dte vært en nødløsning for min del.

Sånn egentlig har jeg to gode venninner som jeg hadde følt meg trygg å sette de bort til, og begge to kjenner hundene mine utrolig godt og omvendt. Det er hun jeg bodde sammen med, men hun jobber fryktelig ye for tiden + har to selv og bor hos tanten sin som også har en (liten) hund. Altså det går uansett liksom, men jobben tar liksom bare overhånd og det er dårlig match. Hun andre har kanskje ikke så stor plass og 3 hunder selv (1 stor, 2 små), men 1 hund hadde kunne vært aktuell dit da sånn sett (tror begge ville blitt fr mye men har faktisk aldri spurt). Problemet her er at hun ofte er med meg når jeg selv er avgårde og trenger hundepass :lol: Så da er det ikke aktuelt at hennes samboer (som er glad i hunder men ikke noe særlig mer enn det) skal passe deres 3 + min(e). Da kan like så godt min sambo passe mine. Kunne kanskje plassert Kiska hos oppdretter, men har aldri spurt da jeg vet de har mye på gang.

Attpåtil har keg liksom et titalls kaniner som ikke er bare bare. Sambo ordner med disse også for meg, men her må jo faktisk evt. en passer enten bo hos meg for å passe de, eller dra innom hver dag. Så jeg har jo bare stelt det skikkelig i bra stand for meg selv :PGodt jeg ikke farter så mye utenom dyre-relaterte ting da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det punktet jeg bekymrer meg mest til når det kommer til å ha hund igjen. Jeg har en samboer som liker å reise og hans familie er allergisk og liker ikke dyr (jeg antar de to tingene hører sammen), så der er det ikke tillatt med hund på hytten engang.

Min familie har katt og er ikke interessert i hund i det hele tatt.

Jeg har hundevenner, men de fleste har nok med sine egne. De som bare har én hund er de som har hannhunder, så der kommer løpetispe situasjonen opp siden jeg skal ha tispe.

Andre venner kunne jeg brukt, men jeg føler at det egentlig ikke er noe interesse for det. De har ofte vanskelige bosituasjoner, barn, eller annet som tar for mye av tiden.

Å byttepasse fungerer dårlig pga sambo er allergisk, men det er nok denne løsningen jeg heller mot bare at da må de vi allierer oss med ha lik rase eller tilsvarende allergivennlig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lengre pass med overnatting(er) tar min mor seg av, dagspass mine besteforeldre eller svigers. 

Hadde jeg ikke hatt familie eller venner jeg stolte helt på som hadde passet, hadde jeg heller ordnert privat pass enn standard kennel hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre :) Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da :P

Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...